|
Rekord i antall omkomne
Det totale antallet omkomne i 2007 er også høyt. I 1986 omkom 78 mennesker i branner, - men trekker vi fra stor-brannen det året med 14 omkomne (hotell Caledonien, Kristiansand) må vi enda et år tidligere, til 1985 for å komme opp i 74 omkomne.
Historisk rekord
I følge DSBs oversikt over omkomne i branner har det for første gang i Norges historie omkommet flere kvinner enn menn i løpet av et år. Av 74 omkomne er det per skrivende stund registrert 32 menn, 35 kvinner og 7 barn. Den viktigste rekorden i 2007 var med andre ord ikke antallet omkomne, men at antallet kvinner overgår antall menn.
Likestilling er oppnådd
Mine tall går tilbake til 1983, og før det var ”sannheten” at ca. 2/3 av de om omkom i branner var eldre menn, som bodde alene, røykte på senga og ikke var edru.
Kan hende at det i tidligere tider var et og annet år antallet kvinner var høyere enn antallet menn som omkom i brann, men det er neppe trolig. Vi har med andre ord oppnådd likestilling på dette området i Norge. Dette kan vi selvsagt lage gode noen poeng ut av, men viktigere er nok at dette er et varsel om at våre myndigheter ikke har maktet eller villet erkjenne at denne skarpe endring ville måtte komme.
Det er på tide at vi gjør noe med den erkjennelsen, at vi ikke har tatt de brannfaglige konsekvensene av åpen omsorg. Kvinners gjennomsnittelige levealder er ca. 5 år lengre enn menns. Det betyr at det er atskillig flere eldre kvinner, som bor alene hjemme i lengre tid med sine ulike fysiske og psykiske handicap enn menn. Påbudet om røykvarsler i boliger har vært en suksess i Norge, men denne gruppen mennesker faller utenfor de som har nytte av røykvarsler, rett og slett fordi de er for trege til å komme seg ut av en brennende bolig i tide. Jeg tar det med andre ord for gitt at de fleste omkomne kvinnene er eldre, bor alene og har ulike former for funksjonshemning.
Boligsprinkler
Våre nasjonale myndigheter vet utmerket godt hvilke risikogrupper for å omkomme i brann vi har. Hvis vi virkelig vil ha antallet branndøde ned, må konkrete tiltak iversettes overfor disse. Mitt standpunkt er at det eneste tiltaket som kan iversettes uten dikkedarer og som vil komme til å fungere, er å utstyre boliger der det bor personer innenfor risikogruppene med boligsprinkleranlegg.
Når NBLF møter Justisministeren om kort tid, regner jeg derfor med at han nok en gang får høre at han kan bli husket for i alle fall én viktig ting i ”brann-Norge”:
Det var ministeren som sørget for å skyve de byråkratiske hindringene tilside, og fikset regelverket slik at boligsprinkleranlegg var et tiltak som ble trygdefinansiert på lik linje med inventar og utstyr når bolig for funksjonshemmet skal etableres.
Universell utforming – for hvem og for hva?
Mange tanker kan gjøres omkring begrepet ”universell utforming”. Min magefølelse er at våre nasjonale myndigheter misliker at noen tar opp spørsmål omkring riskoendringene overfor brann i den sammenheng. Nøyaktig det samme som vårt fagmiljø opplevde for snart 20 år siden. Jeg frykter med andre ord at vi om igjen kommer til å se samme feil bli begått, som da vi innførte ”åpen omsorg”. Til tross for mange, faglig grundige og konkrete advarsler fra vårt fagmiljø, ble brannrisikoen ved åpen omsorg undertrykket som problem. Det ser ut som vi er i ferd med å gjøre dette en gang til.
Dersom ”universell utforming” betyr at brannrisikoen skal være den samme for alle som det er lagt til rette for skal kunne komme seg inn i en bygning, står vi overfor en formidabel bygningsteknisk ufordring.
Dersom ”universell utforming” betyr at brannrisikoen skal være den samme i alle typer boliger for alle kategorier personer, er problemet atskillig enklere:
Boligsprinkler hos risikogruppene!
|
