NBLF anbefaling er å håndtere boligalarmproblematikken, som tidligere anbefaling. Vaktselskapene må bestille utrykning, hvor de må akseptere de økonomiske betingelsene det enkelte brannvesen har for å rykke ut. Det er utarbeidet et eget flytskjema for 110 sentralene.

 

Brannvesenet rykker ikke ut på varsel om utløst boligbrannalarm fra vaktselskaper uten avtale.

Brannvesenet rykker kun ut når signalet er verifisert, dvs. mer enn 1 detektor utløst eller når brannen på annen måte er verifisert.

 

DSB er veldig klare på at brannvesenet ikke har utrykningsplikt på boligalarmer, så lenge det ikke er verifisert brann ref brev av 24.02.09.

 

Et sentralt tema er selgers opplysningsplikt, som ikke minst er like viktig og kanskje glemt i denne sammenhengen. Ut fra et omdømme problematikken anbefaler vi brannvesenet å bruke media til å opplyse om hva realiteten er hvis vaktselskapene ikke har en avtale med brannvesenet om å rykke ut.

 

NBLF vil øve påtrykk på sentrale myndigheter for å få til regelverksendringer, som favner denne problematikken.

 

Stortingsmelding nr.35 punkt 5.5.1 tar for seg problemet med unødige boligalarmer hvor vaktselskapet prøver å flytte ansvaret over på brannvesenet. Det er godt at departementet ser dette problemet og vil vurdere å gjøre noe med det.

  

”Vurdering av boligalarmanlegg og brannvesenets rolle som innsatsstyrke De senere årene har antallet alarmanlegg i boliger økt kraftig og er fortsatt i vekst. Den teknologiske utviklingen og masseproduksjon har gjort alarmanleggene rimeligere, og økningen i befolkningens velstand gjør at mange har anskaffet seg alarmanlegg, spesielt for varsling av tyveri og brann. Normalt varsler slike anlegg utløst innbrudds-og brannalarm til vaktselskapets alarmsentral. Flere vaktselskap har innført den praksisen at de ved mottatt brannalarm fra et slik anlegg ringer brannvesenets alarmsentral 110 og melder om utløst alarm. Mer enn ni av ti alarmmeldinger har vist seg å ikke være utløst av brann.

 

Kravet til brannalarm i boliger er at det skal være røykvarsler som kan høres på alle soverom. Dette sikrer tidlig lokalt varsel og skal gi nok tid til at de som oppholder seg i boligen kommer seg ut ved brann. Å installere automatiske brannalarmanlegg og knytte dette til en privat alarmsentral for å sikre verdier når man selv ikke er hjemme, er en frivillig sak. Enkelte brannvesen har inngått avtaler med vaktselskap om å rykke ut til et objekt når selskapet melder om utløst brannalarm, mot at det betales for tjenesten. Det er også tilfeller av at brannvesenet selv tilbyr å motta alarmer fra boligalarmanlegg. Utrykninger som følge av utløst alarm i boliger har i enkelte brannvesen relativt stort omfang. I noen brannvesen har det vært praktisert å rykke ut ved mottatt melding fra vaktselskap om utløst brannalarm, uten å ha noen avtale med vaktselskapet om økonomisk vederlag. I slike tilfelle har brannvesenet sendt regning til vaktselskapet i ettertid for unødig utrykning dersom det har vist seg å ikke være brann. Noen saker hvor vaktselskap ikke har betalt for slike oppdrag, behandles for tiden i rettsapparatet. Når et vaktselskap ringer brannvesenet om utløst alarm uten at det er verifisert brann, kan dette ses på som at vaktselskapet søker å flytte ansvaret for å vurdere behovet for utrykning over til brannvesenet. Brannvesenet på sin side har ingen forutsetninger for å bedømme om det er brann i objektet. Dersom det blir vanlig praksis at vaktselskap ved mottatt brannalarm fra privatboliger varsler brannvesenet og at det automatisk blir foretatt utrykning vil dette medføre et stort antall feilutrykninger. Slike feilutrykninger binder opp innsatsressurser.

 

Justisdepartementet vil gjennomgå gjeldende regelverk med henblikk på å vurdere behov for endringer.”