Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

DOMSPREMISSENE BLIR VIKTIGE I VAKTSELSKAPSAKEN

Av Guttorm Liebe 
14.03.2009
 
Etter ha endret argumentasjon gjennom denne saken, kan vaktselskapenes hovedargument etter 2 dagers Tingrettforhandlinger kokes ned til: Vaktselskap har ingen betalingsplikt nr brannvesenet rykker ut, fordi alle utrykninger brannvesenet foretar er ndvendige og derved faller inn under lovplagte oppgaver.
-

Man kan gjres seg mange refleksjoner etter ha hrt NHO Service og vaktselskapene Sector alarm as og Hafslund privat sikkerhet as, som Securitas direct as har kjpt opp etter at kommunene tok ut stevning, forklare seg og prosedere i Tingretten i to dager. De fleste av mine refleksjoner skal jeg hoppe over, og ei heller skal jeg dele ut karakteristikker av vr egen innsats, motpartens innlegg eller vitnenes.

 

Saken utviklet seg noe annerledes enn vi hadde regnet med, noe som er normalt. Motparten vr endte opp med satse alt p ett kort, og det er det jeg nsker formidle og prve skape innsikt i.

 

Pengesprsmlet

Saken som Tingretten skal ta stilling til er egentlig et sprsml om Skien og Fredrikstad kommuner har ftt rett oppgjr for tilsendte fakturaer for undige utrykninger ved varsel fra vaktselskapene Hafslund privat sikkerhet as og Sector alarm as om utlst rykdetektor i deres kunders boliger.

Vaktselskapene la bemerkelsesverdig lite vekt p dette sprsmlet under Tingrettsforhandlingene. Det er derfor ingen uenighet om belpsberegninger osv.

 

Betalingsplikten derimot, var selskapenes hovedanliggende. Og kort gjengitt mener de ikke ha betalingsplikt, fordi alle utrykninger brannvesenet foretar er ndvendige og derved faller innunder lovplagte oppgaver.

 

Argumentasjonsendring

Vaktselskapene har endret sin argumentasjon gjennom saken, fra den startet i slutten av 2006:

Frst ble psttt at brannvesenet har utrykningsplikt. Da dette viste seg nyttelst, ble det til at vaktselskapene har varslingsplikt. Nr dette heller ikke frte fram, er gjenstende argument blitt at brannvesenets vurderingsplikt medfrer at alle utrykninger som foretas er ndvendige i lovens forstand og dermed ikke kan faktureres.

 

Vaktselskapenes gjenstende argument

Under rettssaken ble det klart at det er enighet om flgende:

  • Slikt varsel regnes ikke som ndmelding ( ingen melding om verifisert brann)
  • Slikt varsel gir derfor ingen utrykningsplikt
  • Slikt varsel kommer ikke innunder den allminnelige varslingsplikten, det vil si at vaktselskapene ikke er pliktige til varsle brannvesenet
  • Vaktselskapene har en selvflgelig rett til varsle brannvesenet, men kan alts ikke forvente at det skjer en utrykning
  • Brannvesenet er, som alle andre tjenesteytere, pliktige til vurdere alle innkomne varsel, alarmer og meldinger
  • Det er ikke anledning for brannvesenet ta seg betalt for lovplagte utrykningsoppgaver, - enten man velger kalle det et gebyr eller man betrakter det som salg av tjeneste

Der stopper enigheten.

 

Det er uklart om vaktselskapene mener at de har samme ordinre vurderingsplikt som de tillegger brannvesenet. I prosessskrivene fram til Tingrettsforhandlingene, str imidlertid:

Nr brannvesenet velger rykke ut skjer dette etter en brannfaglig vurdering som tilsier at utrykning er ndvendig, og det ligger utenfor varslerens plikt og kunnskap ta del i denne vurderingen.

 

Vaktselskapenes egen vurderingsplikt ble ikke kommentert srskilt under rettssaken.

Vi er imidlertid ikke i tvil om at enhver i samfunnet har en ordinr vurderingsplikt innenfor de tjenester som de selv yter. Vaktselskapene kan ikke bare overlate vurderinger til andre men har p lik linje med brannvesenet en selvstendig plikt til foreta sine vurderinger. I tillegg til den ordinre vurderingsplikten, skal ogs vaktselskapene vurdere innkomne varsel i kraft av selge slike tjenester.

 

Vaktselskapene hevder alts at nr brannvesenet har vurdert at det skal rykkes ut, er det alltid til en ndvendig utrykning, - uansett til hva brannvesenet rykker ut.

Det er selve vurderingens resultat som gir ndvendigheten, ikke hva som mter brannvesenet ute p stedet.

 

Med andre ord eksisterer ikke undige utrykninger slik vaktselskapene ser det.

Det videre resonnoment er at utrykningen derved er lovplagt, - den er jo ndvendig.

 

Fram til i dag har det vrt hendelsens art som har blitt bestemmende for hvilken kategori utrykning som er foretatt. Dersom det viser seg at en utrykningen ikke har vrt ndvendig, blir den kategorisert som undig, uansett fra hvem varselet er kommet eller hvordan.

En liten kuriositet blir jo da at DSBs statistikk etter vaktselskapene mening, er basert p gale forutsetninger. Undige utrykninger finnes ikke!

 

Vaktselskapene prver snu vr tradisjonelle forestilling p hodet. De prver flytte ndvendighetsbegrepet fra ndvendigheten i relasjon til hendelsen, til beslutningstidspunktet for at utrykning skal foretas.

Dette kan hende er filologisk(sprklig) mer korrekt, men strider mot den tradisjonelle oppfatningen av innholdet i ndvendighetsbegrepet, og strider mot lovforvalters (DSB) substansielle oppfatning.

Det har neppe vrt lovgivers mening heller.

 

Sakens kjerne er dog noe annet

Vaktselskapene har etter Nittedals brannen 30. mars 2006 stresset for f noen andre enn seg selv, det vil si brannvesenet, til skriftlig erklre at sikkerheten er godt nok ivaretatt uten at brannvesenet varsles nr de mottar varsel om utlst rykdetektor hos en av sine kunder.

Dette kom ogs fram under Tingrettsforhandlingene i Oslo 12. 13. mars 2009.

 

Dette er nok sakens egentlige kjerne, - forskt formulert slik:

Hvem skal ha skylda/ ansvaret nr et vaktselskap mottar et varsel om n utlst rykdetektor hos en av sine kunder, som brannvesenet ikke rykker ut til, og som viser seg vre en reell brann med tragisk utfall.

 

Dommen

Tingrettsdommeren har ftt seg forelagt et tvisteml om betaling. Men sakens substans dreier seg om atskillig mer og noe annet.

Dommeren skal ta stilling til de juridiske sidene ved selve saken, - alts frst og fremst jussen i relasjon til betalingssprsmlet. Men han kan velge la betalingssprsmlet henge sammen med betalingsplikten i relasjon til brannvernloven, og derved velge mtte ta stilling til flere og mer dyperegende sprsml.

Dommeren har alts i denne sak et valg angende i hvor smalt eller bredt perspektiv han skal avsi dommen. Og vi fr hpe at han gjennomskuer vr motparts forsk p juridisk og sprklig akrobatikk og vurderer den ut fra sakens realiteter.

 

Vi fr derfor avvente dommen, og s ta stilling til hvordan saken videre skal hndteres.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann