IVPA er en tjeneste der brannvesenet rykker ut til oppdrag som ligger under Helse, utkallingen skjer i de tilfellene der brannvesenet kan være på stedet før lege/ambulanse. Oppdragene er i hovedsak livreddende førstehjelp. Vi har konsekvent brukt begrepet IVPA om denne tjenesten da ”first respond”, som disse oppdragene blir kalt i Norge, egentlig er en tjeneste som inneholder flere elementer. IVPA er et mer dekkende navn da det er nettopp det oppdraget går ut på; å utføre livreddende innsats I Vente På Ambulanse. Det er også en fordel å bruke samme navnet på tjenesten som i Sverige.

Erfaringene fra denne studien på hvordan IVPA er organisert viser et spenn fra en avansert tjeneste i Finland med mye opplæring og bruk av avansert utstyr, til en noe enklere modell i Sverige, en modell som ligner mye på den som blir brukt ved pilotprosjektet i Troms, som kalles ”mens du venter på ambulansen” Prosjektet er et samarbeid mellom NLA og seks brannvesen i Troms (les mer om prosjektet i rapporten).

Utstyr og opplæring hører sammen, velger en å ha mye utstyr for IVPA tjenesten må mannskapene også ha opplæring i hvordan de bruker dette utstyret, og når det skal brukes. Vi mener at i de aller fleste tilfellene i Norge der det er behov for IVPA er det snakk om livreddende innsats i noen minutter før ambulansen er på stedet. I disse tilfellene har en ikke behov for så mye avansert utstyr.

I Norge har vi savnet erfaringer/eksempler på avtaler med kommunehelsetjenesten, AMK og ambulansetjenesten, samt hvem som bør finansiere oppdragene. Vi mener det burde vært utarbeidet en anbefalt standard på en ”vanlig” IVPA tjeneste i Norge, med en standardpakke på utstyr, et definert kompetansekrav og en standard opplæringsplan, en mal for avtaler som bør inngås, og en fordelingsnøkkel på finansieringen av tjenesten. Vi mener at det bør settes ned en prosjektgruppe/arbeidsgruppe med mandat til å utvikle en standard mal på IVPA etter at prosjektet i Troms er avsluttet og evaluert. Vi utfordrer NBLF til å ta initiativet til å opprette en slik gruppe.

ANBEFALINGER:

NAVN/BEGREP:

For å unngå forveksling med ”First Respond”, og for å ha den samme betegnelsen som i Sverige mener vi at tjenesten bør kalles IVPA i Norge.

KOMPETANSE:

Det bør settes et anbefalt krav til kompetanse for IVPA i Norge.

OPPLÆRING/KOMPETANSE

Det bør etableres en standard opplæringsplan for IVPA i Norge.

UTSTYR:

Det bør beskrives en standard utsyrspakke for IVPA i Norge. Denne må henge sammen med kompetansekravet.

AVTALER:

Brannvesenet har ikke plikt til å rykke ut på livreddende førstehjelp, utenom der personen som trenger denne hjelpen gjør det fordi den har vært utsatt for en ulykke ved håndtering av farlig stoff, ved transport av farlig gods på land, samt ved akutte ulykker der brannvesenet har en innsatsplikt (brann, eksplosjon osv.) Dette på bakgrunn av saklig virkeområde(§2) i brann og eksplosjonsvernloven.

Kommunene i Norge har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet (Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 2005) De regionale helseforetakene har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Dette innebærer at de regionale helseforetakene i sin planlegging av ambulansetjenesten bl.a. må ta hensyn til lokal organisering av legevakt og sykehusstruktur (Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 2005).

Det anbefales derfor at de brannvesen som har/skal innføre IVPA bør avtalefeste denne tjenesten med de som har det lovpålagte ansvaret for den.

IVPA tjenesten bør derfor:

1. Utredes og samordnes med kommunehelsetjenesten som grunnlag for en avtale. Der ROS analyser og kommunens lovpålagte samordning av akuttberedskapen med regionalt helseforetak er lagt til grunn.

2. Samordnes med AMK/ambulansetjenesten, og inngå en avtale.

FINANSIERING:

På bakgrunn av ansvarsområder beskrevet over bør det settes en standard fordelingsnøkkel mellom brannvesenet, kommunehelsetjenesten og ambulansetjenesten på finansiering av IVPA oppdrag i Norge.

ANBEFALING OPPSUMMERT: