Møte om boligalarmanlegg Tønsberg 15. mai 2007
· Åpning ved Finn Mørk Andersen Ønsket velkommen og forklarte bakgrunnen for møtet, og mente det var på tide å samle partene for å finne en løsning.
· Innledning ved Hans Kr. Madsen
Forklarte roller og ansvar i forhold til brannlov og forskrifter.Leste opp brev fra DSB av 30.05.2006 med forklaringer.
· Korte innlegg ved:
o NBLF
Guttorm Liebe ba om bekreftelse fra DSB på at det ikke er utrykningsplikt til utløst brannalarm for å slippe å komme inn på dette temaet under møtet. Han fortsatte med å liste opp hva som var gjort i saken fra NBLF sin side. NBLF ønsket å oppnå like avtaler med alle vaktselskaper. Bakgrunnen for avtalen med G4S ble forklart samt litt historikk i saken ellers. Han avsluttet med å invitere vaktselskapene til forhandlingsbordet for å finne gode ordninger for kundene/innbyggerne.
o 110-forum
Jan Arve Edvardsen sa seg enig i NBLFs syn og forklarte 110-sentralenes rolle i saken.
o SBL
Direktør Petter Furulund forklarte sin organisasjons arbeidsområde, og bakgrunn for ønske om å arbeide fram en avtale. Han mente de var store problemer med å forhandle med hvert enkelt brannvesen og 110-sentraler pga. antallet. Juristen i SBL Henrik Bjørge gikk så igjennom tolkning av reglene rundt mottaksplikt, og refererte til brannloven. Han mente det var mange ting som må avklares på dette område.
o Vaktselskap
Jan Tore Larsen fra Vaktservice og Ole Sparingen fra Hafslund ville poengtere det positive ved at det installeres brannvarslingsanlegg i tusenvis av privathus. De mente mange av løsningene allerede hadde blitt nevn i møtet
o KS ved jurist Børge Benum
Mente det prinsipielle rundt utrykningsplikt var avklart og støttet synet til DSB i dette. Han mente at forhandlinger kunne gjennomføres av KS. Disse er ikke bindende, men blir såkalte mønsteravtaler som det enkelte brannvesen kan knytte seg til.
· Diskusjon
Liebe utfordret vaktselskapene til å påpeke feil eller mangler ved avtalen som er gjort med G4S.
SBL mente at måten G4S hadde forhandlet fram avtalen på var lite egnet til å samle vaktselskapene.
De mente også at G4S sin reklamekampanje var smakløs.
SBL hadde håpet at DSB kunne samordne forhandlinger om avtale.
Vaktselskapenes representanter fortalte at de var i mot abonnementsavgift (Vaktservice), men kunne være med på å dekke merutgifter ved utrykning.
De mente gebyr kun kunne ilegges hvis vaktselskapet var å klandre for den unødige utrykningen.
Finn Mørk Andersen mente vi burde kunne komme fram til et klima for forhandlinger.
Ragnar Kvennodd forklarte at de nå har avtale med et vaktselskap og ønsker lignende avtaler med de andre, men at de heller ikke var redd for å gå tilbake til tidligere ordninger hvis forhandlinger ikke fører fram.
Nils Erik Haagenrud forklarte klart og tydelig at det ønskes en avtale og at det ikke er noen som kan forhandle på vegne av Norske brannsjefer. Han ønsket KS sin invitt velkommen.
Madsen støttet også initiativet fra KS.
Anne Hjort synes det var synd hvis vi ikke klarte å få til avtale som regulerer dette.
Liebe forklarte grunnen til av avtalen ble forhandlet med kun et selskap, og mente det var kunden som måtte ta stilling til om brannesen skal rykke ut ved en utløst alarm eller ikke.
Henrik Bjørge SBL mente brannvesenet måtte avgjøre om det skulle rykkes ut eller ikke, dette pga. at 110-sentralen har en plikt til å motta varselet og formidle dette til brannvesenet. Brannvesenet må deretter vurdere om de skal rykke ut, ikke bare bestemme seg for å kjøre på alt og så sende regning.
Dilling roset resultatet av de forbedrede FG reglene for røykdetektorer som har kommet etter Nittedal-brannen og de bedringene i sikkerheten dette har ført til.
De siste konklusjonene som kom gjennom en replikkveksling var:
KS og SBL vil prøve å komme fram til en avtale som alle kan slutte seg til.
Brannvesenet/110-sentralene ønsker ikke å bli varslet på alarmer fra vaktselskaper de ikke har avtale med, med mindre det er en bekreftet brannmelding.
· Avslutning Mørk Andersen avsluttet med å ønske partene lykke til. Hans forslag til KS og SBL var at de først skulle ta et møte alene, hvor temaet skulle bergrenses til å drøfte og komme fram til den videre prosess uten å ta stilling til sakens substansielle innhold.
|