PRESSEMELDING

Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) kom ikke til enighet om en mønsteravtale som regulerer forholdet mellom brannvesen/110-sentraler og private vaktselskaper, knyttet til utrykning ved utløst alarm i privatboliger hvor alarmen ikke er verifisert som brann. Hensikten med å få forhandlet frem en slik mønsteravtale var å gi brannvesen/110-sentraler og vaktselskap et felles utgangspunkt for inngåelse av avtale som regulerer partenes plikter og rettigheter, samt hva vaktselskapene skulle betale for brannvesenets/110-sentralens tjenester. NBLF har hatt juridisk bistand fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i forhandlingene med representanter fra flere av de største vaktselskapene i Norge.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i brev datert 30. mai 2006, slått fast at det ikke er lovhjemlet plikt for brannvesen å rykke ut når vaktselskap melder om brann som ikke er verifisert. Det sies videre i samme brev at brannvesen og vaktselskap skal inngå en privatrettslig avtale for å regulere forholdene knyttet til en slik tjeneste. NBLF har på vegne av landets brannvesen lagt stor vekt på at en avtale mellom brannvesen/110-sentraler og vaktselskap skal gi nødvendig forutsigbarhet for partene, og gjennom dette også til kundene i vaktselskapet.

Oppgavene til, og organiseringen av et brannvesen avhenger av mange faktorer. For å kunne opprettholde brannvesenets funksjon som samfunnets primære beredskapsressurs uavhengig av innbyggertall og risikobilde, er det nødvendig å vurdere hvilke arbeidsoppgaver og omfanget av disse et brannvesen kan utføre.

Drift av landets brannvesen/110-sentraler er en av flere kommunale oppgaver. Drift av vaktselskap som tilbyr kunder boligalarm i private boliger er ren forretningsvirksomhet. Private boligalarmer med overføring til et vaktselskap bør anses å være et godt brannforebyggende tiltak både for boligeieren og for samfunnet for øvrig. NBLF har på vegne av landets brannvesen/110-sentraler lagt vekt på at en avtale som medfører vaktselskapenes bruk av brannvesenets/110-sentralens tjenester, ikke skal føre til en ekstra belastning av kommunenes økonomi. Dette gjelder tilsvarende for andre ikke lovpålagte oppgaver brannvesen/110-sentraler utfører.

NBLF beklager at det ikke har blitt vist tilstrekkelig vilje til å komme frem til enighet om et grunnlag for en avtale som regulerer forholdet mellom brannvesen/110-sentraler og vaktselskapene i denne saken. NBLF har pekt på at vaktselskapenes kunder selv bør kunne foreta et valg hos sitt vaktselskap om de ønsker brannvesenets kontroll av alarmsted hvor alarm ikke er verifisert. Slike avtaler finnes dog mellom enkelte brannvesen/110-sentraler og vaktselskap hvor disse avtalene er inngått tidligere. NBLF mener at vaktselskap som ikke har inngått avtale med brannvesen/110-sentraler snarest bør gjøre sine kunder oppmerksom på dette forholdet.

Melding fra vaktselskap om alarm fra privatbolig som er utløst og ikke verifisert som brann, og hvor vaktselskapet ikke har avtale med brannvesen/110-sentral, vil etter dette ikke resultere i utrykning fra brannvesenet. I de tilfeller vaktselskapet bestiller tjenesten utført av brannvesenet/110-sentralen, vil det kun utføres etter at brannvesenets/110-sentralens kostnad for tjenesten er akseptert av vaktselskapet. Kostnaden vil variere og bestemmes ut fra vedtak om gebyrregulativ eller lignende fastsatt av virksomhetens styrende organ.

Kontaktperson: Nils-Erik Haagenrud på tlf. 90985642