Erfaringsoverføringsseminar - eldreprosjektet

Det er meget god oppslutning fra brannvesene/kommunene til eldreprosjektet.

Pr. i dag er det i overkant av 100 brannvesen/ kommuner, som har meldt seg på prosjektet. På selve seminaret var det over 70 deltakere fra kommunene. Hovedrammen var å dra veksler på andre som har kommet i gang med eldreprosjektet. I tillegg også ha fokus på suksesskriterier og nyere sikkerhetsprodukt.

NBLF har fått 2,7 millioner av Gjensidige stiftelsen som skal brukes til følgende tiltak:

Disse midler skal lokal Hjemmetjeneste kunne søke fra NBLF. En vesentlig betingelse som NBLF vil stille er at alle brukere i Hjemmetjenestens ansvarsområde skal omfattes av årlig, gratis brannsjekk. Pengene skal i hovedsak benyttes til innkjøp av batterier, røykvarslere og sjekklister. I tillegg vil det komme noen utgifter til møter med spesielt utvalgte ressurspersoner i de deltagende hjemmetjenester.

Resymé av Kiel-seminar - eldreprosjektet

24. november 2008

Innledning av seminaret

Nils-Erik Haagenrud, NBLF åpnet seminaret og ønsket alle velkommen om bord til to konstruktive dager. Nils-Erik informerte om viktigheten og gevinsten av å drive et slikt prosjekt i et samfunnsperspektiv. Han benyttet også anledningen til å gi honnør til Gjensidigestiftelsen som har bevilget 2,7 mill i støtte til prosjektet. Videre vart det presisert at samfunnsutviklingen er slik at stadig flere pleietrengende bor hjemme opp imot den demografiske utviklingen. Dagens situasjon er at 4 – 10 % av befolkningen er over 67 år. I år 2050 er tallet over 22 %. Dette gjenspeiler seg også i brannstatistikken og ikke minst i dødsbrannstatistikken.

Med på turen hadde vi med oss utstillere med relevante produkter for målgruppe. De presenterte seg i starten av seminaret. I tillegg vart det gjennomført en sikkerhetsgjennomgang av skipet v/Color Line sin sikkerhetsoffiser.

Osloprosjektet

Knut Viker, Gjensidige, hadde en gjennomgang av erfaringene med Osloprosjektet fra Gjensidige sitt ståsted. Og erfaringene derfra var entydige positive. Osloprosjektet går i korte trekk ut på at det er en forpliktende avtale mellom hjemmetjenesten og brannvesenet om oppgavefordelingen. Brannvesenet er ansvarlig for opplæringen av personer i hjemmetjenesten, slik at de blir i stand til å utføre sikkerhetssjekken på en forsvarlig måte. Og hjemmetjenesten skal stille med personer som skal ha opplæringen og utføre sikkerhetssjekken regelmessig (årlig). Erfaringene fra Osloprosjektet går på at det er viktig å:

Oppnevne en hovedansvarlig i eget brannvesen for opplæringen. Lurt å ta kontakt med lokal ledelse i pleie- og omsorgtjenesten evt politisk. Fortelle om dødsbrannrisikoen for hjemmetjenestens brukere. Og at risikoen kunne vært vesentlig redusert ved å gjennomføre sikkerhetssjekk i boenhetene. Presisere at en ikke trenger et særbesøk, men kombineres ordinære årlige kontaktmøter. Sørge for at personellet i hjemmetjenesten holdes faglig oppdatert. Hold gjerne årlige sammenkomster med faglig og sosialt innhold.

Det er også viktig å presisere at hjemmetjenesten ikke kan komme i noen form for ansvar grunnet feil rådgivning eller lignende. Dette er avklart med politijurist. Det er mye bedre å ha gjort noe basert på den kunnskap en har, eller ikke å gjøre noe.

Bruk gjerne politikere og media.

Håvard Bakken fra Oslo brann- og redningsetat (OBRE) orienterte hva brannvesenet sin rolle innebærer i forbindelse med opplæringsprogrammet. Han gikk også igjennom selve opplæringsprogrammet som OBRE bruker overfor hjemmetjenesten. En nyttig gjennomgang, der Håvard kom med gode tips til gjennomføringen.

Hva er hjemmetjenesten i Oslo sine erfaringer i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Anne Marit Rennemo og Bjørn Eriksen, fra hjemmetjenesten – bydel Østensjø fortalte om sine erfaringer. De gikk igjennom rutiner og opplevelser i forbindelse med innføring av eldreprosjektet og da spesielt med utførelse av brannsjekken fra ansatte. I tillegg til at alle ansatte sendes på kurs hos brannvesenet, oppnevner de en resursperson lokalt som går igjennom alle skjemaer som kommer inn.

Resursperson kontakter ansatt der brannsjekken oppdager at det har vært feil og mangler og sørger for at disse blir fulgt opp (for eksempel komfyrvakt etc).  Ansatte er veldig flinke til å følge opp tiltak fra brannsjekken i ettertid. De fleste syns det går greit å fylle ut skjemaet og de føler at de gjør en viktig jobb.

Brukernes reaksjoner er nesten ubetinget positive. De føler trygghet og de sier at de lærer om faren for brann og hva de selv kan gjøre for å unngå dette. Brukerne er også flink å følge opp punktene som blir avdekt i en brannsjekk.

Rutiner for å sikre årlig brannsjekk gjøres ved at de legger brannsjekken som et årlig tiltak i fagprogrammet til hjemmetjenesten. Da kommer det en påminnelse en gang i året når det er på tide med ny brannsjekk. Det er noen utfordringer med dette når en bruker er for eksempel innlagt eller lignende. Dette er det også laget rutine for i ettertid. Innlegget fra hjemmetjenesten var veldig engasjerende og de inspirerte tilhørerne i salen.

Kari Jensen, DSB, gratulerte forsamlingen med et landsdekkende initiativ fra grasrota. Hun snakket også om DSB sin satsing på brannsikkerhet for eldre og juridiske avklaringer i forhold til ansvar m.m. DSB har i mange år hatt fokus på omsorgsboliger, men ikke så mye fokus på pleietrengende personer som mottar hjemmebasert omsorg.

Dag 1 ble avrundet av Nils Erik Haagenrud, NBLF, samt at det ble forberedt for gruppearbeid til dag 2. Det ble delt inn i 8 grupper og gruppeoppgaven ble også presentert.  Første dagen ble avrundet kl 20.00.

25. november 2008

Dag 2, ble innledet med gruppearbeid med hovedspørsmål – hvordan kan vi gjøre dette i egen region? Det ble satt av 1 time til gruppearbeid. Gruppene ble forespeilet at de måtte presentere resultatet i plenum, med påfølgende diskusjoner.

Alle gruppene fikk samme spørsmål. Gjengir noen av svarene stikkordsmessig under aktuelle spørsmål.

Gruppeoppgaver:

1. Hvorfor skal vi prioritere omsorgstrengende?

Svar fra gruppe2: Etisk ansvar. Rød tråd fra vugge til grav. Lovbasert – rett til å bo trygt. Demografisk utvikling, ta tak nå!

2. Hvordan skal vi klare å få hjemmetjenesten til å ”bli med på laget”?

Svar fra gruppe 3: Presentere felles mål for ledere, politisk forankring. Prioritering.

3. Hvordan motivere ansatte og ledelse - hvordan forankre prosjektet lokalt?

Svar fra gruppe 4: Motivere og få synliggjort problemstillingen via media.

4. Hvordan skal vi gjennomføre prosjektet lokalt?

Svar fra gruppe 5: Få eierskap til prosjektet. Synliggjøre behovet. Skriftlige avtaler mellom aktørene (brannvesen, hjemmetjenesten, støttespillere).

5. Hvilke aktører har vi å ”spille på”?

Svar fra gruppe 6: Familie/pårørende, frivillighetssentralen, aktuelle tidsskrift, NAV, brannvesen, el-tilsyn, dagsenter/eldresenter, pensjonistforening, Røde kors.

6. Hvilke erfaringer har vi i egen etat er det barrierer/hindringer for å få gjennomført prosjektet?

Svar fra gruppe 7: Må ha gode ”salgsargumenter” for å få i gang nye prosjekt, stort arbeidspress i det daglige, for å få i gang nye prosjekt er en avhengig av politisk forankring.

Erfaringer fra andre kommuner/prosjekt:

Sandefjord kommune v/ Magne Johannessen, snakket om Sandefjord kommune sin satsning på brannsikkerhet for eldre. Og hva de hadde gjort i Sandefjord, og erfaringer fra brann i omsorgsbolig hadde installert vanntåkeanlegg.

Alle omsorgsboligene er plassert i risikoklasse 6 og utstyrt med vanntåkeanlegg i 190 leiligheter, til en kostnad på i underkant av 8 mill. Alle som arbeider i hjemmetjenesten har gjennomgått et dagskurs innen brannvern, arrangert av brannvesenet. Alle trygghetsalarmkunder har tilknyttet røykvarsler med direkte overføring til brannvesenet.

Det har vært brann i en av leilighetene som er utstyrt med vanntåkeanlegg. Vanntåkeanlegget slukket brannen før brannvesenet kom på stedet. Personen som bodde i leiligheten var ikke tilstedet under brannen. Det ble lite vannskader og leiligheten var beboelig etter få dager.

Halden kommune v/Eyvind Aakerman, snakket om erfaringene om strategien og prosessen for å få til en plan for brannsikkerheten til hjemmeboende med omsorgsbehov. I Halden har det vært en lang prosess for å komme dit de er i dag. Det hele startet med initiativ fra brannvesenet i 1996. Prosessen har gått frem og tilbake frem til i 2007, da ble planen vedtatt politisk, og forankret administrativt i pleie- og omsorg og brannvesenet. Arbeidet med å sette planen startet i 2008, og tiltak som trenger finansiering starter i 2009.

Praktiske erfaringer i prosessen viser at:

-         bruk av media virker

-         ansvarliggjøring av helsesektoren er avgjørende

-         sørge for å ha ”Generalene” på rett side

-         Fokus på tiltakenes HMS synergieffekt for ansatte

Karmøy kommune v/Onar Walland, snakket om erfaringene Karmøy kommune og Karmøy brann- og redningsvesen har gjort. Det hele startet i 2003 med kartlegging av brannsikkerheten i omsorgsboligene. Rådmannen tar initiativ til møte med berørte etater i 2004. I 2005 får 500 ansatte i institusjoner brannvernopplæring i regi av brannvesenet. I 2007 blir hjemmetjenesten et fokusområde. Det ble opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe (brann og hjemmetjenesten), med oppgaven at det skulle etableres tilbud om en forebyggende brannsikkerhetssjekk hjemme hos mottakere av hjemmetjenester. Resultatet vart at 440 ansatte i hjemmetjenesten fikk en grunnleggende brannvernopplæring, basert på opplegget til brannvernforeningen. Det ble også utarbeidet en sjekkliste, med en veileder og prosedyrer. Dette ble utarbeidet av pleie- og omsorg (viktig med tanke på eierforhold). I 2007 fikk 1000 personer tilbud om brannsjekken. 2/3 ønsket at hjemmetjenesten skulle gjennomføre sjekken. De resterende takket nei, ville gjøre det selv eller med hjelp av pårørende. Tiltakene ble godt mottatt i media. Prosjektet ble evaluert høsten 2008, med forslag om mindre endringer av prosjektet. De ønsker å prøve en del tekniske hjelpemidler (mobile vanntåkeanlegg m.m.).

Veien videre v/Nils Erik Haagenrud, rundet av seminaret med å snakke om veien videre og påpekte at det er viktig å holde trøkket oppe. Og oppfordret deltakerne i å søke på de midler som NBLF har fått tildelt fra Gjensidigefondet. Dra veksler på andre sine erfaringer, de er viktige. Nils-Erik ønsket alle lykke til med dette viktige arbeidet.