Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NOTAT ETTER NORDISK LEDERMTE

Av Ingar Gjesmoe 
06.03.2007
 
Nordisk ledermte ble avholdt i bo i Finland fra 28. februar til 2. mars. Fra Norge deltok Guttorm Liebe og Ingar Gjesmoe. I tillegg til det faglige ble det ogs tid til befaringer og sosiale tilstelninger. Guttorm Liebe ble tildelt det finske Ildskors nr. 70 (se egen nyhet).
-

Finland:

Brannsyn i smhus

Det ble orientert om at forholdet med brannsyn i smhus er et diskusjonstema i Finland. I dag gjennomfres brannsyn i de aller fleste kommunene hvert 10. r, men det er kommunene som selv bestemmer hyppigheten og det tolkes ulikt i kommunene.

 

Sammensling av kommuner

Finland ser mot Sverige. De ser at sammensling er for effektivisere.

 

Eldre brannmenn

Pensjonering av brannmenn er ogs et tema som finnene var opptatt av. I dag er pensjonsalderen 65 r. Sprsmlet blir da hvordan en kan sikre fysikken samt karriereveien. Et sprsml finnene har stilt seg, men enda ikke besvart er om konstabler skal utdannes til g tilsyn p sine eldre dager.

 

Eierstyring

Kommunene betaler for redningstjenesten, men staten setter kravene. Finnene opplyste at de var opptatt av at det er de som betaler som ogs m sette betingelsene. Alle brannvesen har egne styrer eller nemnder.

 

Nytt fra det finske forbundsstyret:

      Sikkerhetskort for sosial og helse

      Instruktrutdanning for varme arbeider. Her lager forbundet selve utdanningsprogrammet inklusiv instruktrutdanningen

      Ledelsesutdanning (for alle niver)

      Sikkerhetspriser er gitt til sosial og helse, undervisning, restauranter og hoteller samt til varehandel

      75 rs jubileum skal arrangeres i Helsingfors den 26. oktober 2007.

 

Ndsentraler i Finland

De 15 nye sentralene dekker alle redningsenhetene, bl.a. brann, politi og helse. Brannvesenet fler at sentralene forsinker utrykningene i forhold til de gamle sentralene, fordi det er s mange sprsml som skal stilles fr hendelsene videreformidles. Mange ansatte har politibakgrunn og det ble oppfattet som disse hadde en annen holdning til innringer enn det en med brannmannsbakgrunn har.

 

Ellers har sentralene hatt problemer med bemanning. Det er mange nyansatte med liten eller ingen kompetanse fordi ansatte i gamle kommunale sentraler ikke er villige til g over i et ansettelsesforhold i de statlige sentralene. Det konstateres imidlertid at forholdet bedrer seg. De ansatte fr n bedre og bedre kompetanse.

 

Forholdet til de statlige sentralene oppleves forskjellig av kommunene. Det er etablert egne samarbeidsgrupper som kommunene er fornyd med. De statlige sentralene har klare forpliktelser. De kommunene som ga utrykk for at de var fornyd opplyste at avstanden til myndighetene n var kortere og at det var en veldig fordel kunne f klarhet under utrykningene om hvilke enheter som rykker ut. Sentralene fungerte godt under storutrykninger, men under flere samtidighendelser har de erfart at de statlige sentralene har vanskelig tilfredsstille brannvesenet. Brannvesenet regner med at dette er tilsvarende for de andre redningsenhetene.

 

Det bemerkes at brannvesenets egne alarmsentraler ikke legges ned fordi brannvesenet flte det ndvendig opprettholde disse. I tillegg til at de har beholdt ansatte med kompetanse har de ogs en enkel finansiering ved hjelp av ulike alarmmottak. Dette kan vre en medvirkende rsak til at sentralene ikke nedlegges.

 

Danmark:

Overordnet styring

Tidligere var det offentlige i Danmark organisert veldig likt det styresettet vi har i Norge med stat, fylke og kommune. Danskene har n endret styresettet til kun 2 niver, stat og kommune, med unntak at syv regioner er etablert, men de steller kun med sykehus og transport. Antall kommuner er redusert til 1/3 av antallet fr 2007. Politiet er inndelt i 11 omrder.

 

Fra 1. september 2007 er det kommunene selv som skal bestemme nivet p bl.a. brannvesenet. Det er imidlertid et krav at brannvesenet skal dimensjoneres ut fra risiko. Det er utarbeidet en veiledning som forteller hvordan risikovurdering skal gjennomfres.

 

Fyrverkeri

Etter den voldsomme ulykken i Kolding  er lovgivningen flyttet fra beredskapsstyrelsen og over til de kommunale sikkerhetsstyrelsene. Anleggene tillates ikke lenger vre s store som tidligere. Det er klare krav til slokkeutstyr og slokkemidler bl.a. i containere. Danskene opplyste at hver gang det er gjort forsk p antenne fyrverkeri i containere hvor raketter samtidig er lagret, s masseeksploderer lageret. Ut fra erfaringene i Kolding er det n nedsatt en uhildet ulykkeskommisjon som skal ta for seg alle typer ulykker.

 

Ndsentraler

I Danmark planlegges det redusere antall 112 sentraler til kun 2. Disse er ment skal ta imot ndmeldinger samt formidle ndmeldinger.

 

rsmde

Danskene skal arrangere sitt rlige rsmde i Viborg den 22. til 24. august 2007. Alle nordiske land ble invitert til delta. Ny kommunestruktur i Danmark gjr at foreningen er spent p fremmte p rsmdet.

 

Terror ukjente stoffer

Brannvesenet br vurdere anskaffe seg muligheten til analysere ukjente stoffer. Brannvesenet kan innsats, men er ikke gode p analysere. Et godt eksempel til etterflgelse er Hamburg brannvesen som har en egen spesialtilhenger for analysering av ukjente stoffer.

 

Sverige:

Antall brannskoler

I dag er det fire brannskoler i Sverige, men mye tyder p at det i fremtiden kun blir to brannskoler. Dette har frt til kamp mellom skolene. Det er beregnet at en skole skal utdanne mannskap og befal mens den andre skal utdanne de som skal hndtere krise i kommunene.

 

Lovansvar

Lov om brannfarlige varer er kommunenes ansvar mens lov om eksplosiver er politiets ansvar men er

n foresltt over til kommunene. Dette vil kreve mye arbeid og ny utdanning.

 

Nye rykdykkerforskrifter

Det kreves en arbeidsleder, en rykdykkerleder og rykdykkere, og det br finnes en pumpemann.

Dette vil resultere i et lag p minimum 4 mann, mens kravet i dag har vrt minst 5 mann. De nye kravene blir svrt like de vi har i Norge. Helsekrav blir hvert r. Testen likner den norske.

 

Brannmannsutdanningen - SMO

SMO (skydd mot olykkor) har resultert i at mange kommuner har satt som krav at nyansatte skal ha utdanning fr de ansettes. Frste kull er n uteksaminert og resultatet synes bra. Det planlegges fjernundervisning og studieln innvilges. SMO tar to r. Utdanningen ellers er:

 
Kommunal krisehndtering                redningsledelse                       tilsyn

A                                                        A                                 A

B                                                        B                                 B

                                                                      C

A = formannsutdanning, B = mesterutdanning, C = overbefalsutdanning.

 

Kommunalt ansatte gr kursene som omtales over. SMO-elever kan ogs g inn p kursene. For eksempel kan de g p redningsledelse trinn A og deretter over p tilsyn trinn A. SMO-elever finansierer sin utdanning med studieln. Branningenirutdanning er mulig i Lund og i Lule.

 

Norge:

Utdanning

Fra norsk side nsker vi se p den svenske modellen fordi den er veldig lik den nye norske.

 

ICS

NBLF nsker organisere redningstjenesten etter ICS-modellen, men s langt har vi ikke ndd. Den nye organisasjonen blir bare en mindre justering av den gamle. Imidlertid er det klart at nr brannvesenet eier utrykningen, dvs. der liv og helse ikke str i fare,  blir store hendelser organisert lik den amerikanske modellen. Se bl.a. IUA.

 

Ny sivilforsvarslov

Ny lov er sendt p hring, men videre arbeid har stoppet opp. Fylkenes og fylkesmennenes rolle diskuteres. Forelpig beholdes fylkesnivet, og sammensling av kommuner diskuteres. Gjennomfring gr tregt, men interkommunale lsninger, for eksempel brannvesen som dekker flere kommuner ker.

 

Utrykningskjring

I Norge er det krav til sertifikat for utrykningskjring. I Finland er det ikke krav.

 

Boligsprinkeranlegg

Som et sikkerhetstiltak foreslr NBLF at det gis tilskudd til boligsprinkleranlegg for funksjonshemmede via trygdemidler.

 

Register

Det arbeides med prosjekt for f etablert et nasjonalt ressursregister. Direktoratet har anmodet NBLF om hjelp. Registeret er beregnet komme p plass i lpet av et par r.

 

Brannalarmanlegg i boliger til private vaktselskaper

NBLF spurte de vrige nordiske landene hvordan dette praktiseres. I Norge har det nemlig oppsttt en diskusjon fordi antall boliger som er tilknyttet vaktselskapenes innbrudds- og brannalarmer har kt betydelig den seinere tiden. Det er ikke plikt til rykke ut i Norge, men brannvesenet nsker det og vil av denne grunn ha en avtale enten med huseier eller med vaktselskapet. Flgende svarte:

- Sverige hndterer ikke boligalarmer som redningsoppdrag.

- Danmark hndterer ikke boligalarmer som redningsoppdrag. Brannvesenet rykker kun ut til lovplagte alarmanlegg.

 

Ndnett

NBLF orienterte om prosjektet som i Norge kalles ndnett. Prosjektet ligger under Justisdepartementet. Utstyr, opplring og kostnad ble gjennomgtt.

 

IT-ansvarlig

Guttorm Liebe oppfordret alle de nordiske landene til sende informasjon om hvem som er IT-ansvarlig i foreningene. I fremtiden br det vurderes om de ogs br delta p de nordiske ledermtene.

 

FEU-saker

-          6. til 9. september er tidspunktet for neste FEU-mte. Der blir det skifte av sekretr. Det ble videre diskutert hvorvidt FEU fungerer hensiktsmessig. Etter svenskenes oppfatning fr ikke medlemmene igjen det som investeres. Mange prosjekter igangsettes men svrt f er interessante for de svenske medlemmene. To mter i ret frer til mye reising, mye diskusjon, men lite effektivt og nyttig. Det ble pekt at nettsiden var viktig. Sverige konkluderte med at de ikke nsket melde seg ut, men deltakelse vil bli vurdert til hvert mte.

-          SafeHotels er ferdig. Opplringsvideo er produsert. Kontrollsystemet klassifiserer hotellene i forhold til brannsikkerhet. N er det kun ett niv som m tilfredsstilles for f diplom for god sikkerhet. Sprsmlet er hvem som skal gjre kontrollene og hvilke nordiske land som er interessert. Finland uttalte at de sammen med Norge nsker flge opp prosjektet. Danmark nsker ikke delta. Sverige nsket heller ikke delta aktivt. Kontrollen som skissert vil det kunne vre brannvernforeningen i Sverige som skal flge opp.

-          Sprkopplringsprosjektet for alarmoperatrer er ferdig i disse dager. Det er bra pedagogikk i prosjektet. Et sprsml blir om ytterligere sprk skal tas inn i prosjektet og om prosjektmidler kan bli innvilget. Gammel irsk og samisk er mulige sprk som kan resultere i at prosjektmidler nok en gang kan innvilges. NBLF tilbyr at Per Ole Sivertsen bidrar p den datatekniske siden. Etter kort drfting ble det bestemt at Sverige og Finland meget raskt vil bekrefte om de vil bli med p ny prosjektsknad

-          Nr det gjelder prosjekt om sprk og kystberedskap melder interesserte fra direkte til Sren Heidenreich, Hamburg

-          Forholdet til andre organisasjoner CTIF ble diskutert. Saken holdes varm.

 

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann