Torsdag 11.september samlet forventningsfulle medlemmer, ledsagere og en sponsor seg i Kirkenes – hele 16 i tallet. Bussturen over Storskog til Murmansk forløp greit i godt vær og med stadig stigende stemning.

Vel fremme i Murmansk ble følget innlosjert på hotell Polyarnie Zori. Allerede denne kvelden ble grunnlaget for resten av turen lagt med hyggelig samvær og god mat og drikke.

Fredagen var avsatt til fagseminar og årsmøte. Seminarene var interessante og hadde spennvidde fra brannfaglige utfordringer som ”Nytt sambandsreglement for brannvesenene” og ”Enhetlig innsatssystem EIS/ICS” via NBLF-relaterte foredrag om ”Eldreprosjektet”, ”Gjensidigestiftelsen” og ”Safe Hotel”.

Etter lunsj fortsatte foredragene med fremtidige utfordringer som følge av ”Olje- og gassaktivitet i Barentsregionen”, ”info om NOFO og IUA” og ”Øvelse Barents Protection”.

Samtlige foredrag skapte engasjement og debatter av det positive slaget. Tror spesielt at mange ble overrasket over foredraget ”Olje- og gassaktivitet i Barentsregionen”. Dette representerte mange nye og interessante vinklinger på Nord-Norges fremtid.

Selve årsmøtet var kort, konsist og preget av stabilitet og fremtidstro. En invitert gjest med peiling på slikt uttalte: ”korte årsmøter speiler veldrevne organisasjoner”. Et vellykket årsmøte ble behørig markert med god middag og hyggelig sosialt samvær.

Lørdagen var den spennende dagen med besøk på brannmuseet og den største brannstasjonen i Murmansk. Vi ble meget godt mottatt av direktøren for museet – tidligere avdelingssjef i brannvesenet. Han ledet oss gjennom en reise som startet i 1916 med grunnleggelsen av byen og gjennom revolusjon, den store fedrelandskrigen, sovjettid og like inn i den nye tid. Dette ble symbolisert ved at vi gikk direkte fra museet inn i en brannstasjon under oppussing. Museet hadde noen glimrende utførte utstillinger som skapte begeistring i gruppen. Ellers var museet i stor grad også innrettet mot forbyggende virksomhet ovenfor barn.

Brannstasjonen hadde en standard som er svært ulik det vi i Norge gjerne regner som akseptabel, men var som allerede nevn under restaurering. Det oppstod fort en god dialog med direktøren, som villig informerte og svarte på alt vi ønsket. Materiell ble fremvist og ivrig kommentert av ”tingglade” brannfolk. Russerne demonstrerte også her sans for praktiske løsninger med ”vinterklær” av filt på bla grenrørene for å hindre frostvansker. Ellers fikk vi vite at Russiske brannmenn har en høy sosial status og tjener alminnelig godt, brannsjefene tjener f.eks bedre enn leger og har i tillegg egen bil med sjåfør.

Etterpå var det sightseeing med innlagt lunsj. Om Murmansk kan man nevne at det Nordkalottens største by med hele 325000 innbyggere. Byen var egentlig kalt Romanov etter Tsarens navn. Dette ble raskt endret etter oktoberrevolusjonen i 1917 hvor nevnte tsar som kjent ble skutt av bolsjevikene. Det nye navnet Murmansk betyr faktisk nordmenn (murman=nordmann). Murmansk er en by med sterke kontraster men samtidig en by som tar godt i mot et stadig økende antall gjester.

Jubileumsmiddagen var en stilig affære med festpyntede deltagere og lokaler. Så vel mat som drikke var av høy kvalitet og aftenen ble krydret av hyggelige taler og anekdoter. Polar brannbefalslag leder helt siden starten ble fortjent hedret med gode ord og en mer håndfast erkjennelse, uten Per Ole Sivertsen`s utrettelige innsats ville ikke laget vært der det er i dag var det klare budskap. Under middagen ble det også lest opp en hyggelig hilsen fra NBLF`s leder Nils Erik Haagenrud. Etter den mer formelle middagen ble også denne dagen avsluttet med, ja den årvåkne leser har kanskje allerede registrert et mønster.

Reisens siste dag opprant som alle de andre med strålende vær men med kanskje ikke fullt så strålende Polarmedlemmer. En pølsepause på byens norske Statoilstasjon, litt humping på russiske landeveier og ikke lite jåssprat fikk fort formen på topp igjen. Etter en vellykket grensepassering var det en sammensveiset og fornøyd gjeng som atter var på norsk jord igjen.

Alt i alt var jubileumsturen til Murmansk en ubetinget suksess både på det faglige og sosiale plan. Skulle noe vært annerledes måtte det være at døgnet hadde flere timer, noe selv ikke Per Ole makter å få til.

De som har virkeliggjort jubileumsturen fortjener anerkjennelse, for fremtiden vil vi andre måtte måles opp mot deres prestasjon (å hoppe etter Wirkola).

Takk til alle som var med!