Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

TA KONSEKVENSER AV DE SISTE RENES DDSBRANNUTVIKLING!

Av Guttorm Liebe 
04.01.2009
 
Stortingsmelding om brann som er under utarbeidelse m ta innover seg at mange av de som dr i boligbranner ikke er i stand til kunne ta ansvaret for egens sikkerhet verken fr eller mens det brenner. Start med skape hjemmelsgrunnlag til kunne stille krav til innredning og inventar i boliger, og med lage en nyansert skala av ulike typer boliger. Hvis vi virkelig nsker redusere antall omkomne i branner.
-

Antall omkomne i 2007 var 74, hvorav flere kvinner enn menn for frste gang.

Antall omkomne i 2008 ble 84, inkludert 2 branner i flerleilighetshus med til sammen 13 omkomne.

 

Hvis mlet skal vre redusere antall branndde kraftig, - m det tas tak i risikogruppene. Dette er blitt gammel lrdom, og vi vet hvem de er.

De 2 strste brannene i 2008 var slett ingen overraskelse, og minner oss om srbarheten til flerleilighetshus., srlig de som opprinnelig ikke var bygget for flere boenheter eller de som vi kaller 1890-grder.

 

Opprinnelig filosofi

Det er fortsatt slik at det er i boliger man dr i brann. Det kan derfor vre p tide se p om den grunnleggende filosofi som ligger til  grunn for vr branntekniske regleverk fortsatt er riktig.

Utgangspunktet for regelverket var frst og fremst 2 forhold.

En bolig inneholdt en familie hvor man tok vare p hverandre. Du var selv ansvarlig for utfallet av dine egne handlinger og adferd og ingen skulle blande seg inn i hva som skjedde inne i boligen. Men din adferd og dine handlinger skulle ikke skade naboen.

Hvis det bodde fremmede i samme bygning, selv om rommene var sm, skulle boenhetene derfor skilles fra hverandre med branncellebegrensinger, slik som i overnattingssteder og institusjoner.

Dersom du befant deg et sted der andre har ansvaret skulle du ikke lide dersom den ansvarlige er uansvarlig.

 

For boligbygg betyr dette at det tradisjonelt ikke har vrt stilt krav til brannsikkerheten inne i boligen. Det stilles fortsatt ikke branntekniske krav til inventar og innredning. Det ble tidlig stilt krav til elektrisk utstyrs kvalitet, fordi dette er noe man kjpte av andre. Og ett antennelsesforbyggende tiltak ble ogs tidlig iverksatt, - muligheten til tukle med det elektriske anlegget selv.

 

Hvis boligen befant seg i et flerleilighetsbygg, var og er det slik at ved en brann som oppstr hos deg selv, skal ikke naboen lide. Det gir ganske strenge krav til branncellebegrensningen rundt en bolig.

 

Dette ble opprinnelig og blir fortsatt fulgt opp med krav til rmningsveg. Naboen skulle ha 2 muligheter til komme ut dersom brannen i din leilighet sperret en av rmningsvegene. I den sammenheng m minnes p at det egentlige kravet til 2 rmningsveger er fra det punkt du gr ut av dra til leiligheten (dersom du ikke har ordnet det p en annen og bedre mte).

 

Fordi vre myndigheter ikke var fornyd med utviklingen og dels fordi den teknologiske muligheten hadde kommet, brt vi denne filosofi med brannforebyggende forskrift i 1990. Da gikk myndighetene inn i vre boliger og stilte krav til varslingsmedium (rykvarsler) og slokkemiddel. (Dette prinsippet var for vrig ikke veldig noe nytt. Skien bys brannordning fra 1735 stilte krav til slokkemiddel i boliger. Men det var nok like mye myntet p at man skulle bruke dette ogs ved brann hos naboen og var en del av den totale brannberedskapen).

 

Det er i boliger folk dr i branner, og vi har 2 negative rekordr bak oss. En Stortingsmelding om brannvern er under utarbeidelse. Det er derfor p tide se p om denne gamle filosofien virkelig holder ml.

 

Hybler og internat 

Fra gammelt av har vi hatt et par avarter av boliger som det har vrt problematisk hndtere i forhold til regelverket. At en hybelleilighet skal vre egen branncelle er greit, men hva med en hybel. Fra gammelt av er forskjellen definert som at en hybelleilighet fungerer som en selvstendig enhet, mens en hybel er avhengig av boenheten den er i. For eksempel ved at den ikke har eget kjkken og ikke eget bad. Med andre ord inngr en hybel i boenheten og behver ikke vre egen branncelle.

Internater og fengsel er andre gamle problemstillinger.

 

Drep en gammel myte 

VG skriver p lederplass den 20. desember 2008. Uansett om regler og forskrifter strammes inn og kontroller foretas hyppigere, vil hovedansvaret fortsatt ligge hos den enkelte hos deg og meg.

I en artikkel i samme avis samme dag presiserer Norsk brannvern forening omtrent det samme.

 

Men er dette virkelig sant, i dag? Eller er det en, for de fleste av oss, behagelig myte?

De aller fleste som dr i brann dr i eget hjem. Men, i hvilken tilstand er de egentlig? Er de virkelig i stand til ta ansvaret fr det brenner og er de i stand til rmme bygningen ogs nr rykvarsleren fungerer prikkfritt?

De 2 brannene med flest omkomne i 2008, skjedde i flerleilighetshus. Var det de omkomnes ansvar i disse to tilfellene?

 

Samfunnsutviklingen har vrt slik siden forrige brannforebyggende offensiv (ca. 1990):

  • pen eldreomsorg er gjennomfrt
  • Institusjoner er erstattet med ulike typer vakt- og besksordninger i den enkeltes bolig
  • HVPU-reformen er gjennomfrt
  • Gamle bor lengre hjemme alene hos seg selv og nsker d der framfor p en institusjon
  • Vi har ftt et sant virvar av forskjellige nye typer boliger, s som omsorgsboliger, asylskerboliger, behandlingsboliger .
  • "Universell utforming" er et ml

Vi har vrt gjennom en periode med definisjonsakrobatikk, hvor utbygger var frenetisk opptatt av at det skulle hete bolig, fordi dette ble billigere ga statlige bidrag, fordi det var i henhold til reguleringsplanene, fordi dette var politisk korrekt og kanskje ogs fordi bolig var definert ulike i ulike regelverk, -  til tross for at de som skulle bo der ikke var i stand til ta vare p seg selv.

 

Vi trenger ingen flere underskelser for kunne sl fast mange (flertallet?) av de som dr i branner slett ikke var i stand til ta det branntekniske ansvaret eller i stand til ta vare p seg selv nr brann frst hadde brutt ut. Vi makter ikke redusere antallet omkone i branner hvis ikke dette erkjennes.

 

Skap hjemmelsgrunnlag 

Nr denne myten er fjernet er neste skritt skape hjemmelsgrunnlag for stille krav til innredninger, inventar, tekniske brannverntiltak osv. i alle typer boliger. Dette hjemmelsgrunnlaget m vre slik at det gis mulighet til stille nyanserte krav til det som er inne i en bolig og til de ulike typer boliger.

Juridiske ordninger (lover, forskrifter, regelverk etc.) er ikke naturlover, de er menneskeskapte og kan derfor gjres noe med. Det kreves bare vilje.

 

Nyansr definisjonene av bolig 

Srlig de siste 20 rene har gitt oss negative erfaringer med at det finnes for f og unyanserte definisjoner p boliger. I utgangspunktet fantes bare n definisjon p bolig, med ett regelverk. Neste niv var overnattingssteder og institusjoner (hotellbrannloven). Det er gjort noen halvhjertede forsk fra vre nasjonale myndigheter p tette igjen noen penbare mangler, - for eksempel veiledninger om asylmottak og omsorgsboliger. Men et skikkelig juridisk hjemmelgrunnlag mangler, og bolig finnes i for mange varianter til at de kommer innunder den opprinnelige tankegangen om hva en bolig er.

 

Branntekniske krav

Det at branntekniske krav i form av forskrifter og andre regler ikke hjelper, er ogs en myte. Norge l p verdenstoppen i verditap i branner fram til ca. 1990. Krafttaket som den gang ble gjort var regelverksbasert, og konkret dreide det seg om stille krav til automatiske slokkeanlegg i flere nringsbygg enn tidligere. Det hjalp!

Et annet eksempel er kravet til at kaffetraktere skal ha en ekstra sikring utover termostaten. Antallet branner med kaffetraker som rsak er dramatisk redusert.

 

Tilsvarende kan gjres for boliger, for eksempel slik:

         Det skal stilles tilsvarende krav som i England, til antennbarheten til trekk og stopp i mbler, senger og gardiner.

         Boliger i flere etasjer skal ha sammenkoplede rykvarslere eller bedre.

         Omsorgsboliger skal fullsprinkles.

         Eneboliger for personer som ikke kan ta vare p seg selv (krever en klar definisjon), skal boligsprinkles.

         Boliger for flerdiagnosepersoner, skal sprinkles eller boligsprinkles.

         Leilighetskomplekser med flere enn for eksempel 5 antall boenheter skal ha automatisk varslingsanlegg.

         Asylskerboliger skal ha automatiske brannalarmanlegg eller sprinkles.

         Hybelhus (krever en klarere definisjon) skal fullsprinkles.

 

Da brannforebyggendeforskriften av 1990 kom, fikk den en slags tilbakevirkende kraft. Det har vrt en suksess! Derfor m de nevnte branntekniske krav f tilbakevirkende kraft, - dog med en romslig gjennomfringsperiode.

 

Stortingsmelding om brannvern 

Denne lille analyse med forslag til tiltak er ment som er direkte innspill i arbeidet som pgr med Stortingsmeldingen. Hvis mlet er redusere antallet omkomne i branner, m slike tiltak som er skissert gjennomfreres. De fleste av de som omkommer i branner kan ikke ta til seg eller er ikke i stand til bruke den informasjonen som gis. Det m ogs erkjennes.

Det som kreves er derfor verken mer kunnskap, endret teknikk eller organisering. Det som kreves er mot, - mot til formulere s skarpt at myter tas livet av og praktiske brannverntiltak som monner blir iverksatt.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann