Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

GENERALFORSAMLING OG FAGSEMINAR

Av Per Ole Sivertsen 
13.05.2017
 
Fagseminaret i forbindelse med generalforsamlingen til NBLF er i gang med pning av ordfreren i Flora kommune. Han nsket velkommen med informasjon om kommunen og omrdet.
-

Leder av NBLF innledet og takket for kretslaget for vel utfrt arbeid med forberedelse og tilrettelegging av arrangementet. Fagprogrammet et er spennende og faglig tidsriktig. Flere utstillere er p plass og vi ble oppfordret til beske dem flittig.

Frste foredragsholder ut var Elin Evjen fra KLP som snakket om Store brannskader og branner i kommunale utleieboliger. Innlegget ble innledet med presentasjon av KLP. Samarbeidsavtalen mellom KLP og NBLF ble presentert og brannforebyggende tiltak mot risikoutsatte grupper er spesielt vektlagt i avtalen. Kommunale utleieboliger og eldre hjemmeboende er omrder det nskes rette inn tiltak i forbindelse med avtalens punkt 5. Problemet har endret seg fra skolebranner til kommunale utleieboliger. Det er blitt frre skolebranner takket vre gode tiltak som ble iverksatt og n er fokus p det nye problemomrdet med mange branner i kommunale utleieboliger. Politikerne savnes og oppfordres til komme p banen og ta ansvar for f ned risikoen. KLP nsker hjelpe kundene til forbygge men ogs komme tilbake etter en skade. KLP har laget fagdager om kommunale utleieboliger som har vrt avholdt i flere kommuner. I den forbindelse er det utarbeidet et temahefte. Bry deg fr det brenner-prosjektet er et prosjekt et prosjekt sammen med Brannvernforeningen og har en egen FB-side. Det er brukt en del ressurser p Bjrnis med bl.a. anskaffelse av bde store og sm Bjrniser. Vi m gjensidig huske samarbeidsavtalen til f til felles tiltak rundt i kretslagene.

Pause

Neste tema var Tunnelsikkerhet med tre innlegg. Frst ut var Fylkesberedskapssjef i Sogn og Fjordane Haavard Stensvand. Vestlandet har mange og lange tunneler med lav DT. Evalueringer og erfaringer fra brannene i Gudvangentunnelen ble gjennomgtt. Funn som gr igjen er samvirke mellom fagsentralene, informasjonsdeling, kommandoplass for innsatslederne (ILKO) og dialog mellom ndetater og kommunene. Hvordan hndtere tunnelbrannen som ikke har vrt enn er lrdom fra brannene som har vrt noe som kan gi en god pekepinn p. Det er behov for se p ulike tiltak hvor dialog mellom partene er et ndvendig. velser med fokus p taktikk og prioritering i form tabletop-velser er viktig og nyttig. Neste ut er Regionveisjef i Statens vegvesen Helge Eidsnes. Som brannsjef i Bergen s var det ofte saker med drlig sikring av tunneler, men tiltak har vrt gjennomfrt og flere virker godt.  Det er mange grunner til bygge tunneler og flere er under planlegging ogs lange tunneler. Bru kan erstatte tunnel p enkelte steder men mange steder er tunnel eneste alternativ for sikre vegen. Det er mye forfall i eldre tunneler og det er kostbart og det tar tid oppgradere gamle. Kombinasjon med vegtunnel og jernbanetunnel parallelt sees det p slik at man kan bruke den ene som evakueringstunnel ved hendelser. Nye tunneler er ikke den store utfordringen med flere lp og mye god teknologi men de gamle med bare ett lp og manglende eller drlig teknologi er strre utfordringer. Brann i tunnel kan fre til storulykke med store konsekvenser, men statistikk viser at tunnel er sikker og et godt trafikksikringstiltak. Varsel om brann i tunnel br utlse de store styrkene og det br utalarmeres ogs de store brannvesene s fr man heller snu hvis det ikke er behov for dem. Tre tiltak: oppgradering, gjennomfre ytterligere sikringstiltak og brannvesen. Siste ut var fungerende avdelingsdirektr fra DSB Hans Kristian Madsen. Tunnelsikkerhet har mange utfordringer, mange og gamle tunneler, lange et-lps tunneler med stigning, lange innsatsveier, varierende kompetanse i brann- og redningsvesen og varierende grad av samhandling mellom tunneleier og brann- og redningsvesen. Det er tunneleier som har ansvaret for brannsikkerheten i tunnelene. Det er viktig ha en situasjonsbestemt innsats og kanskje m redningsinnsats g foran slokkeinnsats. DSB deler ut Gateway/Repeter-kasser til alle 66 som har skt om det. Erfaringer viser at bruke av Gateway/Repeter fungerer godt for etablere samband i tunneler som ikke har fast ndnettinstallasjon. Trening og velser er viktig for kunne hndtere en innsats i tunneler.

Tid for sprsml.

Lunsj.

Tid for presentasjon av utstillerne.

Pause.

S var det Arbeidstilsynet som snakket om et prosjekt Forebyggende eksponering av stv, gass og ryk (brannryk). Arbeidstilsynet har gjennomfrt 171 (24 fysiske og 147 per brev) tilsyn med flere kommunale og interkommunale brannvesen. Hensikten er f virksomhetene til jobbe forebyggende for redusere helsefarlige eksponeringer. Gjennomgang av tilsynene, regelverket som ligger til grunn, funnene og videre fremdrift.

Pause

Siste denne dagen er Brannmenn mot kreft som er en organisasjon og jobber for at kreftsykdom kommer inn under yrkesskadelovgivningen. Informasjon og holdningsendringer er noe av det organisasjonene jobber med. Brannyrke er et risikoyrke men informasjon og holdningsendringer hjelper p redusere risikoen. Det er flere bidragsytere som har gitt penger til forskning. Resultater fra en del studier viser sammenheng mellom brannyrket og feieryrket og kreft.  Det finnes flere eksponeringsveier ndedrett, munn og svelg og gjennom hud. Valg av type brennstoff i forbindelse med velser kan redusere risikoen. Arbeidsgiver og lederne m ta signalene.

Slutt for det faglige og om kvelden var det felles middag.

Dag 2 pnet med Hans Kr. Madsen fra DSB som snakket om ny dimensjoneringsforskrift og utdanning. Viktig sende inn Melding om brannvern for f oppdaterte tall fordi det er tallene som legges til grunn for fremtidens organisering. Tall fra BRIS viser at helseoppdrag er dominerende. Vret styrer ogs aktiviteten til brannvesene. Brannlftet til Gjensidigestiftelsen gir mulighet til forsterke tiltak som informasjon/forebyggende/FoU. DSB er med bidra til bruk av 30 millioner. Teknologi er driver for endringer. Brannstudien var en god prosess og viste behov for endring av dimensjoneringsforskriften. DSB fikk oppdrag til dette arbeidet og arbeidet er godt i gang. Det er 3 arbeidsgrupper som jobber med ny forskrift. Det har vrt eksterne utredninger som har bidratt inn i forskriftsarbeidet. Noen konturer hvordan fremtiden kan bli ble presentert. Det er fortsatt mulig komme med innspill. Endring av ny utdanning er i gang og planen er at oppstart med ny fagskole skal vre hsten 2019.

Pause.

Det ble bare ett innslag fra studieturer og det ble innlegg fra studietur til Boise og Florida i USA. Tema er stort sett ELS som bygger p ICS fra USA. Rapport fra turen ligger p vre nettsider under RUU i menyen. ICS fungerer godt i USA, mens ELS i Norge har ikke ftt samme suksess. ICS er nasjonalt og standardisert. Det er viktig ha respekt for systemet. I rapporten er det flere anbefalinger for f ELS til virke i Norge. Det er mye bra hente fra ICS nr det gjelder opplring og bruk av ELS.

Pause.

Siste p fagprogrammet var direktr i NSO Knut Oscar Gilje og Hans Kr. Madsen fra DSB som snakket om hva industrivernet kan bidra med. Industrivernet er for at industrien skal ha en egenbeskyttelse.  Kravet til industrivern gjelder alle produksjonsbedrifter med mer enn 40 ansatte. Industrien kan ha mange ukjente forhold/farer. Det er mange fagomrder for industrivern som industrivernet er spesialisert p innen sin egen industribedrift. Det er ca. 1000 hendelser per r hvor industrivernet har vrt i innsats og i de fleste av hendelsene har det betydd mye for utfallet. Det er flere aktrer som m samvirke i de ulike fasene i hendelsene og det er viktig at aktrene snakker sammen fr krisen inntreffer. Det finnes en samarbeidsordning med et ressurssenter for gjensidig assistanse. Det finnes mye utstyr og kompetanse i dette samarbeidet. Industrivernet redder liv og arbeidsplasser. Madsen kom med noen kommentarer. Det er viktig med alt som skjer fr hendelsen inntreffer slik at man er best rustet til en hendelse i industrien.

Mtelederen hadde  en god oppsummering.

Lunsj

Etter lunsjen ble generalforsamlingen avholdt og det kommer eget mtereferat fra dette under Mtereferat i menyen.

Siste aktivitet p programmet var festmiddag p Kalvg.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
23.05.2017, skrevet av Per Ole Sivertsen
Sjekker med arrangren som var Sogn og Fjordane brannbefalslag.
18.05.2017, skrevet av Henrik Trmborg
Takk for fyldig referat. Arbeidstilsynets prosjekt skulle vi gjerne hrt mer om. Er det kommet noen konklusjoner etter tilsynene som setter standarder for brann- og redningsvesen? Er Arbeidstilsynets presentasjon fra seminaret mulig dele med oss som ikke var til stede?
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann