Ideen til den studieturen startet ved at vi hadde planer om en reise til USA i en annen sammenheng og at det kunne være en idé å kombinere reisen med en studietur. For å få til dette måtte vi utvide turen med flere dager.

Det ble sendt inn en søknad til Reise- og utvekslingsutvalget (RUU) som inneholdt et stipulert budsjett og noen kulepunkter som vi ønsket belyst i studiene.

·        Hvordan det fungerer med ett felles nødnummer knyttet opp i mot utalarmering av nødvendig ressurser.

·        Hvilke tiltak som er innført og hvorledes det tenkes for å minimalisere utalarmeringstiden.

·        Hvordan indekser (beslutningsstøtte), ressursoversikter og andre hjelpemidler som kart og oppslagsverk benyttes i nødmeldesentralene.

·        Hvordan store nødmeldesentraler jobber med flere samtidige hendelser, hvordan ICS (Incident Command System) fungerer mellom sentralene og innsatsmannskapene.

·        Bruk av radiosamband og hvorledes dette benyttes som verktøy i forbindelse med organisering og ledelse på ett eller flere innsatssteder i relasjon til ICS.

·        Samarbeid mellom nødmeldesentraler og koordineringssentre på kryss av kommune så vel som delstatsgrenser.

·        Overordnet ledelse, eskalering av innsats og ressurser ved ekstraordinære hendelser, herunder naturskapte hendelser.

·        I hvilken grad det er erfaringsoverføring mellom de forskjellige nødmeldesentraler så vel som på et overordnet ledelsesnivå på kryss av kommune og delstatsstatsgrenser.

Vi vil utrette en stor takk for at vi fikk innvilget vår søknad til RUU, våre lokale brannbefalslag samt imøtekommenhet fra våre arbeidsgivere slik at det ble mulig å gjennomføre denne studieturen.

Per Ole Sivertsen har jobbet i brannvesenet I Tromsø siden 1997. Før det arbeidet han ved sykehuset i Tromsø med brann og sikkerhet siden 1980. Han har praksis som brannkonstabel / røykdykker og ambulansepersonell og er utdannet branningeniør og teknikker innen elektronikk og data. I dag har han stilling som avdelingsleder for nødmeldesentralen (110-sentralen) i Tromsø og deltar i overordnet vakt som vakthavende brannsjef. Han er styremedlem og WEB-redaktør i NBLF.

Eyvind Aakerman har 30 års fartstid i brannvesenet. Startet som brannkonstabel / røykdykker og ambulansepersonell og har etter dette innehatt hatt flere ledende funksjoner, har kan nevnes operativ, teknisk leder 110- sentral, avdelingsleder beredskap og nå som avdelingsleder forebyggende og stedfortredende brannsjef.

Det ble gjort avtale med fem større sentraler i følgende rekkefølge: mandag 7. juni – Los Angeles, onsdag 9. juni – Phoenix, mandag 14. juni – San Francisco, tirsdag 29. juni – Chicago og fredag 2. juli – New York. For å reise mellom byene ble det benyttet leiebil, motorsykkel og fly.

Alle stedene stilte vi i uniform og hadde med oss gaver i form av pins og vimpler fra Norge.

Vi vil videre får utrette en meget stor takk til den mottagelse og imøtekommenhet som ble møtt oss i USA. Også de som hjalp oss med kontakter og avtaler vil vi takke.

I utgangspunktet ønsket vi å besøke 911-sentraler, men besøk i de underliggende nødmeldesentralene ga størst utbytte fordi 911-samtalene blir stort sett bare blir besvart og satt videre til en av disse. 911 i denne sammenhengen uttales nine-one-one og skrives normalt 9-1-1.

Det var med stor spenning vi ankom USA med første besøk på en nødmeldesentral i et antatt ukjent miljø. Vi ble veldig godt mottatt alle steder og for en som har vært operativ i utrykning var det bare å skli rett inn i miljøet. Selv om språket er annerledes var det samme ”stammespråk”, sjargong, vitser og galgenhumor som her hjemme. Uansett hvor vi kom ble vi akseptert fullt ut og vist den største respekt. Vi fikk på alle steder mulighet til å sitte ”side person” til operatørene og inngående ta del i hvordan de arbeidet.

Selv om vi har god erfaring og et forholdsvis bra grunnlag fra Norge, var det overveldende å se hvilken profesjonalitet som operatørene hadde. Det var et utrolig stort fokus på at tiden fra telefonen ble besvart til første redningsenhet var på stedet skulle være så kort som mulig. Eller med andre ord var det fokus på at den eller de nødstedte skulle ha så hurtig og tilfredsstillende hjelp som mulig. Dette var et forhold som gjennomgående var implementert i organisasjonenes hele linjeledelse.

I tillegg til studiene av sentralene i USA fikk vi mange gode innspill i forhold til brann og redningstjenesten. Rapporten tar imidlertid ikke for seg slike forhold men har fokus på det som var utgangspunktet for studieturen. I enkelte av rapportens avsnitt gjøres det imidlertid noen sammenligninger opp i mot vårt nåværende system med nødmelde-tjenesten. Det er her kun fokusert på lovpålagte oppgaver og ikke alle de særegenheter og tilleggsoppgaver de Norske 110-sentralene pr dags dato har påtatt seg eller utfører.