Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NBLF SITT INNSPILL TIL ST.MELD NR 35

Av Nils Erik Haagenrud 
27.01.2010
 
NBLF har sendt inn innspill til justiskomiteen p St meld nr.35. I tillegg vil vi avholde et mte med saksordfreren i komiteen, for legge frem vre synspunkter.
-

Innspill til

 

STORTINGSMELDING NR. 35 (2008 2009) BRANNSIKKERHET

 

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en yrkesinteresseorganisasjon uten tilknyting til fagforbund eller politisk parti. Vi er antagelig den organisasjon som best representerer norske brannvesen, og som sker ivareta befolkningens interesser i brannfaglig sammenheng.

 

Stortingsmelding nr 35 om Brannsikkerhet gir en meget bra beskrivelse av de brannfaglige utfordringene vi i dag str ovenfor og er sledes et utmerket beslutningsunderlag. Likeledes mener NBLF at de satsningsomrder Regjeringen peker ut i sine konklusjoner i det alt vesentlige er fornuftige. Vi mener likevel at meldingen lider under at viktige mlsettinger ikke er kvantifisert og det er for f beslutninger. Det er mye i Stortingsmeldingen som skal utredes og vurderes.  Mange tiltak mener vi m iverksettes snarest, da dette allerede er utredet og vurdert. Meldingen forventes bli raskt fulgt opp med konkrete tiltak for snu den negative trenden.

 

NBLF mener at vre styrende myndigheter m trre og vre villige til gjre de riktige grepene for at det skal oppns nsket effekt av tiltakene. Vi vet rsakene til branner og ulykker, og vi vet i stor grad hvilke tiltak som er effektive. En del tiltak krever endringer i regelverk og berrer mange ulike departement, direktorat, enheter m.v., noe som er en barriere for gjennomfring av tiltakene. Her m vr verste myndighet kreve samarbeid, slik at viktige ml kan ns!

 

Dog er det ett konkret tiltak som Regjeringen en rekke ganger nevner som lsningen p vr negative brannskadeutvikling, og det er SPRINKLERANLEGG. NBLF slutter seg til Regjeringens holdninger til sprinkleranlegg som det mest effektive forebyggende tiltaket, - men ogs her mangler klare prioriteringer av hvilke bygg som skal sprinkles frst.

 
Konkret vil NBLF anbefale flgende overfor Justiskomiten:

 

1.      Fylkesmannen som tilsynsmyndighet av brannvesenet, (s. 56)

Norge er et for lite land til involvere vrt mellomste forvaltingsniv i brannvernet. Dagens ordning (DSB er tilsynsmyndighet direkte overfor brannvesenet) er meget rasjonell og sikrer et faglig minste kompetanseniv hos de som frer tilsynet. Innfring av fylkesmannen som

 

tilsynsmyndighet vil medfre et undvendig byrkrati, sikre at tilsynet vil koste atskillig mer enn dagens ordning og medfre fare for redusert fagkompetanse hos de som skal utfre tilsynet.

 

2.      Frre omkomne i brann og risikogrupper

Som det str i Stortingsmeldingen s er det 8 av 10 branndde som omkommer i brann i egen bolig. Nr vi s kjenner hvilke grupper mennesker som omkommer i brann, og vi vet hvorfor de omkommer i brann (statistikk), s er det i teorien enkelt n mlet om frre omkomne i brann. I praksis stiller det seg annerledes, da det finnes en del barrierer som hindrer oss i sette inn gode tiltak.  Dette er knyttet til bla. Regelverk og samordning av forebyggende ressurser.

 

Som brannvesen m vi f fullmakter til kunne disponere de forebyggende ressursene mer rettet mot reell risiko, enn det som er tilfelle i dag. Det m eksempelvis kunne gjennomfres prosjekt, der det aksepteres at ikke det gjennomfres 100 % tilsyn i srskilte brannobjekter. Prosjekter kan vre informasjonskampanjer, tilsyn i srskilte boliger m.v.

 

Vedrrende boliger for eldre, innvandrere, rusmisbrukere og utenlandsk arbeidskraft. Her m det komme klare definisjoner p hva bolig er. Det m lages nyanserte definisjoner p boliger av alle kategorier for funksjonsfriske, institusjoner for asylskere, funksjonshemmende, hybelhus/ overnattingssteder, osv., hvor brannsikkerheten str i forhold til risiko. De tragiske brannene de senere rene med mange omkomne er i bygg av denne kategorien, ref Urtegata, Drammen, osv

 

Brannvesenet m tidlig inn i undervisningen av asylskere og ikke minst komme i en tettere dialog med de forskjellige kulturene i Norge. Dette for fjerne barrierer som gir rom for misforstelser i forhold til den jobben brannvesenet utver.

 

3.      Trygdefinansiert boligsprinkler (s. 41)

NBFL henvendte seg til Justisministeren med flgende appell for et par r siden:

 

NBLF tilrr at dersom det offentlige yter tilskudd eller anskaffer hjelpemidler til personer som i en brannsituasjon har behov for assistert rmning, skal boligen samtidig utstyres med et boligsprinkleranlegg eller et mobilt automatisk slokkesystem.

 

I dag skjer ikke dette fordi regelverket for trygdefinansiering ikke gir mulighet. Stortinget br instruere Regjeringen om endre denne regel! Brevet gir en utdypning av hvorfor, og flger for ordens skyld denne uttalelsen.

 

4.      Skogbrannvern, (s. 56)

Regjeringen kopierer det skalte Johnsenutvalgets anbefalinger nr de gjelder ml for hndtering av skogbranner. Mlsettingen lider under fravr at det intet str om kostnader. NBLF anbefaler at mlet skjerpes til: Skogbranner skal slokkes, - til lavest mulig kostnad.

 

Etablering av nasjonale sttteteam er et meget viktig tiltak som br gjennomfres fast fra 2010. Tiltaket br omfatte strre hendelser generelt, og ikke bare hndtering av strre skogbranner. Sttteteamene skal benyttes til ledelsessttte, og det anbefales etablert 3 stk. i Norge. (s. 57).

Det skal presiseres at dette er et verkty for den lokale brannsjef og ikke en enhet som overtar hendelsen.

 

5.      Hndtering av store hendelser, (s. 58)

Meldingen angir en rekke tiltak for at brannvesenet skal bli bedre rustet til hndtere store hendelser i sin alminnelighet. NBLF anbefaler at komiteen peker spesielt p flgende som absolutt br gjennomfres raskest mulig:

  • Ndnett, - utbyggingen m fortsette. Brannvesenet trenger et nytt sambandssystem for kunne jobbe effektivt og utve et godt samarbeid. Dagens sambandssystem er utrangert og det brukes i dag srdeles lite konomiske midler i brannvesenet p samband/ kommunikasjon (s. 59)
  • Redningsinnsats til sjs (RITS), - en utvidelse stttes (s. 61)
  • Interkommunale brannvesen og tettere regionalt samarbeid.
    1. Her br det ves strre press p kommunene til inng interkommunalt samarbeid, for kunne hndtere de krav samfunnet forventer at brann-og redningstjenesten skal utfre.
    2. Regionale team br opprettes for kunne sttte innsatsmannskapene i ledelse og operativt ved spesielle hendelser utover normal hendelsen. Det br vre regionale ressurs grupper innenfor skogbrann, tungredning, ras, osv. Dette for sikre den ndstilte kvalifisert bistand/ hjelp.
  • NARRE, - det sentrale ressursregisteret stttes med en snarlig nasjonal videre utvikling (s. 61)
  • Enhetlig innsatsledelse (EIS) som system for innsatsorganisering (s. 61)
    1. Kystverket m instrueres, s de tilpasser sin organisering til EIS. Det br vre samme organisatoriske modell som brukes uavhengig av type aksjon hvor brannvesenet innehar ledelsen.

6.      Private vaktselskap (s. 55)

Dommen i Oslo Tingrett avklarte ikke forholdet mellom brannvesen og vaktselskap nr det gjelder hvordan boligalarmer kan hndteres. Dersom vaktselskapene fortsatt ikke nsker inng avtaler om hvordan varsel om utlst rykvarsler hos deres kunder skal hndteres av brannvesenet, er det ingen annen utveg enn at det lages en forskrift som regulerer forholdet. Dette frst og fremst av hensyn til forbrukerne.

 

7.      Brannetterforskningsrupper (s. 67)

Distriktsvise brannetterforskningsgrupper anbefales innfrt umiddelbart.

 

8.      Utdanning

Norge ligger i dag langt etter de andre Nordiske landene, nr det gjelder utdanning av brannmannskapene.

         Heltidsutdanningen br legges om til en 2-3 rlig utdanning i det ordinre utdanningssystemet i Norge. Det br legges opp s det blir en rd trd i utdanningen, med mulighet for pbygging til branningenir, bachelor eller mastergrads niv.

         Deltidsutdanningen m f en hy prioritet i fremtiden. Stor utskiftning av mannskaper gir store utfordringer for kommunene i rene som kommer. I tillegg er kapasiteten i dagens utdannings tilbud for drlig. Det m legges opp til flere regionale kurs for demme opp for ettersprselen.

 

9.      Arbeidsgrupper

Meldingen foreslr opprettelse av flere utvalg, noe NBLF sttter. NBLF stiller seg samtidig til rdighet som deltager, og ber spesielt om deltagelse i disse utvalgene:

  • Brannsikkerheten for srskilte risikogrupper som bor i ordinre boliger"
  • Utdanningsbehovet i brannvesenet

Vi stiller oss gjerne til rdighet for utdype vre innspill hvis det er nskelig.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann