Møtet ble åpnet med en kort presentasjon av møtedeltakerne.

NEH innledet med å orientere om NBLF som organisasjon og virksomhet, i tillegg til hovedutfordringene til brannvesenet og at forventningene til St.meld nr 35 er store.

St.meld 35 gir en bra beskrivelse av de brannfaglige utfordringene vi står overfor i dag og er derfor et godt dokument for å gjøre de rette beslutningene og komme i gang med gjennomføringen. Dessverre så mener NBLF at arbeidet står på stedet hvil og det merkes at brannvesenene begynner å bli utålmodige og frustrasjonen er i ferd med å bre seg.

NBLF etterlyser et mer synlig DSB i utviklingssammenheng, kontakt med brannvesenet og media.

Det vart satt opp 3 hovedtemaer for møtet:

1. Målretta arbeid for færre omkomne i brann i risikogruppene
2. Informasjonskampanjer
3. Utdanning

Disse temaene ble berørt gjennom diverse diskusjoner.

I første omgang er det besluttet å etablere 2 utvalg, der mandatene er klare. Utvalgene består som regel av 8 – 10 fagpersoner.

Erfaringsmessig tar det fra 6 – 12 mnd for et utvalg å gjennomføre et slikt prosjekt som resulterer i en NOU, deretter skal denne politisk behandles.

Sammensetningen og leder av utvalgene er ikke fastsatt enda. NBLF har som målsetting å få inn minst 1 representant i hvert utvalg.

Utvalg 1: Skal jobbe med risikogrupper, her er Vibeke Bildøy ansvarlig for at utvalget blir etablert. Mandatet til dette utvalget berører de problemstillingene som NBLF har påpekt i pkt 1.

Utvalg 2: Skal jobbe med utdanning, her er Vigdis Viken ansvarlig for at utvalget blir etablert. Mandatet til dette utvalget berører de problemstillingene som NBLF har påpekt i pkt 3. Vigdis Viken var også med å vurdere rapporten om fremtidig utdanningsmodell fra 2006 (vurdert av Justisdepartementet i 2007).

Det ble fra JD sin side stil spørsmål om hvorfor det er så stor søknad til brannskolen om kurs for deltidspersonell. Dette ble replisert at dette kan ha sammenheng med at fristen for at alle deltidsmannskapene skal ha utført utdanningen, men samtidig er det ikke spesielt stor søknad til NBSK i forhold til tidligere. Et annet forhold er også at det tar tid for brannvesenene å få midler til utdanning.

Et viktig prinsipp er at det ikke skal være skille på den beredskapsmessige grunnutdanning heltid kontra deltidspersonell.

En annen utfordring er beredskapsutdanning trinn1 deltid. Her er det gjennomført 2 piloter som er evaluert. Ikke overraskende er læremateriellet svært mangelfullt i forhold til at en stor del av læringen er selvstudie.

EIS utdanningen står på stedet hvil. Det har kun vært avholdt 2 kurs i 2009. Denne utdanningen er spesielt viktig for fagleder brann, men også for øvrige ledere i brannvesenet. Derfor er det problematisk at EIS ikke er implementert i læreplanene for beredskapsutdanning fra trinn 1 – 3.

EIS veilederen er under revidering. Det er med stor undring at verken brannvesenet eller sivilforsvaret er med i prosessen rundt revidering av veilederen. Det er kun kystverket som er med i denne prosessen. De har ingen beredskapsorganisasjon som kan i særlig stor grad nytte seg av EIS veilederen, bortsett fra IUA ene, men de drives jo av brannvesenet.

Det ble stilt spørsmål fra JD om brannvesenene rundt om i landet merker omorganiseringen i Politiet og lengre utrykningstid, spesielt i distriktet. JD fikk klart svar at dette merkes meget godt, spesielt i distriktet. Oppfølgingsspørsmålet fra JD gikk på om det er gjort noe spesielt i forhold til utdanning for innsatsledere. Svaret er at det er ikke lagt opp til denne typen utdanning i beredskapsutdanning trinn 3.