Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

FELLES OPERASJONSSENTRALER?

Av Guttorm Liebe 
04.03.2007
 
I Finland har de gjennomfrt den lsningen som vrt Justidepartement og DSB ser for seg i Norge. Erfaringene er ikke bare gode, - noe vi m lre av.
-

I 2003 2004 ble ndalarmeringen i Finland radikalt omorganisert. Ndsentralverket, som er en statlig eiet driftsorganisasjon ble etablert og 15 sentraler ble bygget. Konseptet er at de to hovedfunksjonene, - betjene ndnummer 112 og betjene de 3 ndetatene gjres i samme rom av n organisasjon. Unntatt fra dette er hendelser til sjs

I siste utredning om vr alarmeringsstruktur Forenkling og effektivisering av ndmeldetjenesten hsten 2004, nsker Justisdepartementet innfre samme konseptet i Norge, noe ogs DSB slutter seg til. Erfaringene fra Finland er det derfor meget viktig at vi lrer av.

I lpet av det nordiske mtet i bo i Finland i uke 9, fikk vi informasjon om hvordan dette fungerer, og stor var overraskelsen da det viste seg at brannvesenet fortsatt har sine egne sm kontrollrom, det vil si tilleggssentraler for betjene seg selv. I bo l 112-sentralen ca. 100 m fra brannvesenets egen tilleggsentral!!

Og dette til tross for at man i ndalarmeringssentralen har egne pulter og personell som skal flge opp hendelser nr primroperatren m slippe tak ihendelsen.

Erfaringene

En viktig positiv erfaring er at det er blitt kortere avstand mellom ndetatene/ innsatsstyrkene. VIRVE, som er det finske Ndnett ble innfrt samtidig, noe som med sikkerhet ogs har bidratt til dette. En annen positiv erfaring er at operatrene har bedre kompetranse enn tidligere.

Noen problemer har vrt

  • Problemer med data-verktyet (ELS)
  • Misnye blant de ansatte, som fler at ledelsen ikke er tilstede
  • Ansatte/ operatrer under stort press
  • Personer uten erfaring med utrykningsrutiner og ordninger mtte utarbeide dem (helse)

Mlinger viser at det tar nesten dobbelt s lang tid i gjennomsnitt betjene inngende samtaler til utrykningstyrken er alarmert. (Gjennomsnittstall fra bo: 69 s til 120 s ).

Politiets tradisjon med snakke mer og lengre med innringer enn det brannalarmsentraloperatrene gjr, er trolig n av rsakene.

Men viktigst er dog at brannvesenet blir drlig servet. Brannvesenet fr ikke de tjenester eller den kvaliteten p tjenestene som de har behov for. Dette er rsaken til at de regionale brannvesen har fortsatt med sine tilleggssentraler, som skal fungere som sttte til utrykningsstyrken og betjene brannvesenet ved hendelse.

Den fundamentale rsak til at det er misnyen med sentralene, kan vre at den nye, statlige 112-organisasjonen har hatt en nske om markere seg som en selvstendig organisasjon. Fokus er blitt mer p seg selv, enn oppgaven yte service til de 3 ndetatene.

Direktren i Ndsentralverket mtte forlate sin stilling i slutten av 2006 etter ha innehatt stillingen siden 2003, men problemene sitter med stor sannsynlighet dypere i organisasjonen enn bare helt p toppen.

Annen struktur hvis motsatt

I Finland gjennomfrte de kort tid etter etableringen av Ndsentralverket, en annen radikal endring. Brannvesenet ble regionalisert. N er det 22 brannvesen og kretsbrannsjefer i Finland. Brannsjef Jari Sainio i bo sier at det trolig ville blitt en annen ndsentralstruktur dersom regionaliseringen av brannvesenet hadde kommet frst.

Danmark og Sverige

Da SOS-alarmering ble etablert i Sverige midt p 80-tallet, ble ikke politiet med inn i sentralene. SOS-alarmering tar imot 112-ndnummeret, og i tilfeller politiet skal aksjonere, settes samtalen over til egne politioperasjonssentraler. rsaken til at politiets operasjonssentral ikke inngr i SOS-alarmering, er sannsynligvis at de ikke nsker blande sin hndtering av kriminell virksomhet med andre.

I Danmark betjenes 112-ndnummeret av politiets operasjonssentral. Ved branntilfelle sendes utrykningsalarm direkte til brannvesenet, men den videre hndtering overlates til brannvesenet selv, som har noe lignende som brannvesenet i Finland.

Lrdom

Ndalarmeringssentralene har 2 hovedfunksjoner, - betjene ndnummeret og betjene ndetatene. Det enkleste sprsmlet i denne sammenheng er nok hvem som skal betjene ndnummeret og om vi br fortsette med 3 ndnummere eller g over til bare 112.

Det er sprsmlet om sentralenes funksjoner som operasjonssentraler, som er kompleks. Dette sprsmlet ble ikke engang vurdert i nevnte utredning av JD hsten 2004. Det er p tide at vre sentrale myndigheter studerer dette, og vr anbefaling er at de foretar et dybdestudium. Problemstillingen er faktisk ganske kompleks! Og ikke minst, - vre sentrale myndigheter m hente erfaringer fra brukerne nr de besker Finland, ikke bare fra Innenriksministeriet og Ndsentralverket.

Videre br NBLF br sende et par representanter til Finland for et grundig studium, og analysere de grunnleggende rsakene til finnenes negative erfaringer.

For vrig er NBLFs hringsuttalelse til Forenkling og effektivisering av ndmeldetjenesten hsten 2004 fortsatt aktuell lesning: Du finner den her: http://www.nblf.no/notater/Ndmeldigssentraler04.pdf

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann