|
Paul-Erik Krogsvold ønsket velkommen både som ordfører men ikke minst som styreleder i MOVAR - MIB er en seksjon i MOVAR.
Brannsjefene - 2011
Da er fotograferingen unnagjort og gjengen er like ung og pen som alltid (tror dem).
Etter besøk hos utstillere var det lunsj før ledsagerne dro på tur og fagprogrammet startet.
Ole Hafnor fra Justis- og politidepartementet innledet fra departementet på vegne av statsråden. Han har jobbet som direktør i departementet i mange år og kjenner redningstjenesten veldig godt. Han gikk gjennom de viktigste punktene i Stortingsmeldingen om brann. Etterpå var tema den norske redningstjenesten med oppbygging og drift av den. Det er på gang en utskifting av redningshelikopter. Innlegget ble avsluttet med en video om RITS. Helge Eidsnes fikk en blomsterbukett fra departementet som takk for samarbeidet i forbindelse med redningstjenesten.
Neste tema var brannsjefen i Halden Jens Lindstrøm som snakket på vegne av IUA-Østfold om Godafoss. Et stort konteinerskip gikk på grunn 17. februar 2011 om kvelden. Hendelsen ble en IUA-aksjon og ble drevet etter EIS-prinsippet. Aksjonen ble presentert hvordan den ble håndtert av IUA-ledelsen. Det var problemer med is, men svenskene hadde fartøyer med utstyr som fungerte godt. Noen av utfordringene var kulde som medførte problemer for personellet med nedkjøling og is på dekk og utstyr. I tillegg medførte kulden til mye drivis. Etter hendelsen ble hendelsen evaluert og det var flere punkter som de involverte har tatt lærdom av. Neste ut er brannsjefen i VIB Per Olav Pettersen som er IUA-leder i Vestfold om samme tema. Oljen fra Godafoss drev over til Vestfold med de problemene dette medfører. IUA-Vestfold kartla først hvor man fikk påslag av olje. Oljen drev først fra skipet og nordover for deretter snu og komme sør langs vestsiden av fjorden. Kulden førte til at mye av oljen før fast i isen. Å fjerne olje som er frosset fast i is var en ny erfaring og vanskelig å fjerne. Det har vært mange hendelser i Oslofjorden. Det er mye skipstrafikk og det vil skje på nytt. Erfaringene fra Full City kom godt med og medførte til at Godafoss ble håndtert og organisert bedre. Bruk av gode dataløsninger for kart og logging, felles organisering (ELS) og at kystverket mister kommuneperspektivet var noen ar erfaringene fra aksjoner. Sist på samme tema var seksjonssjef Rune Bergstrøm fra Kystverket. Hullet i Godafoss førte til at oljen forlot skipet i løpet av noen få minutter. Det stilles for store forventninger til oljevernutstyret og man kan ikke forvente mirakler til utstyret fordi naturkreftene er spå sterke. Olje i is er antydet til en liter olje pr. 1000 kvadratmeter. Det ble brukt en del ny teknologi som fungerte godt. Kystverket har fått to nye fly som nettopp har kommet til Norge. Forebygging av hendelser er viktigst. Eksterne må få et mer realistisk bilde av begrensninger ved oljevernaksjoner. IUA’ene trenger mer trening og øvelse, en tanke er å knytte til seg jurister i IUA-ledelsen for å sørge for at aksjonen blir godt ivaretatt når oppgjørets time kommer.
Pause
Etter pausen ble rapporten fra arbeidsgruppen om Mangfold i brannvesenet. Presentasjon ble gjennomført av tre av medlemmene i gruppen. Først Kirsten Agerup fra DSB som tok for seg mandatet og gruppesammensetningen. Neste fra gruppen var Torbjørn Mæhlumsveen fra Trøndelag Brann- og redningstjeneste. Han presentere en spørreundersøkelse som viste 3,7 % er kvinner 0,6 har innvandrerbakgrunn. Svarprosenten er 61,4 (196 brannvesen/110-sentraler). Det er noen barrierer som vanskeliggjør mangfold knyttet til hvordan brannvesen er organisert. Også utdanningssystemet og systemer for rekruttering kan være barrierer. Grete Nesheim fra Kvinnherad kommune avrundet temaet med at det er ulike krav til tester uavhengig av røyk- og kjemikalieveiledning. Kanskje bør det bli graderte tester for å øke mangfoldet. Forhold på arbeidsplassen kan være barrierer eller bli brukt som argumenter for å slippe unna mangfold. Det finnes noen myter om ”brannkonstabelen” som er barrierer for mangfold. Arbeidsgruppen har noen forslag til tiltak og DSB bør gjennomgå forskriften for å sikre at ikke forskriften og/eller veiledning er barriere mot økt mangfold. Mangfold må også sees i sammenheng med utdanningssystemet og rekruttering. Kanskje er det største problemet for lite mangfold ligger hos ledelsen i brannvesenet. Rapporten fra arbeidsgruppen kommer snart.
Nytt tema var om risikobasert utvikling av norske brannvesen med Helge Eidsnes fra Bergen brannvesen og Jon Myroldhaug fra Oslo Brann- og redningsetat. Endringer og nye og større hendelser fører til at brannvesenet må endre seg i takt med tiden og utviklingen. Også samtidige hendelser er en utfordring for dimensjonering av brannvesen. Nye utfordringer står i kø og det stilles også nye krav til dokumentasjon som bør sees i sammenheng med dimensjonering og organisering av brannvesen. RITS kan speilvendes ved at noen brannvesen får spisskompetanse innenfor ulike spesialområder og hvor ressursene kan sendes dit det er behov. Er vi forberedt på å møte utfordringene? Flere problemområder ble nevnt for å svare på spørsmålet. Vi bør sammen bli flinkere å bli mer attraktiv ved å kommunisere på en god måte både ovenfor lokale og sentrale politikere, overordnet myndighet, media, ansatte, og innbyggerne. Det ønskes mer frihet på bruk av tilsynsressursene slik at dem kan benyttes der det er størst behov og gir størst gevinst. Politi og helse har mye mer likhet enn brannvesenet som består av 330 sjefer så det er vanskelig å finne noen fellesnevner for brannvesenet. Brannsjefens hverdag består av trange budsjetter, forhandlinger, personalsaker, organisasjonsutvikling, stort faglig område, media og samordning/samarbeid. Brannsjefene er for lite tilstede på den nasjonale arena.
Spørsmålsrunde og slutt for dagen.
Dag 2 ble åpnet med Jon Lea fra DSB. Politikk – Penger – Paragrafer er overskriften på innlegget. Mye har skjedd i løpet av kort tid innenfor vårt område (brann og redning). Selv med flere endringer og omstillinger har brannvesenet bevart sitt omdømme. Det er mange nye utfordringer som vil kunne inntreffe og dette er noen som DSB er og skal være opptatt av. DSB ønsker å være nasjonal brannmyndighet med klar styringslinje. Brannvesene må åpne seg mer og tenke mer fremover og være med å forme fremtiden. Vi må bli flinkere å hente ut data slik at man kan synliggjøre hva som er bra. Ved overføring av tilsyn med brannvesene vil det blir større frakobling mot DSB. Det er viktig at vi bidrar med innspill i arbeidsgrupper og utvalg. Nødnett kommer og det er en spesiell utfordring for brannområdet fordi det vil være mye samme spørsmål som kommer fra kommunene selv om Nødnett er bestemt og kommunisert ut over lang tid. Kriseinfo.no er en ny nettportal som DSB har laget på oppdrag fra departementet. Dette er en portal som innbyggerne kan finne samordnet informasjon i forbindelse med krise. Åpner 1. september. Neste fra DSB var Tor Suhrke som snakket om forebyggende og risiko for brann hos eldre. Brann i bolig er noe som en arbeidsgruppe arbeidet med for å finne tiltak for å forbedre sikkerheten og risikoen ved boligbrann. Det foreslås å dreie ressursene fra mindre feiing til mer tilsyn og informasjon. I forbindelse med overføring av tilsynet ønsker DSB å blåse liv i DSB-Brannvesenseminar – men da med en stor konferanse og ikke små på flere steder. Trygve Bruun og Hans Kristian Madsen overtok med nytt om beredskap. Skogbrann er noe vi har hatt og vil få flere av i fremtiden og DSB har helikopteravtale fra til 2012. Værprognosene er at det blir varmere og tørrere med utdikter for mange branner på flere steder samtidig. Det rapporteres ukentlig til statsråden om skogbrannsituasjonen. Nødnett kommer og skal være ferdig utbygd 2015. Nødnett er en mest kompleks for brann og det er løsningene i 110-sentralene som er utfordringene men vil bli bra etter hvert. Det er stor tro på nødnett og løsningene som er valgt.
Paneldebatt hvor deltakerne hadde fått spørsmålene skriftlig i forkant slik at de kunne forberede seg. Det ble for kort tid og mange spørsmål ble det ikke tid til å svare på.
Fagprogrammet fortsatte med Nødnett med Terje Myhre fra DNK. Nødnett har vært i bruk en stund og det fungerer. Var også i bruk i forbindelse med ski-VM hvor også røde kors benyttet nødnett. Det ble gjennomgått viktige momenter fra Stortingsproposisjon 100S. Også andre enn nødetatene vil få tilgang til nettet – redningsetater, andre beredskapsbrukere og viktige samfunnsmessige tjenester er muligheter for utvidelse av brukergrupper i tillegg til kjernebrukerne. Trinn 2 vil kanskje inneholde flere leverandører på terminalsiden enn bare Motorola. 1.juli flyttes brann sin driftsorganisasjon til DNK i forbindelse med at DNK overtar driften av nødnettet for brannvesene.
Pause
Fagprogrammet fortsatte med et innlegg om branningeniøren i det kommunale brannvesen ved Monika Metallinou fra Høgskolen Stord/Haugesund. Kullene har variert fra 14 til 35 med et snitt på 23 i løpet av de 18 årene studietilbudet har eksistert. Det er slutt på ettårig påbyggingsstudier pga. få søkere. I de siste 10 årene har det vært bare 3-årig studier. Utdannede branningeniører finner man i både konsulentbransjen og brannvesen. Det er gjennomført flere spørreundersøkelser for å kartlegge neon problemer og behov. Noen av kommentarene er at branningeniørene mangler kompetanse på tilsyn og forskrifter. Kan for lite om kommunal beredskap og informasjonsarbeid. Noen kommentarer fra ingeniørene er at det forventes mer enn man kan og at det er behov for en del kommunal etterutdanning i brannvesenet. Etter fem år er flere redd for å sakke akterut i brannfaget. Studiene inneholder nå også praktiske øvelser slik at man får et forhold til brannvesen, slokking og beredskap.
Lunsj
Etter lunsj snakket Odd Rød fra Gjensidige om samarbeid mellom det offentlige og private aktører i brannsikringsarbeidet. Kan vi samarbeide enda bedre for å hindre og begrense branner i samfunnet. I dag er det mye bra samarbeid hvor bl.a. NBLF er en samarbeidspart med Gjensidige. Hallingdalprosjektet må komme ut av Hallingdal og bli landsdekkende slik at feierne i brannvesenet kan foreta el-tilsyn i boliger. Innenfor el-sikkerhet i næringsbygg er samarbeidspotensialet større. FG er i sluttfasen med et sertifiseringskrav til sprinklerforetakene. Forsikringsselskapene har egne sikkerhetsforskrifter som stiller krav og brudd på dem kan medføre avkortning av forsikringsutbetaling. Brannvesenet bør kjenne til disse og bruke dem som brekkstang ovenfor problemobjekter. Et tettere samarbeid gir bedre brannvern.
Nytt fra KS bedrift ved Trygve Nøst som gikk gjennom SFS 2404 og resultatet. Når kravene fra KS Bedrift ble lagt frem ble det umiddelbart brudd pga. for lang avstand mellom partene. Noen av motpartens krav ble presentert for å vise avstandene. KS Bedrift er fornøyd med nemdskjennelsen.
Som siste punkt i fagprogrammet er Nils-Erik Haagenrud fra NBLF som fortalte om arbeidet i NBLF.
Som avrunding på dagen var det brannsjefens time med noen interne saker.
|
