|
I 2011 ga Kystverket ut en prosjektrapport «Helhetlig kompetansebygging for håndtering av akutt forurensning». I
punkt 3.2.2 Terminologi står det:
«En felles terminologi anses å ha stor betydning for felles
kompetansebygging og nasjonal samordning av beredskapen mot akutt forurensning.
Som en del av prosjektet er det derfor etablert en åpen, nettbasert
terminologidatabase, www.afterm.no. Formålet med databasen er å bidra til at
alle landets beredskapsaktører benytter en terminologi som er enhetlig, faglig korrekt
og i tråd med norske skriveregler. Kystverket er eier av databasen og ansvarlig
for drift og vedlikehold. Tilsvarende database ble for en del år siden etablert
av Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT), www.kbt.no. Fordi personell
innen kommunale brannvesen har sentrale roller både innen brannberedskap og
forurensningsberedskap, og fordi KBTs database oppleves som funksjonell og
brukervennlig, er afterm.no bygd over samme lest som kbt.no.
Det er viktig å sikre at innholdet i afterm.no er forankret i de
virksomhetene som har et ansvar innen norsk beredskap mot akutt forurensning.
Dette gjelder både og operativt ansvar og myndighetsansvar. For å oppnå best
mulig kvalitet på innholdet i databasen, er det også vesentlig at alle
relevante aktører bidrar aktivt, både i oppbyggingen og i framtidig drift og vedlikehold
av databasen. Det er derfor etablert en permanent arbeidsgruppe ledet av Kystverket
og med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges
brannskole, Norges brannbefalsforbund og Norsk Oljevernforening For Operatørselskap.
I tillegg er Språkrådet fast representert i arbeidsgruppa for å sikre den språklige
kvaliteten i arbeidet. Arbeidsgruppa skal forestå terminologiarbeidet knyttet
til databasen. Det anbefales at hver enkelt virksomhet som deltar dekker egne
kostnader i forbindelse med arbeidet i gruppa.
Arbeidet med oppbygging av databasen foregår ved at deltakerne i gruppa
fremmer forslag til termer og formulerer utkast til definisjoner, kommentarer
og annen relevant informasjon som foreslås lagt inn i basen. Forslagene
diskuteres i plenum på arbeidsgruppas møter.
Målet er å komme fram til enhetlige begreper med nødvendig
tilleggsinformasjon, som så legges inn i databasen som godkjente termer. Mellom
møtene har deltakerne i arbeidsgruppa ansvar for oppgaver som innhenting av
informasjon, utsjekking av begreper i egen organisasjon og lignende.
Arbeidsgruppa har hatt relativt hyppige møter i løpet av prosjektet.
Dette vil også være nødvendig så lenge databasen er under oppbygging. Når
arbeidet går over i en drifts- og vedlikeholdsfase, vil trolig et par samlinger
i året være tilstrekkelig.»
Databasen var
fremdeles under oppbygging og å stoppe dette arbeidet nå er et stort tilbakeskritt.
Klarer ikke se hvordan Kystverket med dette skal klare å innfri sitt mandat for
Kystverkets arbeid for terminologi for akutt forurensning (TAF) som dem kom med
i april 2012. I innledningen i mandatet står det:
«Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap og
aksjoner mot akutt forurensning og samordner den private, kommunale og statlige
beredskapen i et nasjonalt system. På alle nivåer i beredskapen er enhetlig og
tydelig kommunikasjon vesentlig for et koordinert, robust og velfungerende
samarbeid. Dette er en forutsetning for effektiv utnyttelse av de samlede
ressursene ved håndtering av akutte forurensningssituasjoner. Det er derfor
viktig at alle som har en rolle i beredskapen benytter en felles, enhetlig
terminologi.
I St.meld. nr.25 (2007-2008) MÅL OG MENING er det overordnede
prinsippet at alle fagdepartementer må ta et språkpolitisk ansvar. Alle
departementene har dermed ansvar for å fremme er korrekt og velfungerende norsk
språk innenfor sine respektive fagområder. Dette ansvaret gjelder nødvendigvis
også underliggende etater.»
Er mandatet
bare en festtale? Hvordan skal man lykkes med å få til en felles, enhetlig terminologi
når den viktigste aktøren trekker seg ut? Skal man overlate dette fagspråket
til de andre aktørene eller skal man akseptere at ingen tar ansvar og at det
utvikles egne «stammespråk» innen hver etat?
På nettsiden til
ordlista står det:
«Bakgrunnen for etablering og drift av databasen er
Kystverkets ansvar og myndighet ved akutt forurensning. Kystverket skal påse at
ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige og tilstrekkelige
tiltak ved hendelser som medfører, eller kan medføre, akutt forurensning.
Kystverket skal i tillegg ivareta statens operative beredskap mot slik
forurensning. Videre skal Kystverket så vidt mulig sørge for at privat,
kommunal og statlig beredskap samordnes i et nasjonalt beredskapssystem.
Ut fra dette samordningsansvaret ser Kystverket det som svært viktig at alle
aktører med ansvar for håndtering av akutt forurensning samarbeider om
oppbygging og vedlikehold av kompetanse innen relevante fagområder og i den
forbindelse benytter en enhetlig terminologi. Vi oppfordrer derfor alle "beredskapsaktører"
til aktiv bruk av oppslagsverket!
Databasen er under utvikling og blir løpende supplert med nye faguttrykk. Om
nødvendig blir eksisterende begrepsdefinisjoner revidert.»
Det er et håp om at Kystverket vil snu i denne saken og
innse at ordlisten var langt fra ferdig. Det var så mange som 94 ord og uttrykk
som ikke var behandlet av arbeidsgruppen. I tillegg var det mye litteratur som
ikke var sjekket ut med tanke på å samle flere ord og uttrykk.
|
