Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

DAGENS KONTROLLREGIME I BYGGESAKER ER ABSURD.

Av Guttorm Liebe 
22.09.2008
 
Ordningen med sentral godkjenning for ansvarsrett er verdils, fordi den verken ivaretar serisitet, kunnskap eller kvalitet. penbar feil prosjektering eller penbart manglende kunnskap, er ikke tilstrekkelig til at sentral godkjenning kan trekkes tilbake. Til det er den juridiske hjemmelen fravrende. BE har penbart ikke juridisk hjemmel til vurdere tekniske lsninger. Dagens kontrollregime mangler en instans som kan angi hva som er tilstrekkelig til oppn dagens forskriftsniv.
-

Bakgrunnen for denne artikkelen er prosjekteringsprosessen av Mla ungdomsskole i Skien. Saken gjelder den branntekniske prosjekteringene, der de to aktuelle firmaene er Pir II Arkitektkontor as i Trondheim og branntekniske rdgiver COWI AS ved Trondheimskontoret. Denne artikkel er en reaksjon p at Statens byggetekniske etat (BE) tydeligvis ikke har hjemmelgrunnlag til trekke tilbake Pir II Arkitektkontor as sin sentrale godkjenningen for ansvarsrett PRO og KPR.

Leseren br vite hva de prosjekterende p noen av stadiene i prosessen har skrevet, som en referanseramme til de pstander som framsettes seinere. Dette er noen sitater:

Prospektet bredbnd

Dette er beskrivelsen av skolen slik den ble sendt til arkitektkonkurransen, og var beslutningsgrunnlaget juryen hadde da dette prosjektet vant.

Blant annet flgende str om branntekniske forhold i prosjektbeskrivelsen, sitater (vre uthevninger):

Brannteknikk

Den planlagte skolen har tre tellende etasjer og kategoriseres i risikoklasse 3 og brannklasse 2. Bygget har en planlsning, utforming og materialvalg som gjr at de branntekniske kravene i Teknisk forskrift 1997 enkelt lar seg oppfylle uten installasjon av aktive sikkerhetstiltak (for eksempel sprinkleranlegg) som krever store investerings og driftskostnader. Byggets plassering i terrenget gjr ogs at rmningsforholdende blir meget gode fra alle plan.

Forholdene ligger godt til rette for utfre bygget iht. preakseptert lsningsforslag i REN (veiledning til teknisk forskrift) noe som medfrer forenklede prosjekteringskostnader. Brannteknisk prosjektering skal imidlertid gjres i tiltaksklasse 3 slik at det ved eventuelle fravik fra REN kan utfres alternative vurderinger for dokumentere at sikkerheten ved brann er ivaretatt.
.
Materialer
Robuste, slitesterke materialer som tler rff bruk.
Mye bruk av tre og (rimelige) naturmaterialer.
Isoflex (gjennomskinnelig) isolerende materiale. .

VVS
Dette sammen med byggets lay-out som gjr at sprinkling ikke er ndvendig, gir kostnadseffektive tekniske anlegg. .

Leseren br av samme grunn ogs vite flgende om de prosjekterte tekniske lsningene:

Materialvalg

Skolen har 3 baser og n flerbrukshall, den har en grunnflate p 2 885 m2 og er i 3 tellende etasjer. Blant annet flgende ytterveggskontruksjoner ble planlagt benyttet, beskrevet utenfra:

Flerbrukshallen
Blget glassfiber 1 mm lufting vindsperre av polyetylen/ polypropylen cellulosediacetat (Isoflex, Moniflex) 200 mm luft/ utlekting blget glassfiber 1 mm.
Totalt veggareal med denne konstruksjonen var mer enn 200 m2
 
Basene
Blget polycarbonat 1,5 mm lufting vindsperre av polyetylen/ polypropylen cellulosediacetat (Isolflex, Moniflex) 200 mm polycarbonat kanalplast 10 mm
Totalt veggareal med denne konstruksjonen, inkl. vindusflater og felter med glass, ca: 1475 m2

Kommentarer til materialene

Glassfiberplatene: Samme plater som benyttes til landbruksbygg, enkle takoverbygg osv, med de samme branntekniske egenskapene som glassfiber benyttet i for eksempel fritidsbter. Som kjent brenner glassfiber voldsomt.

Polycarbonat: Termoplast med en oksygenindeks som gjr at den virker tungt antennelig.

Polyetylen/ polypropylen: Termoplast av den vanligste typen. PE benyttes blant annet i breposer etc. Normal antennelighet.

Isoflex: Termoplast som finnes i 2 varianter. Umodifisert (MXA), som er normalt antennelig og modifisert (MXT) som er noe tyngre antennelig.

Termoplaster brenner som olje. De beskrevne veggene bestr utelukkende av brennbare plastmaterialer. Det er lett antenne ytterveggene utenfra. Nr de frst har tatt fyr, brenner de beskrevne ytterveggene fort og voldsomt, og skaper mye ryk.

Prosjektering

Disse konstruksjonene ble valgt av arkitekten. Arkitekten har, nr han skrev prospektet, enten ikke hatt kunnskap om at det valgte isolasjonsmaterialet var brennbart, eller ikke forsttt at brennbar isolasjon i utgangspunktet ikke er lovlig i bygningskonstruksjoner i Norge.

I tillegg beskriver han at den brennbare isolasjonen skal ha kledninger av termoplast p begge sider. Han kan da neppe ha forsttt hvordan termoplast brenner og heller ikke med hvilken hastighet en brann i slike konstruksjoner fr. Han har enten sett bort fra eller ikke forsttt at det er hele ytterveggskonstruksjonen som skal vre god nok (og ikke bare hver enkelt del brukt i annen sammenheng).

Det han burde ha forsttt, var sine manglende kunnskaper om plastmaterialer, og derfor i utgangspunktet underskt mer fr prospektet ble gjort ferdig.

Nr arkitekten nsker benytte slike materialer i et s stort omfang, skulle en brannteknisk analyselsning i utgangspunktet vrt benyttet, ikke en blandingslsning. Dette burde kunne forventes av arkitekter at de vet.

S stor brist i kunnskap er uakseptabelt, og ansvarsrett til kunne prosjektere bygg burde av den grunn ikke gis eller evt. trekkes tilbake nr den frst er gitt.

Dersom arkitekten har hatt kunnskaper om disse materialene og om gjeldende begrensinger i bruk av slike materialer, blir det nrmest lgn, nr denne ytterveggskonstruksjonen i prospektet framstilles slik, - sitat (vr uthevning):

Bygget har materialvalg som gjr at de branntekniske kravene i Teknisk forskrift 1997 enkelt lar seg oppfylle uten installasjon av aktive sikkerhetstiltak (for eksempel sprinkleranlegg).

Vi velger imidlertid tro at prosjekteringsfeilen skyldes kunnskapsmangel.

Omprosjektering

Byggherren oppdaget selv feilprosjekteringen, men frst nr store deler av ytterveggskonstruksjonene var montert ferdig. Byggherren valgte selv omprosjektere.

Leverandren

Leverandren av isolasjonsmaterialet, - Isoflex i Sverige, skriver til entreprenren 21. juni 2007 (mens omprosjekteringen pgr den), - sitat: Fr din informasjons skull kan vi konfirmera at ngra brandtekniska krav ej stllts p produkten frn arkitekten Pir II eller de bestillinger som erhllits frn ..

Relasjon til brannvernloven

Med hjemmel i brannvernloven ville brannsjefen i Skien ha stengt skolen umiddelbart p grunn av fare for liv og helse, dersom ytterveggskonstruksjonene var bygget slik som planlagt.

Byggesakssjefen reagerte

Skien kommunes byggesakssjef henvendte seg hsten 2007 til BE, og avslutter brevet slik:

Av denne grunn bes Statens byggtekniske etat vurdere:
1. om de foresltte lsninger ville tilfredsstille de brannkrav som flger av teknisk forskrift og brannloven, eventuelt andre bygningstekniske lsninger som er valgt i bygget
2. ansvarsretten til arkitekt og brannteknisk rdgiver

Sentral godkjenning for ansvarsrett

BE brukte ca. et halvt r p saksbehandlingen, og ga frst brannteknisk rdgiver et varsel om tilbaketrekking av sentral godkjenning. I skrivende stund str dette varselet ved lag, idet BE fr endelig standpunkt tas, skal avholde et tilsyn hos 6 av de strste branntekniske konsulentfirmaene i Norge, inkludert COWI AS.

I et brev datert 2. sept. 2008 til arkitektfirmaet Pir II Arkitektkontor as, skriver BE blant annet, - sitater:

COWI AS hadde ansvarsrett for den branntekniske prosjekteringen (PRO) med egenkontroll (KPR) i tiltaket. Dette foretakets ansvar har vrt tett knyttet til det arkitektfaglige ansvaret til Pir II Arkitektkontor AS, i forhold til brannsikkerheten ved valg av det konkrete isolasjonsmaterialet.

BE har ikke tatt stilling til det konkrete valg av isolasjonsmateriale i ytterveggene i Mla skole. BE har sett p om foretaket innehar et styringssystem som i tilstrekkelig grad oppfyller kravene til PRO/ KPR i GOF kap. II og om bruken av det har vrt tilstrekkelig til sikre oppfyllelse av krav stilt i plan- og bygningslovgivningen. .

I tiltaket Mla skole er det som nevnt ovenfor fra Skien kommunes side satt fokus p konkrete problemstillinger rundt valg av isolasjonsmateriale i skolens yttervegger. BE har valgt ikke g nrmere inn i denne problemstillingen og har ikke vurdert om dette har vrt et riktig valg eller ikke. .

Etter en vurdering av all dokumentasjon og gitte opplysninger har BE vurdert det slik at foretaket har et styringssystem som oppfyller krav i GOF 8 nr. 2 a og nr. 4 a. Foretaket har ogs etter BEs vurdering dokumentert ha benyttet disse rutinene i tilstrekkelig grad i tiltaket.

Foretaket har ogs redegjort nye for lpende kontakt med brannprosjekterende, COWI AS, under hele prosjektet. BE kan dermed ikke se at foretaket kan klandres for den mangelfulle og mangelfullt dokumenterte brannprosjekteringen da dette l under COWIs ansvarsrett. Det framstr for BE som om COWI har ftt den informasjonen som minimum kunne forvente gitt av Pir II.

BE konkluderer slik, - sitat:

Etter en helhetsvurdering avsluttes oppflgingen av foretaket da BE har funnet at det oppfyller krav til inneha sentral godkjenning.

Kontrollordningen til Pir II

Ikke begriper jeg hvordan et arkitektsfirmaets kontrollordning kan kalles tilfredsstillende, nr prospektet gir flgende beskrivelse av de valgte materialene, - sitat:

Bygget har materialvalg som gjr at de branntekniske kravene i Teknisk forskrift 1997 enkelt lar seg oppfylle uten installasjon av aktive sikkerhetstiltak (for eksempel sprinkleranlegg).

Brannteknisk rdgivers ansvar

BE har med all tydelighet gitt til kjenne at verken kunnskap eller fungerende kontrollordning om valg av materialer er ndvendig inneha for en arkitekt, dersom han bare srger for at problemstillingen blir videresendt til andre og kan dokumentere at han har gjort det.

Juridisk absurditet

BE har ganske sikkert rett i sine juridiske vurderinger i denne saken. Det vil si at vr sentrale bygningsmyndighet ikke har juridisk hjemmel til gjre annet enn de har konkludert med.
Denne saken er derfor den ultimate bekreftelse p at det er noe grunnleggende feil ved de juridiske bestemmelsene innenfor dagens kontrollregime i byggesaker.

Den sentrale tilsynsmyndigheten vr kan tydeligvis ikke:

  • Vurdere konstruksjoner eller lsninger
  • Vurdere den reelle kunnskapen til de involverte
  • Vurdere prosjekteringen i relasjon til sluttresultat

, men kun begrense seg til se p om kontrollsystemet er dokumentert bra nok.

I tillegg inneholder ikke dagens kontrollregime noen som helst form for virkelighetskontroll. Den lokale bygningsmyndigheten forusettes utelukkende gjre dokumentkontroll.

Sagt med andre ord om kravet til kontrollsystem:

Dersom papirarkene med underskrifter er i tilstrekkelig omfang og underskrevet, spiller det ingen rolle hva de inneholder eller hva resultatet blir!
Og, - det vre sentralt godkjent for ansvarsrett er ikke mer verdt enn st i et bransjeregister, eller telefonkatalogens Gule Sider.

Dagens kontrollordning i byggesaker burde skylles ned i toalettet, - ubrukt.

Tilleggskommentar:

Det offentlige som kjper av prosjekteringstjenester

Ekstra ille ute kommer det offentlige, som er underlagt Forskrift om offentlige anskaffelser.

Et vanlig kvalitetskriterium ved tilbuds- eller anbudsinnhenting p prosjektering, er at tilbyderne skal inneha sentral godkjenning for ansvarsrett. Det er i denne saken sltt ettertrykkelig fast at det inneha sentral godkjenning ikke er noe kvalitetskriterium. Riktignok fs sentral godkjenning p bakgrunn av formalkompetanse, men vi m nok erkjenne at dette ikke er det samme som ha kunnskap nok om det som i det aktuelle tilfelle skal prosjekteres. Det inneha sentral godkjenning innebrer ikke et bevis p at man har kunnskap nok.

Valg av tilbud eller anbud skal alltid begrunnes, likeledes hvorfor ikke billigste tilbud/ anbud er valgt bort. Kunnskap er selvsagt det aller viktigste inneha ved prosjektering.

Dersom betingelsen for velge bort et firma er manglende kunnskap, og denne beslutningen blir innklaget til KOFA, tillegges innkjperen (det offentlige) bevisbyrden. Det er neimen ikke lett bevise manglende kunnskap fr prosjekteringen starter.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann