Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NBLF SIN ANBEFALING VEDR BOLIGALARM

Av Nils Erik Haagenrud 
14.05.2009
 
NBLF anbefaling er hndtere boligalarmproblematikken, som tidligere anbefaling. DSB er klare p at vi ikke har utrykningsplikt.
-

NBLF anbefaling er hndtere boligalarmproblematikken, som tidligere anbefaling. Vaktselskapene m bestille utrykning, hvor de m akseptere de konomiske betingelsene det enkelte brannvesen har for rykke ut. Det er utarbeidet et eget flytskjema for 110 sentralene.

 

Brannvesenet rykker ikke ut p varsel om utlst boligbrannalarm fra vaktselskaper uten avtale.

Brannvesenet rykker kun ut nr signalet er verifisert, dvs. mer enn 1 detektor utlst eller nr brannen p annen mte er verifisert.

 

DSB er veldig klare p at brannvesenet ikke har utrykningsplikt p boligalarmer, s lenge det ikke er verifisert brann ref brev av 24.02.09.

 

Et sentralt tema er selgers opplysningsplikt, som ikke minst er like viktig og kanskje glemt i denne sammenhengen. Ut fra et omdmme problematikken anbefaler vi brannvesenet bruke media til opplyse om hva realiteten er hvis vaktselskapene ikke har en avtale med brannvesenet om rykke ut.

 

NBLF vil ve ptrykk p sentrale myndigheter for f til regelverksendringer, som favner denne problematikken.

 

Stortingsmelding nr.35 punkt 5.5.1 tar for seg problemet med undige boligalarmer hvor vaktselskapet prver flytte ansvaret over p brannvesenet. Det er godt at departementet ser dette problemet og vil vurdere gjre noe med det.

  

Vurdering av boligalarmanlegg og brannvesenets rolle som innsatsstyrke De senere rene har antallet alarmanlegg i boliger kt kraftig og er fortsatt i vekst. Den teknologiske utviklingen og masseproduksjon har gjort alarmanleggene rimeligere, og kningen i befolkningens velstand gjr at mange har anskaffet seg alarmanlegg, spesielt for varsling av tyveri og brann. Normalt varsler slike anlegg utlst innbrudds-og brannalarm til vaktselskapets alarmsentral. Flere vaktselskap har innfrt den praksisen at de ved mottatt brannalarm fra et slik anlegg ringer brannvesenets alarmsentral 110 og melder om utlst alarm. Mer enn ni av ti alarmmeldinger har vist seg ikke vre utlst av brann.

 

Kravet til brannalarm i boliger er at det skal vre rykvarsler som kan hres p alle soverom. Dette sikrer tidlig lokalt varsel og skal gi nok tid til at de som oppholder seg i boligen kommer seg ut ved brann. installere automatiske brannalarmanlegg og knytte dette til en privat alarmsentral for sikre verdier nr man selv ikke er hjemme, er en frivillig sak. Enkelte brannvesen har inngtt avtaler med vaktselskap om rykke ut til et objekt nr selskapet melder om utlst brannalarm, mot at det betales for tjenesten. Det er ogs tilfeller av at brannvesenet selv tilbyr motta alarmer fra boligalarmanlegg. Utrykninger som flge av utlst alarm i boliger har i enkelte brannvesen relativt stort omfang. I noen brannvesen har det vrt praktisert rykke ut ved mottatt melding fra vaktselskap om utlst brannalarm, uten ha noen avtale med vaktselskapet om konomisk vederlag. I slike tilfelle har brannvesenet sendt regning til vaktselskapet i ettertid for undig utrykning dersom det har vist seg ikke vre brann. Noen saker hvor vaktselskap ikke har betalt for slike oppdrag, behandles for tiden i rettsapparatet. Nr et vaktselskap ringer brannvesenet om utlst alarm uten at det er verifisert brann, kan dette ses p som at vaktselskapet sker flytte ansvaret for vurdere behovet for utrykning over til brannvesenet. Brannvesenet p sin side har ingen forutsetninger for bedmme om det er brann i objektet. Dersom det blir vanlig praksis at vaktselskap ved mottatt brannalarm fra privatboliger varsler brannvesenet og at det automatisk blir foretatt utrykning vil dette medfre et stort antall feilutrykninger. Slike feilutrykninger binder opp innsatsressurser.

 

Justisdepartementet vil gjennomg gjeldende regelverk med henblikk p vurdere behov for endringer.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann