I samarbeidet bak avtalen står Oslo Kommune Brann og redningsetaten, Asker og Bærum Brannvesen IKS, Nedre Romerike Brannvesen IKS, Sector Alarm AS, Securitas Direct AS, Vakt Service AS og NHO Service.

-         Samarbeidsordningen er konstruktiv og vil gi bedre forutsigbarhet for alle som berøres av slike tjenester i disse kommunene, sier Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service.

Boligalarmselskapene Sector Alarm, Securitas Direct, Vakt Service og brannvesenet i Oslo, Asker og Bærum og på Nedre Romerike er de første som slutter seg til samarbeidsordningen. Ordningen er åpen for tilslutning av andre brannvesen og boligalarmselskap, og skal forvaltes av partene i fellesskap.

-         Det er viktig for brannvesenet å få et ryddig forhold til boligalarmselskapene samtidig som det skal være forutsigbart hvordan vi som offentlig utrykningsetat reagerer på varsel fra boligalarmselskapene. Samtidig ønsker vi færrest mulig unødvendige utrykninger sier Jon Myroldhaug, Brannsjef i Oslo.

Samarbeidsordningen betyr først og fremst at dialogen og rutinene ved utløsning av røykdetektor blir mer avklart mellom de involverte brannvesen og boligalarmaktører.

Ved at boligalarmaktørene får klarhet i hvilke situasjoner som skal eller ikke skal varsles, åpner det for færre varslinger til 110 sentralen og eventuelt påfølgende utrykninger fra brannvesenet.

Ordningen har også en insitamentordning for å unngå de varslinger som i utgangspunktet ikke er ønsket. Boligalarmaktører vil blant annet kompensere et økonomisk beløp på 3,26 ganger rettsgebyr (ca 2.800 kroner) ved unødvendig utalarmering av brannvesen, etter avtalens nærmere definerte hendelser.

Ordningen skal videre styrke forbrukerinformasjon om de rutiner som følges hvis brannvesenet orienteres om utløsning av røkdetektorer

Sakens bakgrunn:
Under en brann i en bolig mars 2006, omkom to personer. Boligen hadde røykdetektor og et vaktselskap fikk elektroniske varsel fra boligen. I tråd med utstrakt praksis, sendte selskapet en vekter for å undersøke forholdet. I mellomtiden ble brannvesenet varslet av folk på stedet og ankom før vekteren nådde frem. Vaktbransjen fikk etter dette kritikk fra brannfaglig hold for å sitte på informasjon om mulig brann, uten å varsle brannvesenet med en gang.
 
De største selskapene samlet seg raskt etter kritikken og endret den alminnelige varslingsprosedyren, slik at brannvesenet alltid varsles manuelt ved mottatt melding om utløst alarm. Det understrekes at brannvesenet først varsles om det ikke innen en viss tidsperiode lar seg gjøre for vaktselskapet å oppnå kontakt med personer på stedet, for å avkrefte brann.
 
Prosedyreendringen har ført til et økt antall varsler til 110-sentralene, samt påfølgende utrykninger som blant annet av kostnads- og trafikkmessige grunner blir opplevd som problematisk for mange brannvesen.

Flere kommuner har etablert lokale gebyrer for boligalarmselskap som hadde varslet, men hvor det i ettertid viste seg å være en unødvendig utrykning. En dom i Oslo tingrett slo fast at to kommuner som gikk til sak for å inndrive gebyrene, ikke hadde lovgrunnlag for denne praksisen.

Partene i arbeidet for ordningen erkjenner forskjellige utgangspunkt for hvilke regler som bør gjelde for varslinger, men har anstrengt seg for å finne en midlertidig ordning i påvente av en avklaring om området blir lovregulert. 

Kontaktpersoner:

Petter Furulund NHO Service

Mobil: 900 39 151

Epost: [email protected]

Jon Myroldhaug, Brannsjef Oslo Kommune, Brann og redningsetat

Mobil: 982 25 900

E-post: [email protected]

Anne Hjort, Brannsjef Asker og Bærum Brannvesen IKS

Mobil: 481 60 471

E-post: [email protected]

Bjørn Bakkehaug, Brannsjef Nedre Romerike Brannvesen IKS

Mobil: 482 97 670

E-post: [email protected]