Saken dreier seg om når et vaktselskap mottar varsel i om utløst én røykvarsler hos en av sine kunder. Vaktselskapene anførte i rettssaken ikke brannvesenets utrykningsplikt, og heller ikke at de har varslingsplikt når de mottar et varsel om utløst røykvarsler hos en av sine kunder.

Dommen inneholder noen faktiske feil og noen påstander som ikke er korrekt. Lesere av dommen må derfor ikke ta alt som står der for ”god fisk”, tvert om. Det er hensiktsløst å bruke tid på å forklare hva jeg sikter til, - men den spesielt interessert kan ta kontakt.

Slik jeg oppfatter dommen vant vaktselskapene fram med sitt siste og eneste gjenstående argument:

• hvem som helst, også de som selger en tjeneste, har anledning til å varsle hvem som helst, også 110-sentraler, om hva som helst, i dette tilfelle om utløst røykvarsel, uten derved å forvente noe som helst av mottakeren.
• dersom mottakeren handler som følge av en slik informasjon, skjer det etter mottakerens egen vurdering og derved på mottakerens egen bekostning og uten at informanten har noe som helst ansvar for det.

Dommen sier blant annet i sine premisser: ”Når vaktselskapene får inn en brannmelding er det berettiget grunnlag for mistanke om brann. Det er naturlig at denne mistanken undergis et brannfaglig skjønn om utrykning er nødvendig eller ikke. Dette skjønnet må brannvesenet foreta.”

Dette er på mange måter kjernen av saken, - hvem har ansvaret for å vurdere om det skal rykkes ut eller ikke. Argumentasjonen for at dette må overlates til brannvesenet er mildt sagt tynn. Det vaktselskapene her egentlig har vunnet fram med, er at de har rett til å selge en tjeneste de selv ikke er i stand til å vurdere hvordan skal håndteres. Min oppfatning er at det brannfaglige skjønnet bør den som selger tjenesten selv ha ansvaret for.

Dette burde dommeren ha gjennomskuet i sine vurderinger, men det har han ikke. Dommen sier derfor intet om dette. Dommen sier heller intet om det er god forretningsskikk å selge en tjeneste som selgeren selv hevder de ikke er i stand til å vurdere og derved overlater til andre å vurdere, - ei heller om dette er god moral.

Men, - våre advokater er kommet til at dette er holdbar juss, et standpunkt som jeg deler, og som er hovedargumentet for å ikke anke dommen. En annen grunn til å ikke anke dommen er at risikoen for å tape er uforholdsmessig stor i forhold til kostnadene ved et evt. tap. Konklusjonen blir derfor at vi må innrette oss etter denne dommen.

Den viktigste domspremissen er:

”Fredrikstad og Skien kommuner kan etter dette ikke gis medhold i at de kan kreve betaling for unødvendige utrykninger.”

Dette er et meget viktig budskap, som blir forsterket i setningen etter, hvor dommeren skriver at det ikke har noen hensikt å gå nærmere inn på vaktselskapenes anførsel. I denne premissen anføres ingen begrensninger. Det medfører at den silingsordningen vaktselskapene så langt har foretatt ved å ringe til sin kunde før 110-sentralen informeres, behøver de ikke fortsette med.

Selve domspremissen er så kategorisk formulert, den er uten forbehold eller nyanser, og vil med sikkerhet bli tolket dit hen at den gjelder i alle henseende. På lang sikt kan det tvinge brannvesenet til å bli like kategorisk ved å ikke rykke ut til automatiske varsel, uansett.

Dommen har ikke avklart er hvilket forhold brannvesenet skal ha til vaktselskap uten avtale

G4S er i dag det vaktselskapet som har avtale med brannvesenet, og derved også et avklart forhold til brannvesenet..

Vårt fagmiljø må bruke tiden fram til NBLFs generalforsamling og brannsjefkonferansen, til å utvikle en policy. Målet må være at denne policy skal bli ensartet og landsdekkende.

Inntil videre bør vi fortsette å tvinge vaktselskap til å bestille utrykning fra gang til gang.

Forbrukerproblem

Til syvende og sist er dette et forbrukerproblem. På en eller annen måte tvinges vårt fagmiljøet til gå tungt og bredt ut med informasjon til publikum om at forholdet til vaktselskapene ikke er avklart, med unntak av G4S.

Kanskje må vi informere publikum om at de vaktselskap vi ikke har avtale med, har vi heller ingen relasjoner til ei heller et samarbeide med. Brukes det at 110-sentralene informeres om utløst røykvarsel i deres reklame, må vi slå tilbake med å informere om at slike varsel fra vaktselskap uten avtale er verdiløse fordi vi vil se bort ifra dem.