|
Deretter fikk utstillerne tid til presentasjon. Det er viktig for økonomien til slike konferanser at utstillere deltar og det medfører at det må settes av romslig med tid i programmet til dem. Årets arrangør har fått på plass over 20 utstillere - imponerende. Nå er tid for besøk hos utstillerne og etterpå er det lunsj.
Etter lunsj var det et innlegg fra Merseyside Fire Department som bruker beredskapstyrkene i stor utstrekning til informasjon og opplæring ovenfor innbyggerne for å redusere antall boligbranner. Dette er noe de har holdt på med i over 10 år og kan vise til gode resultater. De fokuserer på å forebygge brann fremfor slokking. De tar seg god tid til informasjon, opplæring og sikkerhetssjekk, og dette har medført til gode relasjoner med innbyggerne og ovenfor media. Det er flere fra Norge som har vært på studietur fordi det de gjør der er noe som utvilsomt har gitt gode resultater.
KLP holdt et innlegg om skolebranner. Det varsles om at skoler som ikke er bevist sitt ansvar med tanke på å forebygge skolebranner må regne med avkorting fordi problemet er så stort at noen må gjøres. Man vet en god del om hvem og hvorfor skoler blir påtent så mye kan gjøres.
Forsikring fortsatte med Tryg
Vesta som snakket om forsikringsbransjens rolle i det forebyggende arbeid. Forsikring er sterkt involvert i forebyggende arbeid langt utover brannforebygging. Det finnes et eget skadeforbyggende forum som arbeider med forebyggende arbeid på bredt spekter. Det er utviklet mye bra informasjonsmateriell som er gratis tilgjengelig. Flere av disse er i samarbeid med andre som brannvernforeningen, DSB og NBLF.
Siste for dagen er COWI som har utviklet er program/system for brannsikring i tett trehusbebyggelse. Systemet inneholder GIS som man kan vise på kart i flere lag med viktig informasjon for innsats som kan basere seg på kartdata og annen informasjon som man finner på objektplaner. I forkant av dette systemet må det gjøres en god del grundig kartlegging. Denne kartleggingen og innleggingen må utføres riktig og må være faglig rett for at systemet skal være godt i forbindelse med innsats. Systemet er finansiert som et FOU-prosjekt og vil bli gratis tilgjengelig for kommunene/brannvesene.
Dag to startet med innlegg fra DSB med noen tanker om fremtidens brannvesen. DSB er avhengig av de gode historiene fra brannmiljøet for at de skal kunne videreformidles til statsråden. Hvordan skal vi klare å analysere og fortelle dem? Det skal utarbeides et nasjonalt risikobilde for å være bedre forberedt på håndtere større hendelser. Det skal lages en portal (kriseinfo.no) for lettere tilgang til informasjon ved større kriser. Brannvesene har høy tiltro og omdømme i befolkningen men vi bruker dem ikke godt nok for å markedsføre og fortelle de gode historiene. Det er kun 7 brannvesen som har flere enn 100000 innbyggere og 18 over 50000 mens hele 330 under 50000 innbyggere så det ble etterlyst mer samarbeid mellom kommunene på brannvernområdet. At så mange ønsker å fortsette uten samarbeid er merkelig når en vet at kommunene vil så ovenfor nye og flere beredskapsoppgaver. Organisering av hendelser bør organiseres likt uansett hendelse for eksempel ved skogbrann eller forurensing og lokalt ansvar og selvstyre med noen nasjonale føringer fungerer godt. Kostratall viser at de så koster betydelig mer enn de store. Stortinget har noen bekymringer av at landet har så mange små brannvesen og som en følge av dette, kommer Justisdepartementet til å legge større press på kommunene om å samarbeide. Samarbeid er viktig både for beredskap og forebyggende aktivitet. Samfunnet er i endring og DSB vil sette mangfold i brannvesene på dagsorden. Til slutt noen ord om nødnett. Fase 0 skal evalueres og det er sterkt tro på at nødnettet vil bli nasjonalt utbygd. Rollene mellom kommunene og staten burde vært klarere i fase 0 og dette er en lærdom for videre utbygging.
DSB gjorde et seneskifte etter en kort pause med innlegg om det forebyggende arbeidet. De særskilte risikogruppene vil være et satsningsområde. Dagens ordning med informasjon og tilsyn og kontroll i boliger skal gjennomgås. I denne forbindelse er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på alle vanlige boliger med mål å bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for sikkerhet i egen bolig. Det skal gjennomføres en nasjonal informasjonskampanje og England er et foregangsland i dette arbeidet. Det vil bli strengere krav til røykvarslere. Det finnes en del myter om elektrisitet som årsak til brann. Sammenlignet med andre sammenlignbare land viser ikke at Norge er spesielt utsatt. Det er også en myte at det norske distribusjonsnettet er så mye farligere enn andre land er ikke riktig. 1. juni lanseres NEK400:2010 som inneholder en rekke nye krav til elektriske installasjoner. Det er store forhåpninger at det nye innrapporteringssytemet som startet 1. januar vil ha gode effekter og at tallene vil kunne bli nyttig i fremtiden. Tallene kan kombineres med kart og vil være nyttig i forbindelse med ROS-analyse og forebyggende arbeid.
Siste fra DSB tok blant annet for seg deltidsutdanningen. Kravet ble iverksatt 1. januar 2007 og skal være ferdig til 31. desember 2010. Det finnes mange utfordringer for å komme i mål innen fristen. Noen mulige tiltak er styrking av budsjettrammene, nedprioritering av heltid til fordel for deltid, utvidelse av overgangsordningen og kostnadsreduserende tiltak. Arbeidet med ny forskrift om kommunal brann- og redningstjeneste har en fremdriftsplan som inneholder høringer og planen er at den skal iverksettes 1. januar 2011. Sivilforsvaret er under omstilling med tanke på styrkestruktur, oppbygging og organisering, men skal fortsatt være en statlig forsterkningsressurs.
Etter lunsj holdt SINTEF NBL et innlegg om vurdering av norske brannvesen som er et prosjekt gitt av DSB. Prosjektet er delt inn i tre delprosjekt; kvalitet på det brannforebyggende arbeid, kompetanse i brannvesenet og utstyr. Det skal gjennomføres mange undersøkelser med brannvesene både med kartlegging og dybdeintervju.
Neste er et innlegg om problemer knyttet til ulovlige oppføringer av byggverk. Det har vært ført opp feile byggverk i lang tid og spørsmålet er hvorfor vi ikke lærer eller hvorfor vi bruker så lang tid på å lære. Det gjøres mange feil i mange ledd. Oppfordringen til alle er å ta for seg ett bygg hvert år som har fått brukstillatelse/ferdigattest i løpet av de fem siste årene og gå gjennom dokumentasjon for dem – men hva hvis det oppdages mange feil og at byggene ikke holder mål i henhold til regelverket? Oppfordringen er at myndigheten som har akseptert at dette har skjedd sørger for å få tilbake styringen i byggesaker. Det må bli slutt på ”synsebygg” å sørge for at det bygges bygg som kan dokumenteres og ikke bare argumenteres at de er god nok.
Siste innlegg var et innlegg om ulovlighetsoppfølging. Brannvesenet må ta selvkritikk og det finnes flere granskningsrapporter. Tiltak som ble iverksatt med langsiktig strategisk plan for forebyggende arbeid, kvalitetssikring og økt fokus på tilsyn og verdisikkerhet. Som nytt er det utarbeidet ny modell for oppfølging av tilsyn med ulovligheter. I Trondheim følges ulovligheter opp av en gruppe jurister som tilsynspersonellet avdekker. Det er utarbeidet en avtale mellom brannvesenet, bygningsmyndighetene, feiervesenet og miljømyndighetene. Juristene hjelper tilsynspersonellet i saksbehandlingen. Dette fører til en mer riktig saksbehandling. Juristene får bedre forståelse siden de forvalter både brannlovgivningen og bygningslovgivningen og i tillegg har en tilhørighet til fagmiljøene. Det ble startet forsiktig med et halvt årsverk men i dag er det blitt mer. Ordningen finansieres stort sett på grunn av tvangsmulkter. Bygningsmyndighetene er tilsynsmyndighet mens brannvesenet er bygningsmyndighetenes rådgiver. Konklusjon er at alle brannvesen bør bruke juridisk bistand i saksbehandlingen og samarbeid med byggesakskontoret er viktig.
NBLF avrundet med informasjon aktiviteten til forbundet.
Fotografering av gruppen ble utført.
Helt til slutt var det brannsjefens time med interne saker som berører brannsjefene.
|
