Målrettet satsing på forebyggende arbeid skal forhindre og redusere konsekvensene av branner. Det er regjeringens hovedstrategi i den nye stortingsmeldingen om brannsikkerhet.

– De siste par årene har vi i Norge hatt det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Denne utviklingen må vi snu, sier justisminister Knut Storberget.

Regjeringens nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover er færre omkomne i branner, mindre tap av materielle verdier, å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner og styrke beredskap og håndteringsevne.

For å nå de forebyggende målene vil Regjeringen i stortingsmeldingen om brannsikkerhet blant annet:

Innføre plikt for brannvesenet til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg

• Gi strengere krav til røykvarslere og slokkeutstyr i boliger
• Fremme en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid
• Vurdere brannsikkerhetstiltak for særskilte risikogrupper- eget utvalg
• Bedre sikring av kulturhistoriske verdier
• Følge opp Riksadvokatens spørsmål om brannetterforskning i politidistriktene

Økt oppmerksomhet på forebyggende innsats vil aldri helt kunne avverge at branner og andre akutte hendelser inntreffer. Regjeringen ønsker derfor også å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser.

Færre omkomne i brann. - Brannstatistikken viser at hele åtte av ti som omkommer i brann, dør i egen bolig. En vesentlig del av den forebyggende innsatsen vil derfor bli innrettet mot å redusere risikoen for og konsekvensene av boligbranner, sier Storberget.

For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale brannvernmyndigheter få plikt til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg. Det vil bli innført strengere krav til røykvarslere i boliger og tydeligere krav til påbudt slokkeutstyr og tilleggsutstyr til bekjempelse av brann. Dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll av brannsikkerheten i boliger skal gjennomgås. Det vil også bli utarbeidet en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid.

Særskilte risikogrupper. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper, deriblant eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger.

Sikring av kulturhistoriske verdier. Regjeringens mål er å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Det vil bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske bygninger på en hensiktsmessig måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner. Branner i såkalt kritisk infrastruktur kan få store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Kabelbrannen på Oslo Sentralstasjon i 2007 var et eksempel på en slik hendelse. Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner er et tema som ble grundig behandlet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, som tidligere er behandlet i Stortinget.

Justisdepartementet følger blant annet opp anbefalingene som fulgte i kjølvannet av hendelsen på Oslo Sentralstasjon, og det skal gjennomføres en øvelse for de relevante aktørene.

Styrket beredskap og håndteringsevne. Regjeringen vektlegger i meldingen en videreutvikling og tilpasning av beredskaps- og håndteringsevnen på brannområdet. Som et ledd i dette, vil regjeringen nedsette et utvalg som skal utrede det samlede kompetansebehovet i brannvesenet. I tillegg skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet gjennomgås.

En rekke av tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen som i 2008 vurderte skogbrannberedskapen og den senere tids skogbranner, er allerede under oppfølging av Justisdepartementet.