Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BOLIGBRANNSIKKERHET - HRINGSUTTALELSE

Av Stle Fjellberg 
18.10.2011
 
Frste oktober var fristen for gi hringsuttalelse til rapporten om boligbrannsikkerhet. NBLF er opptatt av forebyggende sikkerhetsarbeid, og ikke minst utvikling av det arbeidet brann- og feiervesen utfrer. Her er vi ndt tenke og handle mer risikobasert, og blant annet mlrette ressursbruken vr i forhold til dette. Vr hringsuttalelse til boligsikkerhetsrapporten gjenspeiler forhpentligvis dette.
-

Viser til rapporten om boligbrannsikkerhet av desember 2010 med tilhrende forslag til fremtidige tiltak.  Justisdepartementet inviterer til hring om de foresltte tiltak og eventuelle merknader til innholdet i rapporten.  Hringsfristen er 1.oktober 2011.

 

NBLF  har gjennomgtt rapporten og har flgende merknader og innspill til rapporten og arbeidsgruppens forslag til tiltak:

Generelt:

NBLF mener at arbeidsgruppen har beskrevet situasjonen omkring dagens boligbrannsikkerhet p en oversiktlig og god mte. Vi sttter ogs arbeidsgruppens konklusjon om at rapporten i hovedtrekk gir et representativt bilde av fagmiljets oppfatning av boligbrannsikkerhet og forbedringer som kan gjennomfres.

 

NBLF er opptatt av forebygging, i tillegg til at brann- og feiervesen skal vre i stand til takle de branner og ulykker som man kan forvente i dagens og fremtidig samfunn. Det behver ikke vre noen motsetning mellom dette, tvert i mot.

 

Vi er enige i regjeringens strategi om legge strre vekt p forebyggende arbeide, ikke minst for unng ulykker med personskade eller dd, jf. bla. Storingsmelding nr. 35 Brannsikkerhet og Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfrer personskade 2009-2014.

 

NBLF mener i lys av ovennevnte at rapporten nok kunne omtalt bruk av brannvesenets beredskapsressurser til forebyggende oppgaver noe mer spesifikt. I rapporten er det omtalt ganske detaljert brann- og feiervesenets ressursbruk som er dedikert forebyggende oppgaver, uten at tilsvarende er gjort for beredskapspersonellet.

 

Mange brannvesen benytter beredskapspersonell i forbyggende aktiviteter, bla. boligaksjoner, skoleundervisning og lignende, men dette er ikke beskrevet i forhold til ressursbruk og ikke minst potensial for enda bedre utnytting til forbygging. Her vil vi spesielt nevne utviklingen i England i de senere r, hvor blant annet Merseyside brannvesen (Liverpool) har vist fremragende resultater bde med forebygging og beredskap.

 

Hovedpoenget i dette arbeidet er at brannstasjons personale besker alle boliger og gjennomfre brannsjekk, med tilhrende risikovurdering. Dette registreres i databaser og flges bde i forhold til vre bedre forberedt ved utrykninger og for hjelpe til en bedre brannsikkerhet. De legger ogs stor vekt p jobbe i et bredt samarbeid med andre etater for forebygge sosiale forskjeller og skape et godt omdmme i sitt nromrde.

 

De gode erfaringer med undervisning i 6. klasse, her kan for eksempel Karmy og Bergen brannvesen trekkes frem som gode ambassadrer, br ogs vektlegges i fremtidig satsing p forebyggende arbeid. Her er poenget at barna gr hjem til bde foreldre og besteforeldre for sjekke brannsikkerheten etter undervisningen de har ftt av brannvesenet. Dette tror vi pvirker brannsikkerheten positivt i betydelig grad.

 

Det er ogs viktig identifisere risikogrupper, eksempelvis rusmiddelbrukere, fremmedkulturelle og mennesker med funksjonsnedsettelser, slik at man kan mlrette forebyggende tiltak og benytte ressursene p en god mte i det forebyggende arbeidet. Vi vet at en egen regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe vurderer tiltak i denne sammenheng, men vi mener det er viktig se denne rapporten i sammenheng med denne gruppens konklusjoner.

Kap. 7 Tiltak vurdert av arbeidsgruppen

I forbindelse med tiltakene som er vurdert av arbeidsgruppen, vil vi ppeke at det savnes en mer overordnet vurdering av hvilke tiltak som br prioriteres i et samfunnskonomisk perspektiv. De ppeker selv i pkt. 6.2 at et er vanskelig vurdere effekten av de enkelte tiltak. Da er det kanskje lettere spre ressursene over mange tiltak, istedenfor benytte ressursene p et eller to tiltak som virker bedre?

7.1.1   Bedre samhandling mellom El.-tilsyn og feiing og tilsyn av fyringsanlegg

Anbefalingen om et bedre formalisert samarbeid mellom brannvesen/feiervesen og El.-tilsynet stttes fullt ut. Erfaringer fra samarbeidsprosjekter er gode, men utfordringene er f dette til p permanent basis over tid. Her m det nok vre en strre grad av plikt inne i bildet, slik arbeidsgruppen anbefaler bla.ved endre hjemmelsgrunnlag og avvikle feiegebyret.

NBLF er ogs opptatt av at denne samordningen ogs br omfatte boliger uten ildsted/pipe. De fleste flerbolighus er uten tilsyn i dag, hvor risikoen for omkomme i brann strre enn i en frittliggende enebolig.

7.1.2       Feierens oppgaver

Vi sttter en omlegging av feiertjenesten til mer informasjons- og tilsynsaktivitet i forhold til brannsikkerhet i boliger ( inkludert fokus p varslings-, rmnings-, og slokkemuligheter), ogs de uten ildsted/pipe. Dette er en omlegging som vi mener er helt ndvendig for kunne oppn vr mlsetting om ytterligere reduksjon av brannskader og omkomne i brann. 

NBLF er enig i vurderingen som henviser til at feiing av piper p generell basis har relativt liten effekt i forhold til forebygge alvorlige branner. Vi mener ogs at det er mulig for feierne, med sin kompetanse vurdere behovet for feiing ved tilsyn av ildsted. Dette tilsier at man kan innfre behovsprvd feiing, som igjen bestilles av eier/bruker som en betalbar tjeneste. Enten ved at eier/bruker nsker denne tjenesten selv, eller at feiervesenet plegger dette ved tilsyn av ildstedet.

Dette vil gi enda flere ressurser til risikobasert forebyggende arbeid rettet mot boliger og andre objekter som ikke har besk i dag av brann- og feiervesen.

Vi er ogs enig at tilsyn med ildsteder i fritidsboliger gjres ut i fra en lokal riskovurdering.

Et ideelt feiervesen har fokus p reell risiko og bruker ikke undvendig tid p forhold der vi ikke forebygger i vesentlig grad. Vi m:

         Fokusere p informasjon rettet mot elektrisitet (bruk) og pen ild og tiltak nr uhellet er ute (rykvarsler/slukkeutstyr).

         Feiing er et resultat av et avvik gitt ved tilsyn. Vi frer opp behov for feiing som en "mangel p lik linje med manglende plate foran ovn, manglende rykvarsler m.v. Da m kunden ta kontakt med firma/brannvesen som leverer denne tjenesten p samme mte som kunden tar kontakt med en murer for lse feil p en brannmur eller en elektriker for rette mangler p det elektriske anlegget.

         Vi m f fullmakt til risikovurdere omrdene vre. Det er uten mening i risikosammenheng gjennomfre tilsyn p fyringsanlegg i nye byggefelt som hadde tilsyn for fire r siden. Vi finner "ingen nye avvik i.f.t. det som var tilfelle for 4 r siden. Eneste vi oppnr er en statistikk som tilfredsstiller krav i forskrift. Da er det helt sikker at det er andre omrder med strre risiko som fortjener vrt besk.

 

7.1.3 Styrke tilsyn og kontroll med elektriske anlegg og produkter i boliger

7.1.4 Kontroll av elektrisk anlegg ved salg av bolig

Som nevnt i rapporten vet vi at minst 30 % av brannrsaker er relatert til elektriske anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr, uten at dette reflekteres i ressursbruken hos myndighetene (for eksempel sammenlignet med feiing). Det er viktig finne bakenforliggende rsaker nr mans skal forebygge, og da er det merkelig at man ikke benytter mer ressurser til kontroll og ettersyn av elektriske anlegg, samt informere om riktig bruk av elektrisk utstyr.

NBLF sttter derfor forslaget om innfre en kombinasjon av offentlig tilsyn og privat kontroll (lignende EU kontroll p bil). Dette vil ogs vre en ordning som er bra for en felles tilsynsaktivitet mellom feierne og El.tilsynet, da tilsynet frst og fremst vil vre pse at eieren og brukeren av boligen har tatt sitt ansvar i forhold til kontroll av det elektriske anlegget, samt gi generell forebyggende informasjon.

Hvis vi nsker ta tak i utfordringene med elektriske branner m vi se p rsakene og vre villig til gjre noe med det. Forslag er:

1.       kontroll etter EU-prinsippene. Nytt hus; innen 2 r. Deretter hvert 4 r for anlegg eldre enn 20 r i tillegg til kontroll ved salg/kjp.

2.       Jobben til DLE br vre kontroll av kontrollr (som i dag), kontroll av utfrt kontroll (verifikasjon) og informasjon i et bredt perspektiv (ikke bare elektrisitet).

3.       Feieren har fokus p informasjon, inkludert elektriske rsaker.

Vi vil ogs frarde en frivillig ordning med privat kontroll, da det nok de flinkeste i klassen som gjennomfrer dette. Dermed s oppnr man lite med en slik ordning.

7.1.5 Risikobasert forebyggende arbeid utfrt av brannvesenet

Det er viktig fokusere p reell risiko. Det er eksempelvis hyere risiko i en mellomstor boligblokk, som ikke er srskilt brannobjekt, enn i srskilte brannobjekt som brannvesenet har fulgt opp i 20 r.

 

NBLF er enig at det br pnes for mer risikobasert tilnrming i tilsynsaktiviteten. Frekvensordningen br avvikles, eventuelt at det i alle fall gis adskillig mer spillerom for vurdere frekvensen av tilsyn i srskilte brannobjekter. Det er i dag krav til benytte risikovurderinger for registrere srskilte brannobjekter. I denne risikovurderingen br det ogs sies noe om frekvens for tilsyn.

 

Utfordringen er om kommunene/brannvesen er klar for selv vurdere risikoen og bruke ressurser deretter, eller om de vil utnytte dette i sin iver etter spare penger. Det er derfor viktig at brannvesenet kan dokumenter sine vurderinger, f dette verifisert ved tilsyn av brannvesen.

 

7.2 Regelverk

NBLF sttter arbeidsgruppens vurderinger fullt ut. Det er viktig forenkle regelverkets utforming, slik at dette er forstelig for den enkelte boligeier og brukere (privatpersoner). Vi mener ogs at bestemmelsene i seg selv i stor grad er gode nok, men at dette er altfor vanskelig holde rede p alle disse med dagens utforming av regelverket. 

7.3 Informasjon

NBLF er opptatt av at informasjonsaktiviteten i brann- og feiervesen styrkes i betydelig grad. Dette i forhold til mlrettede kampanjer, bde lokalt og nasjonalt. Vi ser det derfor som viktig at ressursene i brann- og feiervesen blir prioritert tilsvarende. Det er gode erfaringer med ansette personer med kompetanse p informasjon og kommunikasjon. Slik kompetanse tror vi blir enda mer ndvendig i fremtiden, i vrt informasjonssamfunn.

 

Det er viktig prioritere en utarbeidelse av nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid p brannvernomrdet. Vi mener det er viktig at DSB eller andre statlige myndigheter engasjerer i betydelig grad for fremme nasjonale kampanjer og lignende.

 

7.4 Forbedre brannrsaksstatistikken

Statistikk er viktig for kunne f tilstrekkelig kunnskap om rsaker og andre forhold som er viktig i det forebyggende arbeidet. Bde for kunne prioritere rett tiltak og n de viktige mlgrupper. Dette fordrer at statistikken er korrekt og at den gir tilstrekkelig informasjon.

 

Dagens situasjon er at statistikken kan forbedres betydelig, bde i forhold til kvalitet og informasjonsomfang. Vi sttter derfor arbeidsgruppens nske om bedre brannrsaksetterforskningen og statistikkrapporteringen. Det er viktig at det etableres regionale etterforskningsgrupper, og at brannvesenet blir med i utarbeidelsen av nytt datasystem for innhenting av data ved branner og ulykker. knytte dataregistre fra flere etater, for eksempel helse, vil kunne gi viktig informasjon i det brannforebyggende arbeide.  Det er i disse tilfellene viktig at rapporteringen og etterflgende statistikk det gir en nytteverdi for alle parter.

 

I forhold til regionale etterforskningsgrupper vil vi ppeke at dette har vrt effektive tiltak som har vrt vellykket og opplevd som positive i prveprosjektene.  NBLF mener at det er viktig kartlegge de barrierer som vil medfre at samarbeid ikke lar seg gjennomfre. Noen barrierer kan vre:

 

          Kompetansekrav og rolleforstelse.

          Ressurstilgang (personell).

          Mer organisering for hndtere flere etterforskere.

          For lite kompetanse i.f.t. mange brannvesen

          Kostnad.

          Taktisk etterforskning.

          Hjemmel.

 

Vi vil ogs fremheve at det er viktig finne ut hvilke tiltak som fungerer og srge for en statistikk som er plitelig og troverdig p dette omrdet. NBLF har i flere r registrert solskinnshistorier som gir et bilde av tiltak som fungerer. Denne er dessverre ikke bra nok, s lenge det ikke er plikt rapportere.

 

7.5 Bruk av gass i boliger

NBLF er enig at endret regelverk m f tid til virke fr man eventuelt justerer dette. Det er imidlertid viktig som arbeidsgruppen ppeker at informasjon om bruk av gass blir prioritert. Det er ogs viktig at brann- og feiervesen benytter ressurser p kompetanseheving som gjr dem i stand til flge opp med tilsyn og informasjon mot publikum. Her m det enkelte brannvesen vre systematisk og mlrettet i forhold til tilsynsaktivitet og informasjon.

 

7.6 Brennbarhet i tekstiler, stoppende mbler og madrasser

NBLF sttter forslag om strengere krav til brennbarheten til tekstiler, mbler og madrasser. Vi ogs tilfye at vi har stor tro p at innfring av EU-kravet til selvslokkende sigaretter kan bidra til redusere antall branner og srlig ddsbranner.

7.7 Hvem brenner det hos?

Her peker arbeidsgruppen p et meget viktig sprsml, om vi virkelig vet hva som er riktig satsing i fremtidig forebyggende arbeid. NBLF sttter derfor anbefalingen om skaffe bedre kunnskap med forskning, bedre statistikk og tolkning av denne, samt hvordan demografi, konomi og sosial utvikling pvirker risiko for ulykker, herunder branner.

NBLF hper at vre kommentarer til rapporten med anbefalinger kan vre til nytte i det videre arbeid for forbygge brann i boliger. Dette er et felles ml som er viktig ivareta p en mest mulig rasjonell og effektiv mte, til det beste for beboerne i hjemmene.
Her er hringsutalelsen vr som PDF.
-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann