Byggesaksforskriften:

§ 3-2   Alminnelige driftsbygninger i landbruket

NBLF mener at å unnta vanlig søknadsplikt driftsbygninger på inntil 1000 m² ikke er å anbefale. Driftsbygninger av denne størrelse vil kunne inneholde mange dyr, som bla. skal sikres forsvarlig brannsikkerhet. Vår anbefaling er å definere alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 500 m². Vi innser imidlertid at stortingets nedre anbefaling på 800 m² er mest realistisk å gjennomføre. Derfor følgende forslag til endring av § 3-2:

Følgende tiltak anses som alminnelige driftsbygninger i landbruket, jf. pbl § 20-2 første ledd bokstav b):

a)      Oppføring, plassering, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av driftsbygning inntil 800 m² bruksareal (BRA).

Tilbygg til driftsbygning dersom byggets totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 800  m² bruksareal (BRA).

§ 7-1   Forhåndskonferanse

NBLF mener at forhåndskonferanse, hvor andre fagmyndigheter deltar, er meget nyttig for å kunne påvirke byggeprosjektets kvaliteter. Dette gjennom bedre forståelse for kompleksiteten prosjektet kan ha, og sikre at prosjektet får riktig tiltaksprofil i forhold til ansvar, kontroll etc.

Erfaringsmessig har mange kommuner ikke benyttet forhåndskonferanser, i den form som forskriften beskriver, i sin behandling av byggeprosjekter. Man har ikke i tilstrekkelig grad benyttet mulighetene som ligger i forhåndskonferansen til å sikre at kvaliteten i prosjektene, ikke minst brannsikkerhetsmessig, blir ivaretatt på en god måte. NBLF er usikker på hvorfor forhåndskonferanser, hvor bla. brannmyndighet inviteres til å delta, ikke benyttes mer enn det har gjort til nå. Det kan spekuleres i tidsbruk, herunder krav til skriftlighet (innkalling, referat etc.), gjør at terskelen blir høy i forhold til å gjennomføre forhåndskonferanse.

NBLF ønsker at forhåndskonferanser skal benyttes i større grad, hvor bla. brannmyndighet deltar, mener derfor at denne paragrafen må forsterkes i forhold til plikt å innkalle berørte fagmyndigheter.

Nytt forslag til punkt 3:

3.      Forhåndskonferanse skal avholdes før innsending av søknad. Kommunen må innkalle berørte fagmyndigheter og andre berørte til konferansen, eventuelt etter ønske fra tiltakshaver.

Når det gjelder referat mener NBLF at det er mindre viktig hvem som fører dette, og det bør kunne avtales at det ikke føres referat, hvis alle deltagere er enige om dette. 

Nytt forslag til punkt 6:

6.      Kommunen har ansvar for at det blir ført referat fra forhåndskonferansen. Referatet skal undertegnes av tiltakshaver og kommunens representant i forhåndskonferansen. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn og danner grunnlag for videre behandling.  Referatet skal følge med som saksdokument i den videre saksbehandlingen. Unntaksvis kan det avtales at det ikke føres referat fra forhåndskonferansen, forutsatt at deltagerne er enige om dette.

Del 4 Kontroll, tilsyn og overtredelsesgebyr 

NBLF støtter krav om kontroll og at denne kontrollen skal være reelt uavhengig og ikke minst at det er obligatorisk krav om kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3.

Vi er også tilfreds med at kommunenes tilsynsplikt forsterkes, og at det skal utarbeides rapportering for tilsynsaktiviteten i kommunene. Vi er usikre hvordan tilsynsaktiviteten vil følges opp i kommunene, og det bør derfor sikres en tilsynsfunksjon for dette. Vi foreslår at enten Departementet, Statens bygningstekniske etat eller Fylkemannen sikres mulig for å foreta tilsyn med kommunens oppfølging av sine plikter i forhold til byggesakslovgivningen. .

Teknisk forskrift:

§9-6 Tiltak for rømning og redning

NBLF er meget tilfreds med at det nå foreslås tiltak som gir bedre sikkerhet for personer som oppholder seg i bygninger med heis i risikoklasse 4 og risikoklasse 6. Ideelt sett er vår anbefaling at alle bygninger for boligformål, som statistisk er de bygninger hvor folk omkommer i brann, bør ha en form for slokkeanlegg, i tillegg til varsling.

Når det gjelder varsling er det et uavklart forhold ved at stilles krav til at røykvarslerne skal være tilknyttet strømforsyning og ha batteribackup. Hva med de anlegg som leveres av alarmbransjen, gjerne tilknyttet en sentral eller brannvesenet, hvor det er trådløse røykdetektorer med batteri i hver enkelt detektor. Disse er normalt igjen tilknyttet en sentral som tilfredsstiller kravet til strømforsyning og batteribackup, og hvor batteriene overvåkes fra sentralen. NBLF vil anbefale at denne type varslingsanlegg aksepteres og at dette klargjøres i forskrift eller veiledning.

I tillegg vil vi nevne et par forhold som kanskje best belyses i kommende veiledning til forskriften:

• Parkeringsanlegg hvor det parkeres kjøretøyer med alternativt fremdriftsmiddel (eks gass, batterier osv.). Man bør utrede hvilke konsekvenser dette kan ha i en brannsituasjon, særlig knyttet til underjordiske anlegg. Tiltak kan være gassdeteksjon, prioriterte parkeringsplasser nær utgang, restriksjoner etc.
• Innglassing av balkonger i boligblokker. Innglassing av balkonger er blitt et populært tiltak for å forskjønne fasaden, samtidig som det gir leiligheten økt areal og verdi i form av ”ett rom ekstra”. Utgangspunktet for dagens prosjektering og utførelse av innglassingen, er at balkongen fremdeles defineres som uteområde, så fremt det ikke benyttes isolerglass, slik at balkongen fremstår som fullklimatisert. Erfaringsmessig gir denne type innglassing økt fare for hurtig brannspredning mellom leiligheter i fasade, samt at det også gir økt antennelsesfare på balkonger. Dette er særlig knyttet til installasjonene i denne type balkonger, med større brannbelastning i kombinasjon med grilling og forskjellige typer oppvarmingsmetoder.