For 12 år siden ble innført dagens kontrollregime i byggesaker. Dette kontrollregime tar som utgangspunkt at alle aktører i en byggesak er seriøse og at alle har tilstrekkelig kunnskap. Særlig i forbindelse med bruk av plast i bygningskonstruksjoner er det ”bevist” at så ikke er tilfelle.

Når den prosjekterende og dennes kontrollør ikke har kunnskap nok burde systemet vært slik at feil avsløres i myndighetskontrollen. Dette skjer ikke, fordi det at såkalt dokumentasjon finnes er tilstrekkelig til at myndighetene har gjort sin del av jobben. Det mangler med andre ord ”substanskontroll”. Etter brukstillatelse og ferdigattest er utstedt skjer i beste fall at brannvesenet avslører feilprosjekteringen. Men det er fare for at dette slett ikke skjer.

Sviktende prosjektering

I løpet av de siste 3-4 årene har jeg i egen kommune fått den ene overraskelsen etter den andre hva angår plast i bygg. Det som har overrasket mest er hvilke argumenter, eller såkalt ”dokumentasjon” som benyttes av de prosjekterende. Argumentasjonen avslører en grunnleggende mangel på kunnskap om plast som materiale.

Dernest avslører det en manglende forståelse for hvordan brann i plast vokser. Det virker som om man betrakter plast som om det har de samme branntekniske egenskapene som tradisjonelle bygningskonstruksjoner.

Brannvesenet oppdager det ikke

Jeg har selv vandret rundt i noen av de eksemplene som nevnes lengre nede og vært godtroende nok til å tro at prosjekteringen er i orden. Den dagen det brant skal ”gudene” vite at det ikke var i orden!

For å oppdage feilprosjekteringen på tilsyn, må man for det første være mistenksom. Man må tilbake i byggesakens dokumenter. Men det er ikke nok. Man må ikke la seg lure av dokumenter som henviser til en eller annen klasse basert på standard prøvemetoder. Ofte er dette helt irrelevant eller relevant i annen sammenheng.

For det andre må man kikke opp i taket og inn i yttervegger, og ha såpass kunnskap at man for eksempel vet hvordan glass ser ut i forhold til plexi”glass”, at det inni sandwichelementene like ofte befinner seg brennbar som ubrennbar isolasjon.

Egen erfaring

Erfaringene mine er fra en kommune med drøyt 50 000 innbyggere. Det er drøyt 1 % av hele Norges befolkning. Bare i dette området har vi blant den nyeste bygningsmassen inkludert på prosjekteringsstadiet foreløpig kommet over 3 salgslokaler med polycarbonat og sandwich-elementer med brennbar isolasjon inni, to meget store varehus med sandwichelementer med brennbar isolasjon inni, veksthus i ren plast, flere bygg kombinert salgslokale og lager med sandwich-elementer hvor vi frykter det er benyttet brennbar isolasjon og ikke minst en skole prosjektert med yttervegger i ren plast. Jeg er helt sikker på at vi ikke har funnet alle ennå.

Hvis denne situasjonen er representativ for hele landet, betyr det at de siste 10 årene har vi øket brannrisikoen i Norge med til sammen 1000 store bygninger hvor plast er benyttet feil.

Regnestykket kan selvsagt være galt. All feil bruk av plast i bygg kan jo være begrenset til Skien? De som føler seg kallet kan være med på å gjøre regnestykket riktig, ved å ta en litt grundig sjekk i eget område og informere oss andre om resultatet.

Feil byggeskikk som må stoppes

Vi har en meget trist brannteknisk historie i byggebransjen de siste 40 – 50 årene angående rekkehus. De siste par årene har imidlertid skjedd en positiv endring. Den første medieomtalte rekkehusbrannen skjedde i Asker tidlig på ’80-tallet. Den avslørte problemstillingen med kalde, luftede tak over flere brannceller. Det tok altså 25 år å få snudd denne byggeskikken, selv om det nok fortsatt bygges feil mange steder.

Plast i bygg er i ferd med å bli en tilsvarende bygge-uskikk, men i langt større bygninger. Plast i bygg slik vi i dag ser at de prosjekterende ønsker det, medfører en dramatisk økning i vår brannrisiko. La oss få stoppet dette før det blir en ”byggeskikk”, før det går prestisje i uskikken, og før vi får enkeltbranner som blir så store at det nedsettes særskilte undersøkelseskommisjoner.

Min oppfordring er derfor at det oppnevnes en forsker”kommisjon” som får til oppgave å kartlegge omfanget av plast i bygg, vurdere om plasten er benyttet brannteknisk riktig og dersom det viser seg at så ikke er tilfelle, foreslå tiltak for få brannrisikoen til et akseptabelt nivå.