Viser til rapporten om boligbrannsikkerhet av desember 2010 med tilhørende forslag til fremtidige tiltak.  Justisdepartementet inviterer til høring om de foreslåtte tiltak og eventuelle merknader til innholdet i rapporten.  Høringsfristen er 1.oktober 2011.

NBLF  har gjennomgått rapporten og har følgende merknader og innspill til rapporten og arbeidsgruppens forslag til tiltak:

Generelt:

NBLF mener at arbeidsgruppen har beskrevet situasjonen omkring dagens boligbrannsikkerhet på en oversiktlig og god måte. Vi støtter også arbeidsgruppens konklusjon om at rapporten i hovedtrekk gir et representativt bilde av fagmiljøets oppfatning av boligbrannsikkerhet og forbedringer som kan gjennomføres.

NBLF er opptatt av forebygging, i tillegg til at brann- og feiervesen skal være i stand til å takle de branner og ulykker som man kan forvente i dagens og fremtidig samfunn. Det behøver ikke å være noen motsetning mellom dette, tvert i mot.

Vi er enige i regjeringens strategi om å legge større vekt på forebyggende arbeide, ikke minst for å unngå ulykker med personskade eller død, jf. bla. Storingsmelding nr. 35 Brannsikkerhet og Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014.

NBLF mener i lys av ovennevnte at rapporten nok kunne omtalt bruk av brannvesenets beredskapsressurser til forebyggende oppgaver noe mer spesifikt. I rapporten er det omtalt ganske detaljert brann- og feiervesenets ressursbruk som er dedikert forebyggende oppgaver, uten at tilsvarende er gjort for beredskapspersonellet.

Mange brannvesen benytter beredskapspersonell i forbyggende aktiviteter, bla. boligaksjoner, skoleundervisning og lignende, men dette er ikke beskrevet i forhold til ressursbruk og ikke minst potensial for enda bedre utnytting til forbygging. Her vil vi spesielt nevne utviklingen i England i de senere år, hvor blant annet Merseyside brannvesen (Liverpool) har vist fremragende resultater både med forebygging og beredskap.

Hovedpoenget i dette arbeidet er at brannstasjons personale besøker alle boliger og gjennomføre brannsjekk, med tilhørende risikovurdering. Dette registreres i databaser og følges både i forhold til å være bedre forberedt ved utrykninger og for å hjelpe til en bedre brannsikkerhet. De legger også stor vekt på å jobbe i et bredt samarbeid med andre etater for å forebygge sosiale forskjeller og skape et godt omdømme i sitt nærområde.

De gode erfaringer med undervisning i 6. klasse, her kan for eksempel Karmøy og Bergen brannvesen trekkes frem som gode ambassadører, bør også vektlegges i fremtidig satsing på forebyggende arbeid. Her er poenget at barna går hjem til både foreldre og besteforeldre for å sjekke brannsikkerheten etter undervisningen de har fått av brannvesenet. Dette tror vi påvirker brannsikkerheten positivt i betydelig grad.

Det er også viktig å identifisere risikogrupper, eksempelvis rusmiddelbrukere, fremmedkulturelle og mennesker med funksjonsnedsettelser, slik at man kan målrette forebyggende tiltak og benytte ressursene på en god måte i det forebyggende arbeidet. Vi vet at en egen regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe vurderer tiltak i denne sammenheng, men vi mener det er viktig å se denne rapporten i sammenheng med denne gruppens konklusjoner.

Kap. 7 Tiltak vurdert av arbeidsgruppen

I forbindelse med tiltakene som er vurdert av arbeidsgruppen, vil vi påpeke at det savnes en mer overordnet vurdering av hvilke tiltak som bør prioriteres i et samfunnsøkonomisk perspektiv. De påpeker selv i pkt. 6.2 at et er vanskelig å vurdere effekten av de enkelte tiltak. Da er det kanskje lettere å spre ressursene over mange tiltak, istedenfor å benytte ressursene på et eller to tiltak som virker bedre?

7.1.1   Bedre samhandling mellom El.-tilsyn og feiing og tilsyn av fyringsanlegg

Anbefalingen om et bedre formalisert samarbeid mellom brannvesen/feiervesen og El.-tilsynet støttes fullt ut. Erfaringer fra samarbeidsprosjekter er gode, men utfordringene er å få dette til på permanent basis over tid. Her må det nok være en større grad av plikt inne i bildet, slik arbeidsgruppen anbefaler bla.ved å endre hjemmelsgrunnlag og avvikle feiegebyret.

NBLF er også opptatt av at denne samordningen også bør omfatte boliger uten ildsted/pipe. De fleste flerbolighus er uten tilsyn i dag, hvor risikoen for å omkomme i brann større enn i en frittliggende enebolig.

7.1.2       Feierens oppgaver

Vi støtter en omlegging av feiertjenesten til mer informasjons- og tilsynsaktivitet i forhold til brannsikkerhet i boliger ( inkludert fokus på varslings-, rømnings-, og slokkemuligheter), også de uten ildsted/pipe. Dette er en omlegging som vi mener er helt nødvendig for å kunne oppnå vår målsetting om ytterligere reduksjon av brannskader og omkomne i brann. 

NBLF er enig i vurderingen som henviser til at feiing av piper på generell basis har relativt liten effekt i forhold til å forebygge alvorlige branner. Vi mener også at det er mulig for feierne, med sin kompetanse å vurdere behovet for feiing ved tilsyn av ildsted. Dette tilsier at man kan innføre behovsprøvd feiing, som igjen bestilles av eier/bruker som en betalbar tjeneste. Enten ved at eier/bruker ønsker denne tjenesten selv, eller at feiervesenet pålegger dette ved tilsyn av ildstedet.

Dette vil gi enda flere ressurser til risikobasert forebyggende arbeid rettet mot boliger og andre objekter som ikke har besøk i dag av brann- og feiervesen.

Vi er også enig at tilsyn med ildsteder i fritidsboliger gjøres ut i fra en lokal riskovurdering.

Et ideelt feiervesen har fokus på reell risiko og bruker ikke unødvendig tid på forhold der vi ikke forebygger i vesentlig grad. Vi må:

·         Fokusere på informasjon rettet mot elektrisitet (bruk) og åpen ild og tiltak når uhellet er ute (røykvarsler/slukkeutstyr).

·         Feiing er et resultat av et avvik gitt ved tilsyn. Vi fører opp behov for feiing som en "mangel” på lik linje med manglende plate foran ovn, manglende røykvarsler m.v. Da må kunden ta kontakt med firma/brannvesen som leverer denne tjenesten på samme måte som kunden tar kontakt med en murer for løse feil på en brannmur eller en elektriker for å rette mangler på det elektriske anlegget.

·         Vi må få fullmakt til å risikovurdere områdene våre. Det er uten mening i risikosammenheng å gjennomføre tilsyn på fyringsanlegg i nye byggefelt som hadde tilsyn for fire år siden. Vi finner "ingen” nye avvik i.f.t. det som var tilfelle for 4 år siden. Eneste vi oppnår er en statistikk som tilfredsstiller krav i forskrift. Da er det helt sikker at det er andre områder med større risiko som fortjener vårt besøk.

7.1.3 Styrke tilsyn og kontroll med elektriske anlegg og produkter i boliger

7.1.4 Kontroll av elektrisk anlegg ved salg av bolig

Som nevnt i rapporten vet vi at minst 30 % av brannårsaker er relatert til elektriske anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr, uten at dette reflekteres i ressursbruken hos myndighetene (for eksempel sammenlignet med feiing). Det er viktig å finne bakenforliggende årsaker når mans skal forebygge, og da er det merkelig at man ikke benytter mer ressurser til kontroll og ettersyn av elektriske anlegg, samt informere om riktig bruk av elektrisk utstyr.

NBLF støtter derfor forslaget om å innføre en kombinasjon av offentlig tilsyn og privat kontroll (lignende EU kontroll på bil). Dette vil også være en ordning som er bra for en felles tilsynsaktivitet mellom feierne og El.tilsynet, da tilsynet først og fremst vil være å påse at eieren og brukeren av boligen har tatt sitt ansvar i forhold til kontroll av det elektriske anlegget, samt gi generell forebyggende informasjon.

Hvis vi ønsker å ta tak i utfordringene med elektriske branner må vi se på årsakene og være villig til å gjøre noe med det. Forslag er:

1.       kontroll etter EU-prinsippene. Nytt hus; innen 2 år. Deretter hvert 4 år for anlegg eldre enn 20 år i tillegg til kontroll ved salg/kjøp.

2.       Jobben til DLE bør være kontroll av kontrollør (som i dag), kontroll av utført kontroll (verifikasjon) og informasjon i et bredt perspektiv (ikke bare elektrisitet).

3.       Feieren har fokus på informasjon, inkludert elektriske årsaker.

Vi vil også fraråde en frivillig ordning med privat kontroll, da det nok ”de flinkeste i klassen” som gjennomfører dette. Dermed så oppnår man lite med en slik ordning.

7.1.5 Risikobasert forebyggende arbeid utført av brannvesenet

Det er viktig å fokusere på reell risiko. Det er eksempelvis høyere risiko i en mellomstor boligblokk, som ikke er særskilt brannobjekt, enn i særskilte brannobjekt som brannvesenet har fulgt opp i 20 år.

NBLF er enig at det bør åpnes for mer risikobasert tilnærming i tilsynsaktiviteten. Frekvensordningen bør avvikles, eventuelt at det i alle fall gis adskillig mer spillerom for å vurdere frekvensen av tilsyn i særskilte brannobjekter. Det er i dag krav til å benytte risikovurderinger for å registrere særskilte brannobjekter. I denne risikovurderingen bør det også sies noe om frekvens for tilsyn.

Utfordringen er om kommunene/brannvesen er klar for selv å vurdere risikoen og bruke ressurser deretter, eller om de vil utnytte dette i sin iver etter å spare penger. Det er derfor viktig at brannvesenet kan dokumenter sine vurderinger, å få dette verifisert ved tilsyn av brannvesen.

7.2 Regelverk

NBLF støtter arbeidsgruppens vurderinger fullt ut. Det er viktig å forenkle regelverkets utforming, slik at dette er forståelig for den enkelte boligeier og brukere (privatpersoner). Vi mener også at bestemmelsene i seg selv i stor grad er gode nok, men at dette er altfor vanskelig å holde rede på alle disse med dagens utforming av regelverket. 

7.3 Informasjon

NBLF er opptatt av at informasjonsaktiviteten i brann- og feiervesen styrkes i betydelig grad. Dette i forhold til målrettede kampanjer, både lokalt og nasjonalt. Vi ser det derfor som viktig at ressursene i brann- og feiervesen blir prioritert tilsvarende. Det er gode erfaringer med å ansette personer med kompetanse på informasjon og kommunikasjon. Slik kompetanse tror vi blir enda mer nødvendig i fremtiden, i vårt ”informasjonssamfunn”.

Det er viktig å prioritere en utarbeidelse av nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannvernområdet. Vi mener det er viktig at DSB eller andre statlige myndigheter engasjerer i betydelig grad for å fremme nasjonale kampanjer og lignende.

7.4 Forbedre brannårsaksstatistikken

Statistikk er viktig for å kunne få tilstrekkelig kunnskap om årsaker og andre forhold som er viktig i det forebyggende arbeidet. Både for å kunne prioritere rett tiltak og nå de viktige målgrupper. Dette fordrer at statistikken er korrekt og at den gir tilstrekkelig informasjon.

Dagens situasjon er at statistikken kan forbedres betydelig, både i forhold til kvalitet og informasjonsomfang. Vi støtter derfor arbeidsgruppens ønske om å bedre brannårsaksetterforskningen og statistikkrapporteringen. Det er viktig at det etableres regionale etterforskningsgrupper, og at brannvesenet blir med i utarbeidelsen av nytt datasystem for innhenting av data ved branner og ulykker. Å knytte dataregistre fra flere etater, for eksempel helse, vil kunne gi viktig informasjon i det brannforebyggende arbeide.  Det er i disse tilfellene viktig at rapporteringen og etterfølgende statistikk det gir en nytteverdi for alle parter.

I forhold til regionale etterforskningsgrupper vil vi påpeke at dette har vært effektive tiltak som har vært vellykket og opplevd som positive i prøveprosjektene.  NBLF mener at det er viktig å kartlegge de barrierer som vil medføre at samarbeid ikke lar seg gjennomføre. Noen barrierer kan være:

•          Kompetansekrav og rolleforståelse.

•          Ressurstilgang (personell).

•          Mer organisering for å håndtere flere «etterforskere».

•          For lite kompetanse i.f.t. mange brannvesen

•          Kostnad.

•          Taktisk etterforskning.

•          Hjemmel.

Vi vil også fremheve at det er viktig å finne ut hvilke tiltak som fungerer og sørge for en statistikk som er pålitelig og troverdig på dette området. NBLF har i flere år registrert ”solskinnshistorier” som gir et bilde av tiltak som fungerer. Denne er dessverre ikke bra nok, så lenge det ikke er plikt å rapportere.

7.5 Bruk av gass i boliger

NBLF er enig at endret regelverk må få tid til å virke før man eventuelt justerer dette. Det er imidlertid viktig som arbeidsgruppen påpeker at informasjon om bruk av gass blir prioritert. Det er også viktig at brann- og feiervesen benytter ressurser på kompetanseheving som gjør dem i stand til å følge opp med tilsyn og informasjon mot publikum. Her må det enkelte brannvesen være systematisk og målrettet i forhold til tilsynsaktivitet og informasjon.

7.6 Brennbarhet i tekstiler, stoppende møbler og madrasser

NBLF støtter forslag om strengere krav til brennbarheten til tekstiler, møbler og madrasser. Vi også tilføye at vi har stor tro på at innføring av EU-kravet til selvslokkende sigaretter kan bidra til å redusere antall branner og særlig ”dødsbranner”.

7.7 Hvem brenner det hos?

Her peker arbeidsgruppen på et meget viktig spørsmål, om vi virkelig vet hva som er riktig satsing i fremtidig forebyggende arbeid. NBLF støtter derfor anbefalingen om å skaffe bedre kunnskap med forskning, bedre statistikk og tolkning av denne, samt hvordan demografi, økonomi og sosial utvikling påvirker risiko for ulykker, herunder branner.