Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

FEILSLTT BEREDSKAPSPOLITIKK

Av Guttorm Liebe 
19.01.2012
 
Norsk Hydro ASA, Herya Industripark sier i et brev offentliggjort i dag den 19. januar 2012, opp sin samarbeidsavtale om brannberedskap med Porsgrunn kommune.
Ny Forskrift om industrivern trdte i kraft 1.1.2012, og i flge nrk.telemark er et av argumentene for oppsigelsen at regelverket er endret. Dette er nok et eksempel p at funksjonsbaserte forskrifter ikke egner seg overfor beredskap, og at det overlate sette beredskapskrav til den som betaler er som sette bukken til passe havresekken.
-

Norsk Hydro ASA, Herya Industripark sier i et brev datert 23.12.2011, offentliggjort i dag den 19. januar 2012, opp sin samarbeidsavtale om brannberedskap med Porsgrunn kommune.

Ny Forskrift om industrivern trdte i kraft 1.1.2012. Oppsigelsen kommer med andre ord bare et par uker etterp, og det frste beviset p at den ny forskriften vil bidra til redusere beredskapen i norsk industri. Noe DSB og NSO ble advart mot i hringene om denne forskriften. I flge nrk.telemark er et av argumentene for oppsigelsen at regelverket er endret. Dog er det er vanskelig forestille seg annet enn at oppsigelsen i bunn og grunn skyldes industriens nsker om redusere sine utgifter til beredskap.

 

Forskriften er funksjonsbasert og den overlater i praksis til bedriften selv stille krav til sin egen beredskap. Dette vil mtte medfre redusert beredskap, noe annet kunne ikke forventes. Det er konomene som rr i norsk industri, og disse ser p beredskap utelukkende som en utgiftspost. Beredskapens ml er at den skal lnnes seg for alle i et langsiktig perspektiv. konomene har hverken samfunnsperspektivet eller et langt nok tidsperspektiv.

 

Den rdende filosofi de siste 20 rene har vrt at det er de som har beredskapsansvar som selv skal stille krav til eget beredskapsniv etter ha gjennomfrt en skalt risiko og srbarhetsanalyse (ROS). Dette mtte bli en feilsltt politikk, fordi:

  • ROS-vurderinger alltid er en subjektiv velse. Uansett hvor mye matematikk man legger inn, er inngangsparametrene basert p mer eller mindre kvalifisert synsing. Dersom man nsker minimalisere sin beredskap er det bare starte med ansl at risikoen ikke er s stor, og resultatet blir deretter.
  • bruke markedstankegangen p beredskap, kan ikke fungere fordi beredskap er en utgiftspost uten tilsvarende inntektsdekning.
  • overlate til den som skal betale for beredskap selv sette det minste beredskapsnivet, er sette bukk til passe havresekk.

 

Dette m vre sentrale myndigheter snart forst. overlate til de som har et spesifikt beredskapsansvar stille krav til egen beredskap er n forskt mange nok ganger, med det som resultat at beredskapen er sterkt redusert og til dels bygget ned:

  • Oppsplittingen av strmproduksjon og nettet og delprivatiseringen av dette uten klare beredskapskrav
  • Telenettet, - hvor det overhode ikke stilles virkelige beredskapskrav.
  • Bygningskontrollregimet, som ved analyselsninger i praksis overlater til planleggere og byggherrer sette det forbyggende nivet
  • Jernbaneverket, hvor jeg etter ha lett ganske grundig ikke finner hvilket egentlige beredskapskrav de i praksis stiller til seg selv
  • Og s da til slutt den nye forskriften om industrivern, som gjr akkurat det samme, - lar vre stille minstekrav.

 

Politikerne og myndighetene m n ta tilbake styringen av beredskap.

Med dagens beredskapsfilosofi, - ansvarsprinsippet, kan det bare gjres ved at det stilles minstekrav til beredskap overfor alle som har et beredskapsansvar.

 

Kommunenes beredskap

Ny forskrift om kommunenes brannberedskap er under produksjon. Jeg frykter p det sterkeste at denne ogs vil vre funksjonsbasert uten reelle minstekrav. Kommunene er under sterkt konomisk press, og det er ikke alle kommuner som ser det som sitt samfunnsansvar ha en beredskap over det Staten krever. Og nr Staten ikke krever noe, kommer det til bli deretter.

Vre politikere og vre nasjonale beredskapsmyndigheter m snart erkjenne at rdende politikk p dette omrdet ikke egner seg, - den er rett og slett feilsltt. Det hjelper ikke prate om at beredskapen ikke fungerer, nr det mest grunnleggende mangler:

Politikernes og de nasjonale myndighetenes egen styring gjennom minstekrav i regelverket.

 

Ingen har ansvaret for totalberedskapen

Det er ingen i det norske samfunn som har ansvaret for totalberedskapen i et omrde. Grenland er et godt eksempel. Ansvarsprinsippet resulterer i at hver enkelt aktr skal srge for den beredskap de innefor sitt fagomrde eller nedslagsomrde har ansvaret for. Det er ingen som har til oppgave se denne beredskapen i sammenheng ut fra et samfunnsperspektiv.

 

I Grenland bygges totalberedskapen nedover. Beredskapen p Herya er kanskje det aller klareste eksempelet. Dette var en meget tung beredskap for 30 r siden, som tok et betydelig samfunnsansvar. Denne er redusert bit for bit opp gjennom rene, og blir med denne oppsigelsen med sikkerhet ytterligere redusert. Samtidig har vi en utvikling hvor Sivilforsvarets totale styrker er redusert, forsvarets styrker er redusert, det binde seg til frivillige beredskapsorganisasjoner er mindre populrt, og kommunene prver spare penger, ogs p beredskap.

 

S langt har vi regnet med at summen av de enkelte beredskap utgjr minst det vi har behov for totalt sett. I Grenland er det slett ikke sikkert dette er riktig lenger. Det finnes ingen regler eller andre ordninger som plegger hver enkelt ha en hyere beredskap enn det enheten selv skal ha for egen del, av hensyn til totalberedskapen.

benytte markedstankegang ved dimensjonering av beredskapen i hver enkelt bedrift, organisasjon eller etat, vil til syvende og sist medfre for liten total beredskapsevne.

 

Dette er et hull i vr beredskap, som bare vr sentrale beredskapsmyndighet DSB er i posisjon til ta tak i.

 

Dersom vi nsker opprettholde eller bygge opp vr sivile beredskap, - m erkjennes at den rdende politikk hva angr regelverk overfor beredskap de siste 20 rene har vrt feilsltt, og at myndighetene m ta tilbake styringen.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann