Opp
gjennom tidene har det vært sagt mye og skrevet mye om nødmeldetjenesten. Litt
historie som har påvirket mitt syn er på sin plass for å klargjøre og begrunne
hvorfor jeg mener det jeg mener.
29.april
2004 kom det en rapport (Forenkling
og effektivisering av nødmeldetjenesten) som
finnes på regjeringen.no. Denne rapporten har flere anbefalinger og
anbefalingene når det gjelder organisering
13.1.
Antall nødnummer
Anbefaling: Det anbefales at
Norge innfører en ordning med 112 som eneste nødnummer, og at hver etat (brann,
politi og helse) i tillegg tilbyr publikum et landsdekkende femsifret
servicenummer til bruk ved andre henvendelser. Ved innføring av en slik ordning
bør det gjennomføres felles informasjonskampanjer for å sikre bred kjennskap
til numrene.
13.2.
Organisering av felles tjenester
Anbefaling: Hele eller deler
av nødmeldetjenestens oppgaver bør organiseres som en felles tjeneste for alle
tre nødetatene. Dette skal sikre en bedre samordning mellom etatene, økt fokus
på nødmeldetjenesten og en bedre ressursutnyttelse på tvers av etatene.
Praktisk løsning må utredes videre, og det anbefales å basere løsningen på
modeller som allerede er implementert i Danmark og Finland. Valg av løsning bør reflektere om
nødmeldetjenesten prinsipielt skal ha fokus på storulykker som krever stor
koordinering eller de mer daglige enkelthendelser.
13.3.
Organisatorisk tilknytning
Anbefaling: Nødmeldetjenesten
bør ha ett organisatorisk tilknytningspunkt. Dette skal sikre et felles
grensesnitt mot andre aktører, for eksempel redningssentralene, et felles
grensesnitt mot tekniske leverandører og teletilbydere, samt felles
kvalitetskrav og styringsparametere. Nødmeldetjenesten kan tilknyttes en av
nødetatene (som i Danmark) eller etableres som en ny enhet (som i Finland).
Mulighet for å konkurranseutsette tjenesten bør også vurderes. Organiseringen
bør sees i sammenheng med eventuell felles organisasjon for nytt digitalt
nødnett. Praktisk løsning må utredes videre etter at modell for organisering av
felles tjenester er valgt.
13.4.
Antall sentraler
Anbefaling: Det anbefales en
reduksjon i antall nødmeldesentraler fra dagens 91 sentraler. Basert på
erfaringer fra andre land synes det riktig antall innbyggere pr. sentral å være
minimum 500.000 for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv og sikker tjeneste.
Det anbefales at en slik reduksjon sees i sammenheng med anbefalingen om
etablering av felles nødmeldesentraler, slik at det maksimum blir i
størrelsesorden 10 nødmeldesentraler på landsbasis.
13.5.
Andre tiltak
Anbefaling: For å forbedre nødmeldetjenesten
anbefales det, som et tillegg til tidligere anbefalinger, en rekke tiltak som
ikke har tilknytning til organisasjonsform. Dette inkluderer tiltak knyttet til
måleparametre, språk, feilanrop/misbruk og teknisk sikkerhet.
På
bakgrunn av FENN-rapporten ble jeg og Nils-Erik Haagenrud sendt ut av NBLF på
en studietur til våre nordiske naboer for å se nærmere på hvordan dem
organiserte og drev tjenesten. Rapport fra turen finnes på nblf.no (Rapport
fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som
involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og
Danmark.) Denne turen ble senere viktig i NBLF sitt høringssvar på
FENN-rapporten.
I
2008 begynte en interdepartemental arbeidsgruppe sitt arbeid gitt av
Stortinget. Arbeidsgruppen skulle med utgangspunkt i FENN-rapporten og
høringsuttalelsene se på fremtidig organisering av nødmeldetjenesten med tanke
på felles nødsentraler og felles nødnummer.
112-rapporten
ble lagt frem 15.juni 2009 og den anbefalte blant annet:
12.7.
Økonomiske og administrative konsekvenser
En omlegging fra dagens
nødmeldetjeneste til en fremtidig ordning i tråd med arbeidsgruppens forslag
vil innebære en rekke konsekvenser av økonomisk og administrativ art.
Arbeidsgruppen har ikke hatt data til detaljert beregning av de økonomiske
konsekvensene. Beregningene må anses som overslagsberegninger som det hefter
usikkerhet ved. Effektiviseringspotensialet ved omlegging fra dagens 69
nødsentraler til en ordning med syv eller åtte 112-sentraler og politiets 27
operasjonssentraler, er imidlertid beregnet å være så stort at
omstillingskostnadene vil være dekket inn i løpet av få år dersom dagens
driftkostnader for nødmeldetjenesten legges til grunn. Etter dette vil
nødmeldetjenesten kunne drives med mindre kostnader enn i dag. I det videre
redegjøres for arbeidsgruppens overslagsberegninger.
Staten overtar ansvaret for
hele nødmeldetjenesten I dag er nødsentralene for brannvesenet et kommunalt
ansvar, mens sentralene for helse og politi er et statlig ansvar. Hver etat
finansierer sin del av nødmeldetjenesten. Det vil si at de samlede kostnader
dekkes av 430 kommuner, 27 politidistrikt og fire regionale helseforetak.
Arbeidsgruppen anbefaler at
det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan som overtar det samlede
ansvaret for nødmeldetjenesten og har ansvaret for alle de nye 112-sentralene,
jf kapittel12.4. Det innebærer også at staten overtar det økonomiske ansvaret
for tjenesten ved at denne finansieres over statsbudsjettet.
Kommunene Arbeidsgruppens
anbefaling innebærer at dagens 110-sentraler legges ned og at ansvaret for
mottak og håndtering av nødmeldinger til brannvesenet overtas av de nye
112-sentralene. Det vil si at oppgavene overføres fra kommunene til staten.
Arbeidsgruppen har orientert
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) om at det kan bli
fremmet forslag om å overføre ansvaret for nødmelde-tjenesten helt og fullt til
staten. Deres prinsipielle synspunkt i denne type saker ble fremholdt å være at
slike omlegginger skal være økonomisk nøytrale for kommunene.
Ved 110-sentralene er det i
dag ca. 290 årsverk, hvorav ca. 230 er operatører, jf. kapittel 5.1. Kommunenes
kostnader til drift av 110-sentralene beløper seg til ca. 230 mill. kroner,
hvorav 170 mill. kroner er lønnskostnader. Innrapporterte inntekter fra
automatiske brannalarmanlegg tilknyttet sentralene utgjør 90 mill. kroner. I
tillegg har enkelte av sentralene inntekter fra annen teknisk overvåking. Dette
utgjør i følge innrapporterte tall mellom 5 og 10 millioner kroner.
110-sentralene er delvis
organisert som interkommunale selskap (IKS) og delvis som en del av
brannvesenet der sentralen er lokalisert. En sentral er organisert som
aksjeselskap. Tilsettingsforholdet for den enkelte ansatte varierer på bakgrunn
av organisasjonsform.
En nedlegging av
110-sentralene vil innebære at kommunenes kostnader bortfaller. I en periode
etter nedlegging vil det imidlertid påløpe kostnader som følge av
overgangsordninger for de som har vært ansatt ved sentralene.
De inntekter som
110-sentralene har i forbindelse med mottak av automatiske brannalarmer fra
enkeltobjekter er knyttet til en tjeneste som både omfatter mottak av alarm og
respons fra brannvesenet. Responsen utgjør den klart mest kostnadstunge delen.
Denne vil fortsatt være et kommunalt ansvar. De nye 112-sentralene bør kun ha
et ansvar for å motta utløst alarm og iverksette tiltak i overensstemmelse med
en fastlagt prosedyre for det enkelte objekt. Inngåelse av en privatrettslig
avtale med eieren av det enkelte objekt og oppfølging av denne bør fortsatt
være opp til den enkelte kommune. Kommunene på sin side bør betale en årsavgift
til 112-sentralen for den tjeneste sentralen utfører med å motta og iverksette
tiltak ved mottak av automatiske brannalarmer.
NBLF
ga sitt høringssvar på
112-rapporten i oktober 2009
I
2010 fikk jeg og Eyvind Aakerman stipend fra RUU for en studietur til USA for å
se nærmere på hvordan nødmeldetjenesten der er organisert og drevet. Vår
anbefaling var:
Norge bør innføre ett felles
nødnummer og felles nødmeldesentral(er) forutsatt at de(n) blir riktig utstyrt
og bemannet.
Anbefalingen
ble utdypet i rapporten (RAPPORT
FRA STUDIETUR - NØDMELDETJENESTEN I USA).
I
2010 kom det også ut en masteroppgave (Samlokalisering
av nødmeldesentraler i Norge - En studie av faktorer som påvirker prosessene) og
den har noen forslag:
6.2
Vegen videre/forslag til videre studier
Forholdet stat–kommune i
nødmeldetjenesten er 110 kommunal, mens 112 og 113 er statlige. Flere av
intervjuobjektene fra 110 har ytret sterke ønsker om at hele nødmeldetjenesten
skulle vært statlig.
Så
vidt jeg vet så har det ikke vært gjennomført nye masterstudier på dette
temaet.
I
2010 var alle 11x-sentralene på plass i en samlokalisert sentral i Drammen og
noe helt nytt ble prøvd ut med at alle 3 nødetatene satt vegg-i-vegg og kunne
samhandle på en ny måte.
På
generalforsamlingen til NBLF ble strategidokumentet
til NBLF for perioden 2013-2017 vedtatt og punkt 1 omhandler Nødalarmering.
NBLF mener det er
samfunnsmessig viktig med færre og større fagsentraler som er samlokalisert med
politiets operasjonssentral og AMK.
I
2013 var jeg og Eyvind på ny studietur – denne gangen i England og Irland. Vi
endte opp med en rapport (RAPPORT
FRA STUDIETUR - NØDMELDETJENESTEN I ENGLAND OG IRLAND) med samme
konklusjon som etter turen til USA med et tillegg:
Dersom det ikke blir innført
felles nødmeldesentraler og felles nødnummer i Norge anbefales det at:
Antallet 110-sentraler
reduseres til 1 med 2-3 lokasjoner og med tilsvarende systemer som planlegges i
Irland.
I
2013 kom Politianalysen som anbefalte 6 politiregioner og da hadde det blitt 6
operasjonssentraler og 6 110-sentraler.
13.desember
2013 kom Brannstudien (Rapport
fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og
ressursbruk). Denne pekte på noen ytterligere behov:
16.
Endrings- og utredningsbehov
Arbeidsgruppen har i løpet av
arbeidet med Brannstudien identifisert en rekke endrings- og utredningsbehov.
Flere av tiltakene ligger utenfor mandatet. Temaene berører også ansvarsområder
til andre myndigheter og er derfor ikke drøftet og vurdert fullt ut. Likevel
mener arbeidsgruppen at dette er viktige temaer som må utredes ytterligere, og
som vil kunne utnytte de potensielle effektene ved valgt modell i enda større
grad.
16.1.
Nødalarmeringstjenesten, 110-sentralene, ett nødnummer og felles nødsentraler Arbeidsgruppen mener at så lenge
nødalarmeringstjenesten er tredelt som i dag, bør 110-sentralenes
nedslagsområde i størst mulig grad sammenholdes med de to andre nødetatenes
geografiske område for nødnumrene 112 eller 113. Det er viktig at fagkyndighet
fortsatt ligger til grunn for drift av 110-sentralene. Dersom 110-sentralene
skal følge politidistriktsgrensene, så kan som i dag én 110-sentral dekke flere
enn ett politidistrikt.
Alternativt kan en med
bakgrunn i at brann- og redningstjenesten nå utfører et betydelig antall
akuttmedisinske oppdrag på vegne av helsevesenet, og det faktum at disse
tjenestene synes å være sterkt økende, se for seg at 110-sentralenes
yttergrenser kan sammenholdes med ansvarsområdet til helsevesenets
AMK-sentraler. Ett av disse skisserte alternativene er nødvendig for å sikre
befolkningen et så likt og samkjørt nødalarmeringskonsept som mulig.
Dersom antallet
politidistrikter blir vesentlig færre, som foreslått i Politianalysen, mener
arbeidsgruppen at det må gjøres nye vurderinger knyttet til
110-regionaliseringen. Skulle det bli besluttet at det skal etableres seks
politidistrikter, mener arbeidsgruppen at det må utredes om driften av
nødalarmeringstjenesten knyttet til nødnummer 110 bør overføres til staten.
Bakgrunnen for dette er at en omfattende endring av politidistriktsgrensene vil
skape nye utfordringer for kommunene innen nødalarmeringstjenesten, og ny
usikkerhet for nødstilte og befolkningen for øvrig.
I
2014 kom DSB med en rapport
om fremtidig eierskap, forvaltning, drift og finansiering av nødnettutstyret
til de kommunale og interkommunale 110-sentralene.
Statlig
nødmeldetjeneste for brann
For det tilfellet at en
statlig eierskapsmodell blir valgt i henhold til anbefalingen ovenfor, er det
nødvendig å avgjøre innholdet i modellen og hvilket statlig organ som skal stå
for eierskapet. forvaltningen og driften.
Den foretrukne modellen vil
være en statlig nødmeldetjeneste for brann der staten tar ansvaret for driften
av tjenesten. tillegg til utstyret og opplæringen. (Dvs. fra kommunal til
statlig 110-tjeneste.) En slik modell vil gi en landsdekkende tjeneste der
befolkningen sikres et likeartet tilbud uavhengig av geografi og kommunal
økonomi. Det kan innføres en robust reserveløsning for alle
nødalarmeringssentralene for det tilfellet at en
110-sentrals funksjonalitet
blir utilgjengelig eller 110-sentralen av andre årsaker blir ute av stand til å
utføre sine oppgaver. Omorganiseringer kan foretas for å skape mer robuste
nødalarmeringssentraler for brann i henhold til samfunnets dynamiske krav til
tjenesten, herunder eventuelle samlokalisering med de øvrige nødetatene eller
innføring av andre fellesløsninger. Nasjonalt beredskapsperspektiv kan ivaretas
uten konflikter mellom statlig eid nødnettutstyr og kommunal drift. Brannfaglig
kunnskap på nødalameringssentralene er nødvendig uavhengig av statlig eller
kommunalt eierskap til utstyr og drift.
Aktuelle organer for en
statlig nødalarmeringstjeneste for brann er DNK eller DSB. DSB er nasjonal
brannmyndighet og den naturlige eieren av en statlig nødmeldetjeneste for
brann. DSB vil, dersom direktoratet får eierskapsansvaret, måtte organisere seg
annerledes enn i dag. DSB vil også måtte bli tilført tilstrekkelige midler til
å kunne utføre oppgaven, i det dagens ramme ikke gir rom for en slik utvidelse
av oppgaveporteføljen.
Et statlig eierskap av
nødmeldetjenesten for brann medfører også forvaltnings-, drifts- og
finansieringsansvar.
23.mai 2014 kom en
rapport fra en Bacheloroppgave (One emergency number, a study of advantages and
disadvantages). Det er
en studie om fordeler og ulemper knyttet til ett nødnummer, med fokus på Norge
og den pågående debatten om hvorvidt man skal endre nødmeldetjenesten fra
dagens tre forskjellige, til ett felles nødnummer.
6.
Conclusion
In my opinion, there are not any really good reasons
why one emergency number should not be the future for the Norwegian emergency
call service. One number is easier to remember, especially in a critical
situation. It gives the public a more streamlined and simpler service, and also
enables new possibilities for the emergency services to do their job better
with closer cooperation and coordination than before. Several incidents have
exposed the flaws of today's system, and these alone are significant enough to
result in changes as to how things are done. Or to put it in other words: The
system failed when we needed it most and lives were unacceptably lost.
Locating the emergency services together behind one
number would enable them to better handle large incidents and coordinate
between themselves. If done right, a new system can be even better than today.
We have seen several examples of how the emergency centrals fail to coordinate
their efforts during critical incidents. More focus on coordination instead of
collocation is brought up in defense of today's system. But all the bells and
whistles in the world does not make a difference when the operator at one of
the emergency centrals decides not to share information. This makes merging the
emergency centrals a good idea, as it shortens the distance between them both
physically and technically.
SAMLOK
i Drammen ble evaluert og i 2014 kom to rapporter – en sluttrapport (Anbefalinger - En forbedret norsk
nødmeldingstjeneste) og
en rapport (Raskere
og riktigere nødhjelp) fra NORUT som en følgeevaluering av «Pilot
Drammen». Disse to rapportene og erfaringene fra Drammen var viktige innspill
til Nærpolitireformen som ble
vedtatt 10.juni 2015. Denne reformen anbefaler samlokalisering av 11x-sentalene
i 12.4.3 Særlig om nødmeldingstjenesten – samlokalisering. Det endelige vedtaketbestemte at:
Brann- og redningsetatens
nødmeldingssentraler skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. De
nye sentralene skal klargjøres slik at helsetjenestens AMK-sentraler også kan
plasseres samme sted.
Etter
at stortinget vedtok at 110-sentralene skulle samlokaliseres (vegg-i-vegg) med
politiets 12 nye operasjonssentraler var det flere i vårt fagmiljø som fryktet
at dette var begynnelsen på statlig overtakelse av 110-tjenesten. Samtidig var
det flere som håpet at staten ville overta tjenesten.
På
Generalforsamlingen til NBLF i 2015 ble strategidokumentet
revidert og i avsnittet om Nødalarmering ble det tatt
med et punkt om:
d.
Eierskap og drift.
Uavhengig av hvem som eier og
drifter 110-sentralene så må staten ved DSB eller DNK sørge for at nødnettet
med terminaler og ICCS ivaretas og eies og driftes av staten. Når det gjelder
beslutningsstøtteverktøy må staten sørge for mest mulig likhet i sentralene.
Dette kan gjøres enten ved at staten legger føringer for kommunene på hva som
skal og må brukes, så kan sentralene utover det selv supplere med det som hver
enkelt sentral finner hensiktsmessig. Dersom staten også skal eie og drifte
sentralene må også staten ta ansvar for øvrig støtteverktøy som for eksempel
mottak av automatisk alarmer, Crash Recovery og annet som er nødvendig for en
effektiv drift av sentralene. Dersom staten skal eie og drifte 110-sentralene
så må staten overta sentralene før eventuell flytting (samlokalisering med
politiet) gjennomføres.
5.oktober 2015 la Politidirektoratet (POD) frem forslag til
administrasjonssteder og plassering av operasjonssentralene i de nye
politidistriktene, som et ledd i gjennomføringen av nærpolitireformen. Dagen
etter sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut varsel om
nye 110-regione basert på hva politiet hadde besluttet.
15.mars 2016 kom DSB med sitt endelige vedtak
på lokalisering av 110-sentralene. Det var som forventet de kommunene hvor politiet til slutt
bestemte seg for å ha sin operasjonssentral som fikk oppdraget med å etablere
en samlokalisert 110-sentral med politiet og med sammenfallende grenser.
I mellomtiden hadde alle 110-sentralene fått nytt system i
sentralene som var anskaffet som en del av nødnettleveransen. Det ene systemet
håndterer telefoni og samband (ICCS) og ble levert til samtlige 11x-sentraler
mens oppdragshåndteringsverktøyet (Vision) ble levert kun til 110-sentralene.
Begge disse «gavene» ble ganske dyre å drifte. I tillegg kom det
abonnementsutgifter på Tetra-terminaler til sentralene. I prinsippet eier DSB denne
leveransen, men det er kommunene som betaler alle utgiftene. Det kom også
ganske rigide føringer på hvordan dette skulle forvaltes.
NBLF hadde to temperaturmålinger som omhandler nødmeldetjeneste.
Det er viktig å være klar over at dette ikke «vitenskapelige» målinger men som
det står på nyheten om denne måleren:
Nå har også vi
fått en mulighet til å sjekke stemningen knyttet til aktuelle saker. Vi har
valgt å kalle den for Temperaturmåler og det er mest tenkt for moro skyld for å
sjekke «tempen» blant medlemmer. Resultatet av slike temperaturmålinger vil
ikke bli vektlagt mere enn det det er.
Det var inntrykk av at det var veldig mange av våre medlemmer
som var positiv til samlokalisering, men at det da bør gjelde alle 3 etatene.
På bakgrunn av denne antakelsen ble det laget en sjekk for å måle «tempen» på
saken og den forteller at antakelsen kanskje er rett.
Hva mener du om
samlokalisering av 11X-sentralene? |
 |
 |
|
Alle 3 bør samlokaliseres |
70,59% |
|
Ingen bør samlokaliseres |
20,26% |
|
110 og 112 bør samlokaliseres |
5,23% |
|
110 og 113 bør samlokaliseres |
3,92% |
|
Totalt 153 stemmer avgitt. |
Det var også ulike reaksjoner på dette med eierskap,
forvaltning, drift og finansiering av nødnettutstyret til de interkommunale 110-sentralene.
Antakelsen var at det kanskje kunne være ca. 50-50 mellom statlig og kommunalt.
Temperaturmålingen svinger mere mot statlig.
Hvilken
fremtidig eierskap, forvaltning, drift og finansiering av nødnettutstyret til
de kommunale og interkommunale 110-sentralene foretrekker
du? |
 |
 |
|
Alternativ 1 - Statlig modell |
70,49% |
|
Alternativ 3 - Kommunal modell |
18,03% |
|
Alternativ 2 - Delvis statlig og kommunal
modell. |
11,48% |
|
Totalt 122 stemmer avgitt. |
Det er kanskje ikke så rart at svaret ble som det ble siden
mange oppfatter det som at staten eier og kommunene betaler.
Selv om NBLF ikke har noen sterke meninger om hvem som eier og
driver så er NBLF opptatt av kostnadene og finansieringen av både nødnett og
nødmeldetjenesten.
For meg er historien slik at jeg har blitt mere tilhenger av at
staten og da gjerne ved DSB overtar 110-tjenesten. Jeg ser ingen ulemper eller
gode grunner til at det ikke skal bli bra for alle parter dersom DSB overtar
all drift av 110-sentralene. Om de ansatte får lønn fra staten eller andre
spiller ikke så stor rolle og det betyr mindre etter man har flyttet ut av
brannstasjonen og blitt samlokalisert med politiet på politihuset. Jeg tror det
vil bli mye enklere å få til en enhetlig tjeneste med en driver som lager
felles systemer og som kan sørge for en forsvarlig drift også på tvers av
sentralene.
Jeg tror ikke det kommer felles nødnummer og/eller felles
sentraler i min levetid. Jeg tror heller ikke helse vil komme inn på
politihusene å samlokalisere seg. Med dagens organisering så må vi fortsette å
leve hver for oss med ulike eierskap og ulike varianter av drift. Med et
statlig eierskap av 110-tjenesten kunne man tenkt, anskaffet og gjennomført en
smartere nasjonal løsning for 110-tjenesten basert på ett felles system med
felles overlapp. I tillegg kunne man hatt en felles statlig finansiering av
tjenesten og ikke slik det er i dag hvor kostnadene og innbyggerbetalingen varierer
mye fra region til region alt ettersom hvor mange innbyggere man kan dele
regningen på. Det er mange brannvesen som betaler 110-regninga for kommunen og
som heller kunne hatt bruk for disse pengene til andre beredskapsmessige
tiltak. Jeg ser fordeler med at 110 og 112 blir samlokalisert og at det skjer alle
steder der politiet har operasjonssentral. For 110-sentralene og kommunene
hadde det nok vært bedre med 6 politiregioner som var anbefalt i politianalysen
og ikke 12 som det ble. Når det ble som det ble er jeg tilhenger av at 110-sentralene
samlokaliseres på alle 12 stedene selv om det koster mere. Dette fordi det er
noen fordeler for de nødstilte og innsatspersonellet å være samlokalisert i
enkelte tilfeller. Det beste hadde vært om også helse hadde vært samlokalisert.
Jeg forstår motstanden fra helse og tror helse vil forbli utenfor og heller
satse på å utvikle sin 113-tjeneste og AMK-sentralene. Det er noen argumenter
mot å samlokalisere 110 og 112 som at bruk av nødnett og felles talegrupper er
godt nok som samhandling, prat i døra ikke blir lydlogget, rigide
sikkerhetsregler for sentralene, mister nærhet til brannvesen, blir vanskelig å
rekruttere mm. Uansett så anser jeg vedtaket om samlokalisering som noe som er
kommet for å bli. Man må gjøre det beste ut av det og i den forbindelse kommer
også tanken om statlig drift. Staten bestemmer allikevel så mye om 110-tjenesten
og flere statlige bestemmelser kommer i forbindelse med samlokalisering og ny «dimensjoneringsforskrift».
I 2018 har 110-sentralene fått beskjed om at Vision må byttes ut
uten at det er klart hva som blir erstatningen eller hvordan anskaffelsen skal
foregå. Det eneste som er rimelig sikkert at det er kommunene som uansett må
betale på en eller annen måte selv om staten skal eie.
Jeg tror tiden er rett nå for å engasjere KS og kommunene i
spørsmålet om 110-tjenesten skal være kommunal eller statlig. Jeg vet at i
«min» region så er det stemning for statlig drift blant kommunene og de ansatte.
Jeg vil anse det som smart å utrede og evt. avklare dette raskt og helst før
anskaffelse av nytt oppdragshåndteringsverktøy. Jeg er overbevist om at statlig
drift av 110-tjenesten kommer en gang i fremtiden. 110-sentralene mister
etterhvert så mye kontakt med «sitt» brannvesen fra den tiden man var på
brannstasjonen at det ikke blir like naturlig å være kommunalt ansatt. Håper det
kommer en skikkelig debatt og utredning om eierskap, drift og forvaltning av
110-tjenesten.
Minner om at dette er mine synspunkter og
ikke NBLF sine.
|