Hans Erik Andersen gir et meget godt svar tilbake til SBL på deres brev med forslag om ”å gå tilbake til gammel ordning”.

NBLF er den eneste instans som kan påta seg rollen å være brannvesenets talerør, og har derfor laget dette første utkastet til ”policy” i sakens anledning. Utkastet blir behandlet i NBLFs styremøte kommende torsdag, 19. april 2007. Synspunkter tas imot med takk.

Dette er utkastet:

Alle 110-sentraler skal ha fått et brev fra SBL angående vaktselskap og varsling av 110-sentraler.

Først bør bemerkes at brevet er sendt til feil adressat. Det er opp til brannsjefene i hver enkelt kommune/ sammenslutning hvilke utrykningsrutiner som skal gjelde. 110-sentralene skal følge brannsjefenes instrukser.

Dernest kan man undre seg over etterlysningen av avtaler. Jeg har oppfattet SBLs medlemsbedrifter, med unntak av G4S, at de så langt selv ikke har ønsket å bevege seg til forhandlingsbordet. Dette til tross for at de er invitert en rekke ganger og forslag til avtaletekst, - den samme som er inngått med G4S, behørig er presentert. I stedet for har noen av dem latt være å betale tilsendte fakturaer for unødige utrykninger, slik at forhandlingene vil finne sted i forliksrådet!

SBL foreslår at de kan gå tilbake til gammel rutine (vekterutrykning) under forutsetning at brannvesenet skal avgi en slags erklæring om at dette er fullt forsvarlig”. Hva som menes med ”fullt forsvarlig sies intet om. Vi tolker det dit hen at SBL gjør et åpent forsøk på å gjøre brannvesenet til en slags syndebukk som de kan skylde på, dersom rutinemessig vekterutrykning framfor brannvesenutrykning måtte medfører større skader.

SBLs medlemsbedrifter selger en tjeneste og inngår en avtale med sine kunder. Man kan undre seg over hvor kunden er i SBLs brev. Hva avtalen med kunden innholder er faktisk det mest styrende for valg av rutiner. Dersom kundens avtale inneholder eller kunden på annen måte er lovet brannvesen-utrykning, må dette selvsagt avtalefestes med brannvesenet, slik G4S har gjort i store deler av landet.

NBLFs policy

Undertegnede og NBLFs styret har siste uka forsøkt å samle synspunkter, slik at denne ”nyhet” på NBLFs hjemmeside skal kunne være et noenlunde omforent standpunkt i vårt fagmiljø.

110-sentralene oppfordres til å svare meget kort på SBLs brev, ved å henvise til at det er brannsjefene som bestemmer utrykningsrutinene innenfor eget område og en henvisning til denne ”nyheten”.

For øvrig er NBLFs syn i prikkpunkter disse:

• Faglig har et brannalarmanlegg i en bolig samme primærfunksjon som en røykvarsler, som er å varsle de tilstedeværende slik at de selv kan bringe seg i sikkerhet ved brann.
• Det er ikke og har aldri vært faglig mulig å ha som mål å redde liv i den boligen brannen har startet ved å overføre en brannalarm direkte til brannvesenet, - til det er en normal flammebrannutvikling regelrett for rask, uansett hvor nær en brannstasjonen boligen måtte befinne seg.
• Dette må kundene gjøres oppmerksom på.
• En raskest mulig alarmering av brannvesenet (fra en bolig) er med andre ord primært et verdisikringstiltak.
• Så vidt NBLF har forstått vår nasjonale brannfaglige myndighet, har ikke brannvesenet utrykningsplikt til varsel om utløst brannalarm eller røykvarsler. Lovmessig utrykningsplikt inntrer ikke før brannen/ branntilløpet er verifisert
• Det må bety at en ordning hvor vaktselskapet først kaller ut en vekter, av lovgiver anses å være "forsvarlig".
• Det er vaktselskapets eget valg om de vil sende et varsel videre eller ikke.
• 110-sentralene forholder seg til den inkomne meldingen, og de fleste brannvesen har gitt beskjed om at rutinen skal være at utrykningssignal skal sendes, når det kommer melding fra et vaktselskap om utløst brannalarm i en bolig.
• Brannvesenet rykker ut fordi de oppfatter meldingen å være en bestilling, fordi de mener at dette er moralsk riktig overfor publikum og fordi det kan være verdier å redde.
• Brannvesenet ønsker at det inngås avtale for å regulere forholdet i detalj, - blant annet krav til teknisk kvalitet, informasjon og tilgjengelighet skal avtalefestes. Bare på den måten kan kunden til vaktselskapet foreta sitt valg på riktig grunnlag.
• Redelighet overfor kunden er et nøkkelord, og under forutsetning av at kunden er informert om og forstår hva han kjøper, er en hvilken som helst ordning "forsvarlig".
• Kundene må kunne velge om de vil ha et alarmanlegg som "bare vekker dem" så de kan redde seg selv eller et alarmanlegg hvor du umiddelbart får brannutrykning.
• I de tilfeller kunden velger brannutrykning, må det respektive vaktselskapet ha inngått en privatrettslig avtale om dette.
• Fordelen med en avtale er at den forplikter 2 parter; vaktselskapet og brannvesenet, og er i tillegg avklarende og nyttig for kunden.
• De rutiner og ordninger brannvesenet rundt om i landet har overfor inkomne meldinger om utløst brannalarm fra et vaktselsskap uten avtale, er en nødvendighet for å ha en viss orden og for ikke å bli utnyttet.
• Vaktselskap uten avtale bør først og fremst gjøre sine kunder oppmerksom på det, og ved utløst alarm fra en bolig ved vekter”utrykning” selv verifisere evt. brann / branntilløp før 110-sentral alarmeres.