Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NBLF SITT HRINGSSVAR P UTDANNINGSREFORM FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN

Av Nils Erik Haagenrud 
12.12.2007
 
NBLF har sendt sitt svar p hringen til ny utdanningsreform for brann- og redningstjenesten. NBLF kunne nske at ogs deltids problematikken hadde vrt mer synligjort og tatt hnd om i reformen.
-

HRING - UTDANNINGSREFORM FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN

 

Det vises til brev datert 29.10.2007 angende rapport om Utdanningsreform for brann- og redningstjenesten hvor det bes om innspill p forslag i denne. Vedlagt flger Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) sine innspill til utdanningsreform for brann- og redningsvesen. For ordens skyld nevnes det at NBLF var representert i prosjektgruppen som utarbeidet rapporten. Det var p flere punkter dissens mellom NBLF og det som fremkommer i rapporten.

 

Innledning:

Den foresltte utdanningsreformen er en heltids grunnutdanning for heltidsmannskaper og det str fint lite om deltidsmannskaper i rapporten. Departementet nsker innspill p hvilke konsekvenser dette vil f for mannskaper i deltidsbrannvesen. NBLF mener at det her m vre en samordning av utdanningsreformen mellom heltids- og deltidsbrannvesen. Og det er flere omrder/grenseflater som m avklares, fr en utdanningsreform blir vedtatt, ikke bare rekrutteringssprsmlet.

 

Merknader er listet opp fortlpende og ihht departementets oppstilling.

 

Brannvesenets fremtidige oppgaver

De beskrevne oppgavene er langt p vei hva som br vre brannvesenets fremtidige oppgaver. Det br minst vre disse oppgavene som br vre dimensjonerende for heltidsbrannvesen. Vi ser det som helt ndvendig at utdanningsnivet for brann- og redningstjenesten heves bde mht fagomrder, faglig bredde og dybde, teoretisk bakgrunnskunnskap, praktisk opplring, sertifikater, kvalitet og utdanningslengde. I tillegg til de beskrevne oppgaver, i rapporten til brannvesenet i fremtiden, br ogs temaer som utredning og evaluering av taktisk innsats, beredskapsplanlegging og kompetanse innen samfunnssikkerhet vre med.

 

P sprsmlet om fremtidige oppgaver fortsatt skal vre dimensjonerende for bde heltids- og deltidsbrannvesen, m svaret bli 2 delt. For heltids ansatt ledelse i deltidsbrannvesenet m utdanningen ta hensyn til fremtidige oppgaver. Men for deltids m hovedfokus vre brannvern og primroppgavene. Dette kombinert med praktisk yrkeserfaring innen ulike yrker vil ogs i framtiden gjre deltidsbrannfolk helt uovertrufne i sin anvendelighet til en rekke oppgaver. rsaken til at en ikke m ha for store ambisjoner til spesialkompetanse innen alle deler av faget er at en ikke kan forvente f disponere nok av deltidspersonellets tid. Noe deltidsmannskaper gir tydelig uttrykk for

 

En pen utdanning

Rapportens anbefalinger mht en pen offentlig utdanning stttes. Dersom ikke utdanningsinstitusjonene skal utdanne atskillig flere enn det er behov for til brannvesenet vil det begrense ansettelsesmyndighetens muligheter for utvelgelse. En offentlig utdanning som skissert br frst og fremst bli bedre fordi utdanningens innhold og lengde kes, men ogs kapasiteten slik at arbeidsgiver har en reel mulighet for utvelgelse av arbeidstakere. Det er selvflgelig ogs jobbmuligheter for personer med denne typen utdanning i privat sektor.

 

Ved at det blir en pen utdanning vil det vre utdanningsinstitusjonen som legger fringer for hvilke personer som kan rekrutteres inn i brannvesen. Er utdanningsinstitusjonene bedre skikket til velge ut de riktige kandidatene enn kommunenes personalavdelinger og brannsjefer?

 

Vi er imidlertid meget bekymret for rekruttering av heltidsmannskaper dersom all utdanning, som ikke er praksis, legges til Tjeldsund.

 

I flge personer som har deltatt i prosjektgruppen er ikke utdanningen tiltenkt deltidsbrannmannskaper. Derimot m ledere og heltidsansatte i deltidsbrannvesen ogs rekrutters fra denne utdanningen i framtida. Hvilke konsekvenser det vil ha at en bare fr ledere som har ulik bakgrunn som de som de skal vre ledere for, kan i seg selv vre grunnlag for en studie. P lokalt niv vil en regne som sikkert at det vil ikke virke motiverende for den enkelte deltidsbrannmann at en ikke lengre kan ta en etatsutdanning og via den n helt til topps i organisasjonen. De fleste som rekrutteres inn som deltidsbrannfolk er etablerte bde i familielivet og yrkesmessig, men mange har likevel valgt ta kurser ved Norges brannskole for ha muligheter for en ny yrkeskarriere i voksen alder.

 

Utdanningsniv

Rapportens anbefalinger om fagskole som grunnutdanning for heltidsmannskaper stttes selv om dette er med p ke avstanden mellom heltids- og deltidsmannskaper, noe som er bekymringsfullt, da en vesentlig del av argumentasjonen er at heltids- og deltidsmannskaper, stort sett skal gjre de samme oppgavene. Utfordringene med f gitt deltidsmannskaper tilfredsstillende utdanningsniv m imidlertid ikke redusere utdanningsnivet for heltidsmannskaper. Det er og vil fortsatt vre heltidsmannskaper i vre strste byer og tettsteder hvor den strste del av vre innbyggere bor, hvor risiko for kompliserte innsatser er strst og hvor sannsynligheten for terrorhandlinger definitivt er strst.

 

Lederutdanning p hgskole-/universitetsniv stttes av samme grunn.

 

Bde grunn- og lederutdanningen m tilpasses det europeiske ECTS-systemet. Dette vil gir flere muligheter i forhold til annen videreutdanning innen ECTS-systeme.

 

Utdanningsinstitusjon

Det vurderes som fornuftig legge administrasjonen av den nye utdanningen for brann- og redningstjenesten til Norges brannskole. Det vil neppe vre rekrutteringsfremmende tilby ungdom halvannet til to rs opphold i Fjelldal. Dersom det er tanken, vil en anta at andelen nyutdannede brannfolk vil ha en overvekt av personell fra nromdet Harstad/Narvik. Utdanningen br helt klart legges til et mer sentralt og attraktivt omrde som fra fr har et strekt og godt utdanningsmilj, for eksempel Troms, Trondheim, Bergen, Stavanger eller Oslo. Det vil ogs ha stor betydning for kunne rekruttere kvalifiserte lrerkrefter, hvilket skolen i Fjelldal har slitt med i alle r. Konsekvensene av statens feilinvesteringer i Fjelldal kan ikke vre avgjrende for hvor den nye utdanningen skal lokaliseres.

 

Vi er ogs bekymret for det teoretiske fagmiljet dersom all undervisning blir plassert i Tjeldsund. Vr erfaring med Norges brannskole er at de har et alt for lavt faglig, teoretisk niv med skremmende drlig kompetanse hos enkelte av faglrerne. Norges brannskole har ikke maktet rekruttere stabile og faglig dyktige nok lrekrefter. Brannskolen har heller ikke maktet knytte nrt, konstruktivt samarbeid mot vre andre nasjonale utdanningsinstitusjoner innen fagomrdet brann (NTNU, og Hgskolen Stord Haugesund). Det er derfor ikke fornuftig at teoriundervisningen blir lagt til Norges brannskole. Skal utdanningsreformen fungere, bde i forhold til skerne, men ogs i forhold til kompetansen til undervisningspersonellet, m undervisningen legges til en teknisk fagskole i nrheten av en av de strste byene i landet.

 

konomi

Rapportens anbefalinger om finansiering som blant annet er basert p at den enkelte student skal kunne ta opp studieln stttes. Ndvendige heving av heltidsbrannmannens kompetanse vil medfre kte kostnader. Det er bra at ikke alle disse kostnadene legges p kommunene. Ogs kommunene vil p sikt f strre utgifter i form av kte lnnskrav og studiepermisjoner for lederutdanning.

 

Utdanningen legger opp til at studentene skal bli ferdig utdannet som brannkonstabler/rykdykkere med ndvendig kompetanse for kjre utrykning med alle typer kjrety. Det vurderes som helt avgjrende at utdanningen blir komplett og at det enkelte brannvesen ikke m supplere med omfattende ekstern opplring som for eksempel sertifikat for utrykning, kjring av hydemateriell, kran og lignende. Kommunenes bidrag til finansiering m vre til lnn ikke ndvendig etterutdanning p grunniv fordi grunnutdanningen ikke er komplett.

 

 

 

Vennlig hilsen

 

_____________

Nils-Erik Haagenrud

Leder

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann