Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

110-TJENESTEN NY LSNING, NYE MULIGHETER

Av Per Ole Sivertsen 
21.04.2019
 
Det er startet en prosess med anskaffe nytt oppdragshndteringsverkty til erstatning for dagens Vision i 110-sentralene og VisionBoss som brannvesene bruker. En nyanskaffelse pner muligheter for f et nytt og mere moderne og fremtidsrettet system.
-

Samtidig som 110-sentralene skal skifte ut sitt system skal ogs AMK og Politiet skifte ut sine, men det er egne prosesser innad i hver enkelt etat (helseforetakene og politidirektoratet). Det er litt synd at man ikke ved denne anledningen kunne samkjrt anskaffelsene bedre. Uansett hvordan dette blir s er det en mulighet for kommunene som drifter og betaler for 110-sentralene tenke nytt. Hvordan den nye anskaffelsen til 110-sentralene vil bli er ikke avklart, men det kan bli slik at kommunene kan velge fritt s lenge dem forholder seg til statlige krav til lsningen eller s kan man be DSB anskaffe en felles lsning som er lik for alle 110-sentralene. Uansett s m kommunene betale for nytt oppdragshndteringsverkty. Det at alle kommunene p en eller annen mte er involvert i 110-tjenesten gjr det noe mere komplisert enn for 112 og 113. 110-sentralene er i tillegg organisert og drevet veldig ulikt - det er vertskommuner, det er vertsbrannvesen, det er IKS-brannvesen som vertskap, det er IKS med kommunene i representantskapet, det er IKS med brannvesene i representantskapet og det er kommunalt foretak. I utgangspunktet er det kun 12 kommuner som har ftt i oppdrag fra DSB etablere 110-tjenesten i en fastsatt region. De andre kommunene i regionen er forpliktet til vre tilknyttet og betale sin andel av utgiftene. DSB skal ut p signingsferd for informere om denne anskaffelsen, noe som kan bli en utfordring med s mange ulike organisasjonsformer. Tenk hvor mye lettere, og sikkert ogs rimeligere, for kommunene det hadde vrt dersom 110-tjenesten hadde vrt statlig eid og drevet. Hvis alle 12 (14) 110-sentralene hadde tilhrt DSB s mttet DSB anskaffet ny lsning. Jeg fler meg trygg p at det da hadde blitt en ny moderne og robust lsning som hadde hatt et nasjonalt felles system. Etter ha deltatt p EENA-konferanser (European Emergency Number Association), s er i alle fall jeg blitt overbevist om at en felles nasjonal lsning hvor alle operatrene rundt om i 110-sentralene logger seg p og dermed fr sitt oppsett for sin region. Samtidig at det er dynamisk og enkelt for en sentral legge til flere roller og regioner.

I tillegg til det jeg har sett av lsninger og hrt p EENA-konferansen, har jeg ogs vrt p studieturer for se nrmere p ndmeldetjenesten i andre land. Jeg er ikke i tvil om at vi har en del hente ved lre av andre, bde nr det gjelder lsninger men ogs organiseringen. Norge har besluttet at vi ikke skal ha felles ndnummer, men beholde de tre vi har og at 110-sentralen skal samlokaliseres vegg-i-vegg med politiets operasjonssentral. Det er ogs ulike rapporter som har tatt til orde for statlig drift og eierskap av 110-tjenesten, men da m kommunene ville det og loven m endres. Jeg tror dette temaet vil bli aktualisert p nytt etter samlokaliseringen fordi det vil bli mere unaturlig med kommunal drift. Valg av et nytt felles nasjonalt system vil kunne gjre det enklere med statlig overtakelse. Uansett, statlig eller kommunalt, s vil et likt felles nasjonalt system fungere godt, og vil kunne gi innbyggerne bedre og raskere tjeneste, men vil ogs kunne gi noen flere fordeler knyttet til felles drift og felles opplring.

Som DSB skriver i sin rapport om fremtidig eierskap, forvaltning og drift:

Statlig ndmeldetjeneste for brann

For det tilfellet at en statlig eierskapsmodell blir valgt i henhold til anbefalingen ovenfor, er det ndvendig avgjre innholdet i modellen og hvilket statlig organ som skal st for eierskapet. forvaltningen og driften.

Den foretrukne modellen vil vre en statlig ndmeldetjeneste for brann der staten tar ansvaret for driften av tjenesten, i tillegg til utstyret og opplringen. (Dvs. fra kommunal til statlig 110-tjeneste.) En slik modell vil gi en landsdekkende tjeneste der befolkningen sikres et likeartet tilbud uavhengig av geografi og kommunal konomi. Det kan innfres en robust reservelsning for alle ndalarmeringssentralene for det tilfellet at en 110-sentrals funksjonalitet blir utilgjengelig eller 110-sentralen av andre rsaker blir ute av stand til utfre sine oppgaver. Omorganiseringer kan foretas for skape mer robuste nedalarmeringssentraler for brann i henhold til samfunnets dynamiske krav til tjenesten, herunder eventuelle samlokaliseringer med de vrige ndetatene eller innfring av andre felleslsninger. Nasjonalt beredskapsperspektiv kan ivaretas uten konflikter mellom statlig eid ndnettutstyr og kommunal drift. Brannfaglig kunnskap p ndalarmeringssentralene er ndvendig uavhengig av statlig eller kommunalt eierskap til utstyr og drift.

Videre i rapporten str det:

Anbefalt modell for eierskap, forvaltning og drift i prioritert rekkeflge:

 1. Statlig modell med en statlig ndmeldetjeneste for brann (dvs. statlig drift av 110-sentralen, i tillegg til statlig eierskap, forvaltning og drift av ndnettutstyret).

2. Delvis statlig og kommunal modell. Statlig eierskap, forvaltning og drift til kommunikasjonssentrallsningen (ICCS) og kommunalt eierskap, forvaltning og drift til oppdragshndteringsverktyet (Vision).

Finansieringsmodellen for det statlige eierskapet er finansiering over statsbudsjettet og brukerbetaling fra kommunene (dersom det ikke skjer endringer).

Denne modellen vil opprettholde dagens kommunale drift av selve 110-tjenesten.

3. Kommunal modell med kommunalt eierskap, forvaltning og drift av ndnettutstyret.

Jeg synes denne rapporten er veldig interessant og br leses. Min anbefaling er i denne omgang be DSB om anskaffe nytt oppdragshndteringsverkty som er felles og nasjonalt, og at innspill fra brukerne m vektlegges. Det er viktig sikre et system for fremtiden, holde nede kostnadene, srge for likhet i sentralene og mulighet for statlig overtakelse (hvis kommunene og staten nsker det). Viser ogs til tidligere innlegg som jeg skrev her p NBLF i fjor hst - Noen refleksjoner og tanker om organisering av 110-tjenesten. P sikt kanskje staten kan overta 110-tjenesten inkludert alle kostnadene p 300-400 millioner som kommunene/brannvesene heller kunne benyttet til noe annet. Dagens drift frer til store variasjoner av innbyggerbetalingen fra veldig lite til veldig mye alt etter som hvor mange innbyggere man har i 110-regionen og hvordan man sammenligner inntekter og utgifter mellom 110-sentralene.

Det er delte meninger om 110-tjenesten br fortsatt vre kommunalt eller om det br overfres til staten. Hper p debatt rundt om i brannvesene og kommunene om eierskap, drift og forvaltning av 110-tjenesten. Uansett driftsformen for 110-sentralene s br det som skal erstatte Vision og VisionBoss bli til det beste for samfunnet, innbyggerne, innsatsmannskapene og de ndstilte.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann