|
Etter brannsjefen kom ordfører Bjørn Tømmerdal og ønsket velkommen til Ålesund by. Selvsagt ble Ålesundbrannen i 1908 tatt frem i denne sammenheng. Han kunne heller ikke unngå å nevne ulykken som rammet byen i Fjelltunveien, og roste brannvesenet i den sammenheng.
Den faglige delen av programmet ble innledet ved at utstillerne fikk presentere sine produkter og tilbud.
”En sikrere kommune”
Ludwig Tejler fra Sørmlandskystens Redningstjeneste i Sverige (Nykøping) presenterte erfaringene fra arbeidet som er gjort i denne regionen bestående av 4 kommuner og 80 000 innbyggere.
Han la vekt på at de arbeidet med fokus på trygghet, altså ikke bare brannvern. De har et koordineringsansvar for dette i hele kommunen, hvor det legges vekt på et helhetlig perspektiv for samfunnssikkerhetsarbeide. Påpekte at det er viktig å tenke
· Proaktivt – tenke forebyggende tidlig, bl.a. i plansammenheng
· Preventivt – jobbe forebyggende med tiltak for å unngå ulykker og branner
· Beredskap – være beredt når det allikevel går galt.
De forsøker også å utnytte ansatte til å arbeide med flere typer oppgaver, bl.a. ved å opprette kombinasjonsstillinger mellom beredskap og forebyggende.
Ny plan- og bygningslov
Knut F. Rasmussen fra Kommunal og regional departementet gikk raskt gjennom endringene som kommer i ny Plan- og bygningslov.
I hovedsak blir prinsippene i loven videreført i forhold til saksbehandling, bla. ansvarsrett, kontroll, tilsyn osv. Det blir imidlertid gjort endringer som skal sørge for en bedre praktisering av intensjonen i lovverket.
Erkjennelse av at tilsyn ikke er prioritert i kommunene og at det er benyttet altfor lite uavhengig kontroll i byggesaker. Plikten for kommunene til å føre tilsyn blir forsterket, og det skal bli mye vanligere å kreve uavhengig kontroll i sakene.
Ellers fremholdt han at det pågår en revidering av forskriftsverket som vil utdype endringene som gjøres i loven.
Hvordan skal vi nå målgruppene?
Brannvesen Asker og Bærum ved Elisabeth Gripne Plomgren og Hanni Winsvold Petersen forsøkte å gi noen svar på dette spørsmålet.
De pekte på at informasjon er en lovpålagt oppgave og at det må fortas på en systematisk måte. Gjorde også oppmerksom på at det er i boligene vi har den store utfordringen, i og med at det er her folk omkommer og store verdier går tapt. Men det kanskje her det er størst utfordring med å nå frem med informasjon.
Informasjonsprosjektene involverer alle, både i forebyggende- og beredskapsavdelingen.
Informasjonsprosjektene er satt opp i et årshjul.
Av informasjonsprosjekter kan nevnes 5-åringene, julekalender, undervisning fjerde, femte – og sjetteklasse, tilbud om boligtilsyn etc. Barn er et åpenbart satsingsområde.
Var veldig opptatt av det bør samarbeides om informasjonsarbeid. Dette gir store fordeler.
Hvordan utnytte feierens kompetanse i det brannforebyggende arbeidet?
Avdelingsleder i Oslo brann- og redningsetat Nils Kristiansen gjorde sitt for å besvare dette spørsmålet.
Han begynte å se tilbake i historien, hvor det ble lagt vekt på feiing og en høy feiehyppighet, for eksempel lovpålagt 7 ganger i året.
Endret fyringsmønster, mer moderne ildsteder og at man kan konstatere at bygningsbranner begynner sjelden med pipebranner, har medført mindre behov for feiehyppighet.
Var opptatt av at feierens utdanning og kompetanse er mye mer en å kunne dra kosten. Det er potensial i feiervesen for å drive med forebyggende arbeid utover feiing. Nevnte spesielt prosjekter rettet mot boliger.
Presenterte prosjekt i Oslo hvor arbeidet er dreiet over fra feiing til tilsyn og informasjonsaktivitet. Fokus på systematisk HMS-tankegang, også i den utadrettede virksomheten.
Til slutt ble det fremmet et par synspunkter, som kanskje provoserte noen, ved at han mente at feiing ikke bør være en kommunal pålagt oppgave. Dette bør være en bestillingsoppgave. I tillegg mente han at det ikke bør være noen selvfølge at det å ta en feiermesterutdanning skal bety lederansvar.
Sikring av gamle bygårder
Daniel Johansen, også fra Oslo brann- og redningsetat, fortalte om prosjektet ”Brannsikker bygård”.
Problemstillingen er at disse ”1890-gårdene” har utvendig teglsteinsvegg og trekonstruksjoner innvendig. Mange branntekniske svakheter er avdekket i disse gårdene. Brannene kjennetegnes av rask brannspredning og vanskelig å rømme bl.a. grunnet ett trapperom med tretrapp.
De utgjør i dag den største risiko i Oslo, i forhold til tap av menneskeliv i brann.
Tiltak:
-
Brannteknisk oppgradering av rømningsvei kan betraktes som økonomisk og praktisk forsvarlig. Men det vasnkelig å brannsikre i forhold til bevaringsmessige interesser.
-
Det kan brannsikres ”tradisjonelt” med bl.a oppgradering av branncellebegrensende konstruksjoner (utskiftning av dører etc.).
-
Sprinkling er et annet sikringsalternativ som kan være aktuelt. Dette er å anbefale i forhold til bevaringsmessige hensyn.
Det er utarbeidet en sluttrapport for prosjektet som finnes på nettsiden til Oslo brannvesen.
Skoleprosjektet
Dagfinn Ratvik fra Gjensidige i Ålesund presenterte skoleprosjektet.
Den praktiske delen gjennomføres med et lite kar, hvor det benyttes propan til ildsetting. Elevene får slokke med skum, som forurenser lite. Alt dette er satt på en liten tilhenger.
Opplæringen av 6. trinnet gjøres med forberedelse på skolen, en teoretisk opplæring og praktisk del som gjennomføres av brannvesenet, samt hjemmelekse med sjekkliste som tas med tilbake til skolen.
Prosjektet gjennomføres gjennom en avtale mellom Gjensidige og NBLF sentralt med de enkelte lokale kretslag.
Statistikken for bygningsbranner i kommunene Lindås og Mæland, samt Bergen, er meget positiv for den perioden skoleprosjektet har blitt gjennomført. All nedgang kan kanskje ikke tilskrives skoleprosjektet, men det er god grunn til å tro at det har hatt stor betydning.
Community Fire Safety
Deputy fire chief Michael Hagen fra Merseyside Fire & Rescue Service
Han begynte foredraget med å presentere Liverpool og brannvesenet der. Området de dekker har ca. 1,5 mill innbyggere, med relativt høy kriminalitet og sosiale problemer. Beredskapsmessig har de 26 brannstasjoner, som gir meget god lav responstid ved branner og ulykker i regionen.
Tilbake i 1999 stilte de seg spørsmålet om hva som skulle til for å unngå dødsfall og skader i regionen. En refleksjon var at i 88% av alle dødsfall pga. brann var brannvesenet på plass innen 5 min. etter varsel. Altså var ikke svaret på spørsmålet å øke beredskapen, men å tenke forebyggende.
De introduserte sikkerhetssjekk i hjemmene, som skulle utføres av brannmenn ved stasjonene. Påpekte at en suksessfaktor er at det er ingen etat eller instans som har tilsvarende tillit, for å komme innenfor dørterskelen til folk. Hjemmesjekken foretas med en enkel sjekkliste, informasjon og oppsetting av gratis røykvarsler. I spesielle tilfeller blir annet forbyggende brannvernutstyr utplassert gratis, for eksempel brannsikre frityrkokere, slokkeanlegg, røykvarsler for hørselhemmede etc.
Hjemmesjekken blir administrert av et telefonsenter, hvor det både tas imot bestillinger og hvor de aktivt også tar kontakt for å få hjemmesjekk. De jobber risikobasert, ved å prioritere områder som de vet at det brenner mer enn andre steder. For å identifisere dette benyttes dataverktøy og flere databaser (levekårs- og markedsundersøkelser, brannstatistikk) som settes sammen. Var imidlertid klar på at brannvesenet allerede vet om disse ”problemområdene”, uten analyseverktøy.
Poengterte flere ganger at det forebyggende arbeidet ikke går ut over beredskapsarbeidet. Tvert imot satser de også sterkt på forbedring av beredskapen, bla. knyttet mot terrortrussel.
Det er tid til å ivareta begge områder på en god måte med de ressurser som brannvesenet har tilgjengelig. Nå vet alle brannmenn at det forebyggende arbeidet er en del av jobben, og de aksepterer dette fullt ut.
I tillegg har de etter hvert ansatt medarbeidere som har andre kunnskaper bl.a. rettet mot innvandrergrupper og døve.
Statistisk viser arbeidet resultater. De har gjennomført over 400 000 hjemmebesøk siden 1999, hvorav 103 000 i 2007. Antall skadde i brann har gått ned fra 366 i 1999 til 68 i 2007. Tilsvarende har dødsraten sunket fra 21 til 8 i 2007.
Konklusjonen er dermed helt klar på at denne satsingen nytter og de mener utvikling av det forebyggende arbeidet må rettes mot risikogrupper og de private hjem.
Gass i bolig, industri og transport
Naturgass Møre ved Olav Gamlem presenterte bruksområder og sikkerhetsaspektet ved bruk av gass, og spesielt naturgass (LNG). Poengterte at det er liten risiko ved bruk av naturgass og at den er svært miljøvennlig ved lekkasjer, i motsetning til olje eller bensin.
Viktig at utstyr og installasjoner gjøres med godkjente (merkede) produkter og av installatører som har dokumentert kompetanse.
Naturgassutstyr kan ikke benyttes til propan.
Gjennomgikk sikkerhetsregler i forhold til brann- og eksplosjon, samt førstehjelp.
Gasnor ved Torbjørn Samuelsson snakket om risiko representert ved transport.
Presenterte barrieretankegang ved å dele sikkerhetstankegangen i 3 deler, teknisk sikkerhet, operasjonell sikkerhet og beredskap.
Poengterte at risiko for BLEVE nærmest ikke er tema ved vakumisolerte tanker, som benyttes ved transporter av LNG.
Risikovurderinger foretas i forhold til mange faktorer, både tekniske og menneskelige.
Varsling og sikring er det viktigste ved hendelser.
Utviklingen av det forebyggende arbeidet – Hvor bør veien videre gå?
Bjørn Næs presenterte Bergen brannvesen og organisasjonen, som har ambisjon om å være et regionalt utviklings- og kompetansesenter.
Pekte på, som flere av foredragsholderne, at risikogruppen for å dø i brann er først og fremst hjemmeboende og at aldersgruppen eldre er overrepresentert.
- Mener at forbyggene aktiviteter må baseres på risiko og sårbarhet.
- Økt kvalitet på tilsyn i særskilte brannobjekt – bedre oppfølging av avvik
- Utvikling og innskjerping av tilsynet med brannvesenmålrettet informasjom
- Målrettet tiltak (risikogrupper, objekter, områder)
- Økt kvalitet på brannetterforskning.
- Større enheter (IKS, med mer)
- Funksjonsbasert regelverk (dim. Og forebyggende forskriften)
- Tilsyn i byggessaker → forebygging før bygget tas i bruk
- Samordning av tiltak (brann, helse el.)
DSB – visjoner, strategier og mål for det brannforebyggende arbeid i fremtiden
Kari Jensen gikk først inn på stortingsmelding om brannvern. Arbeidet har pågått i lang tid. Forventes i løpet av høsten 2008 (kanskje).
Visjon: Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar.
Visjonen står seg godt ennå.
Mål:
- Redusere antall branner
- Redusere antall døde
Trusselbildet er sammensatt, ikke bare brann. Det er også viktig å ha fokus på mange andre hendelser og ulykker
Fokuserte på eldre og pleietrengende hjemmeboende, brann og el., universiell utforming, ny plan- og bygningslov og opprettholde tilstrekkelig fokus på særskilte brannobjekter.
Forenkling og modernisering og større brukervennlighet av regelverket er et mål for DSB. Fra 30 til 11 forskrifter. Evaluering av forebyggende forskriften vil være en del av forenklingsprosjektet.
Forslaget er at forskriftsverket skal deles inn mot private, bedrifter og kommunenes plikter.
Kompetansekrav:
Stilte spørsmål om dagens kompetansekrav er fremtidsrettet nok. Kan vi benytte annen kompetanse i det forebyggende arbeidet? Lærer-, informasjon-, språkkompetanse etc.
Fremholdt poenget om partnerskap, som praktiseres i EU. Involvering av flere aktører, hvorav en offentlig, er et krav. Frihet, men resultatkrav. Alle vinner på samarbeid.
Nevnte brannvernuka, aksjon boligbrann, omsorgsprosjekt, Hallingdalsprosjektet, skoleprosjektet som eksempel på samarbeidsprosjekter/partnerskap som er fremtidsrettet.
Samarbeid er viktig for utvikling, både beredskapsmessig og forebyggende.
Pekte på at det er arbeidet godt på forebyggende område, hvor det er oppnådd gode resultater i de særskilte brannobjekter. Kan ikke hvile på laubærene, men vi må se fremover.
Påpekte fordelen med å bryte barrierene mellom forebyggende og beredskap.
Informasjonsarbeid vil være viktig fremtiden og dette må tilrettelegges.
Avslutning:
Brannsjef Geir Thorsen avsluttet konferansen med å takke for konferansen og alle som deltok, både deltagere, forelesere og arrangører.
Pekte på at den røde tråden i arrangementet var at ting endrer seg og at kundene (og risikogrupper) må stå i fokus i fremtiden.
Overlot deretter stafettpinnen for neste års forum til Hamar brannvesen.
|
