|
Servicebedriftenes landsforbund (SBL) ga høsten 2006 advokatfirmaet Kvaale & Co. om å gjøre en utredning om ”Brannvesenets krav om gebyr ved falske alarmer”. I utredningen datert 6. desember 2006 summerer advokatfirmaet opp i pkt. 2, slik: ”Det er vår konklusjon at brannvesenet plikter å rykke ut ved alarmering fra vaktselskapene. …..”
Brannvesenet har overfor NHO Service (tidligere SBL) og overfor hvert enkelt vaktselskap forholdt seg til DSBs tolking av lovverket, og hevdet at brannvesenet ikke har å plikt til å rykke ut til slikt varsel med mindre brann eller branntilløp er verifisert.
Vaktselskapene har på sin side hevdet at brannvesenet har utrykningsplikt uavhengig av om brann/ branntilløp er verifisert. I forhandlingsmøter om avtale gjennomført i januar/v februar 2008 ble dette så vidt jeg kan erindre, hevdet. Sist gang undertegnede kan dokumentere at et vaktselskap har hevdet denne plikten, er i et varsel fra Securitas Direct as dat. 24. juni 2008 om at de ikke vil betale hele fakturabeløpet, der nevnte utredning fra advokatfirmaet Kvaale & co. fulgte som vedlegg.
Holdningsendring
NHO service ba om og fikk et møte med Justisdepartementet den 18. august 2008 om denne saken. I et brev sendt i forkant av dette møtet til Justisministeren ble utrykningsplikten til varsel om utløst brannalarm i bolig formidlet via privat vaktselskap ikke berørt.
Telemarksavisa hadde i uke 29 i sommer et par artikler omkring vaktselskapenes manglende vilje til å inngå avtaler. Som en oppfølger til dette, ble det en e-postveksling mellom undertegnede og informasjonssjefen i NHO Service, Bård Fiksdal.
Denne e-posting endte med at et par av mine spørsmål havnet hos og ble besvart av Johan Henrik Bjørge som er NHO Service sin jurist på dette område. Han skriver blant annet dette omkring mitt spørsmål om utrykningsplikt:
”Så svaret er at vi mener at brannvesenet ikke har en automatisk utrykningsplikt ved varslinger. Brannvesenet må imidlertid behandle varslingen på en forsvarlig måte, uavhengig av hvem som varsler (avtale eller ikke.)”
Varslingsplikt?
Det kan virke som om NHO Service flytter problemstillingen fra brannvesenets utrykningsplikt til at vaktselskapene har en slags varslingsplikt for innkomne brannalarmer fra egne kunder.
Det er derfor særs viktig at brannsjefene og 110-sentralene praktiserer den rutine at når det kommer inn et slikt varsel fra et vaktselskap uten avtale, avkreves en bestilling av utrykning på det vilkåret at dersom det viser seg å bli en unødig utrykning skal en standard pris for dette betales.
Et annet spørsmål som dukker opp dersom NHO Service opprettholder sin holdning om at vaktselskapene ikke bare har varslingsrett men en slags varslingsplikt, er om vi blir tvunget til å betrakte slike varsel som falsk alarm. Tross alt er det mer enn 0,9 i sannsynlighet for at det ikke varsles om brann. Altså mer enn 90 % sannsynlighet for at det er unødig alarm som blir meldt, og når dette gjøres rutinemessig med overlegg kan det kalles falsk alarm. Falsk alarm er straffbart etter straffelovens § 349.
|
