Det er et begrenset antall typer plast som er aktuelle i bygningskonstruksjoner. Min subjektive oppfatning er at hele vårt fagmiljø har mangelfull kunnskap om plast. Til tross for at dette er et materiale som lenge har vært anvendt til det mest, ikke minst i innredninger og inventar. Vi møter med andre ord plast i alle branner.

All plast er brennbar

All plast er brennbar. Hold på dette faktum, uansett hva selgere og konstruktører måtte prøve å innbille deg. Årsaken er at all plast kommer fra olje eller annet organisk materiale. Plastindustrien tilsetter det originale plastmaterialet forskjellige kjemiske stoffer for å gjøre det bedre egnet til det bestemte formålet det skal brukes. Dette gjelder også plastens branntekniske egenskaper. Men, uansett tilsetningsstoffer, - plast er fortsatt et brennbart materiale, - enten det brenner godt eller brenner dårlig.

Aldri ”selvslukkende”

Det finnes intet selvslukkende materiale. Hold på dette faktum, uansett hva selgere og konstruktører måtte prøve å innbille deg. Årsaken er selvsagt at plast er brennbart materiale. Plast vil ta fyr og brenne videre dersom temperaturen er høy nok. I vanlige branner er alltid temperaturen tilstrekkelig til at nesten alle typer plast uansett tilsetningsstoff vil brenne.

Branntekniske konsulenter prøver å forvirre oss ved å beskrive plast som ”selvslukkende” og henviser for eksempel til at det aktuelle materialet tilfredsstiller klasse B1 etter DIN 4102. La deg ikke lure. Sett deg inn i hva DIN 4102 er for noe, og hva de ulike klassene som kan tildels ut fra denne testen egentlig er.

DIN 4102 er for det første en småskalatest. Det betyr at den ikke er i nærheten av å teste materialet slik det vil oppføre seg i en vanlig brann. Dernest er testen en antennelighetstest, og ingen brennbarhetstest. Det betyr at dersom materialet tilfredsstiller klasse B2, er det normalt antennelig. Hvilket jeg antar er at det har en antennelighet omtrent som treverk og papir. Klasse B1 betyr at materialet er tyngre antennelig enn dette.

Klasse B1 selges som ”selvslukkende”. Dette er enn regelrett bløff. Uansett om materialet har bestått DIN 4102 etter beste klasse eller ikke, vil plasten være brennbar. Det betyr også at en henvisning til DIN 4102 klasse B1 er irrelevant dersom materialet skal inngå i en bygningskonstruksjon i Norge.

Isolasjonsmaterialer

I Norge skal all isolasjon i utgangspunktet være ubrennbar. Som med så mange andre regler finnes unntak. Unntakene fra denne hovedregel er imidlertid i utgangspunktet strenge. Men det er min erfaring at branntekniske konsulenter glatt hopper bukk over vilkårene for unntak og prøver å ”dokumentere” at brennbare isolasjonen kan brukes. ”Dokumentasjonen” består da av en slags skriftlig argumentasjon, - altså retorisk dimensjonering.

Et meget grovt, eksempel er bruk av cellulosediacetat (ligner på cellofan) i Mæla skole i Skien. Ytterveggene i store deler av skolen ble prosjektert med dette materialet med annen plast (som altså alltid er brennbar) som kledning på begge sider. I dette aktuelle tilfelle ble brukt som argument (et forsøk på såkalt dokumentasjon) at materialet var ”selvslukkende” fordi det hadde fått klassen B1 etter DIN 4102. I den påfølgende setningen oppga den branntekniske konsulenten materialets flammepunkt!!

Sandwichkonstruksjoner - PUR

Mest vanlig er nok bruk av brennbar isolasjon i sandwichelementer. Det aktuelle plastmaterialet er polyuretan, PUR. Det samme materialet som vi bruker i plastmadrasser og stopp i møbler. Også ved salg av dette materialet brukes at det er ”selvslukkende” etter DIN 4102 som salgsargument. Hold på at PUR er brennbar isolasjon, uansett hva konstruktøren måtte prøve å bløffe deg med.

Husk at sandwichelementer med brennbar isolasjon ikke er lov å benytte i vegger i bygg i risikoklasse 5 og 6, uansett såkalt ”dokumentasjon”. Dokumentasjonen blir i dette tilfelle et forsøk på å argumentere seg bort fra selve grunnlaget til forskriftens, kap. 7-2, - Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Ikke bit på den.

Polycarbonat

Polycarbonat er et plast som i utgangspunktet er tungt antennelig. Ved å tilsette polycarbonat bestemte kjemiske stoffer, blir det enda litt mer tungt antennelig. Men altså fortsatt brennbart. Det finnes derfor intet ”selvslukkende” polycarbonat, uansett henvisning til tester etter standardiserte metoder.

Polycarbonat brukes i enkelte bygg alene som kompakt takkonstruksjon. Man kan stille seg spørsmålet hvilke branntekniske krav som da gjelder. Hvis alle normale krav skal komme til anvendelse, betyr det at polycarbonatplatene skal tilfredsstille kravene til brannmotstand (brannteknisk bæreevne), utvendig overflate, isolasjon, innvendig kledning og innvendig overflate.

Plexiglass

Et eksempel til er plexiglass. Dette er slett ikke glass, men plast av typen acryl, som drypper brennende.

Isopor

Isopor eller ekspandert polystyren (EPS) er kanskje det mest alminnelige plastmaterialet som brukes i bygninger. Vi har ganske lang erfaring med dette. Det finnes derfor ganske klare veiledninger og detaljløsninger for hvordan isopor kan benyttes i byggverk. Erfaringene er jevnt over gode så lenge isopor er støpt eller murt inne, og erfaringene er jevnt over dårlige når isopor benyttes i tak med brennbar papp oppå.

Ikke glem hovedsetningen:

All aktuell plast for bruk i bygg er brennbart materiale!