|
Det er svært viktig at denne veilederen er kommet ut. Den vil medføre likhet i det organisatoriske mønsteret vi skal følge ved hendelseer innen brann og akutt forurensning over det ganske land. (NB: Innenfor redningstjenesten organiserer vi oss annerledes.) Viktig fordi vi jobber mer og mer på tvers av geografiske grenser og etatsgrenser. Veilederen bygger på det amerikanske ICS, som er en slags sivil utgave av hvordan det militære gjennom århundrer har organisert seg. Altså langt fra noe nytt. Viktigst er kanskje at ELS er et organisatorisk mønster som baserer seg på hva vi faktisk gjør og alltid har gjort i det virkelige liv.
Den er blitt såpass bra at vi ikke behøver lage et alternativ, men det advares mot å være altfor bokstavtro overfor den. De som skal bruke den og i særdeleshet de som skal undervise etter den, må kjenne til veilederens svakheter. Noen av disse er:
Skjevhet og manglende treffsikkerhet
Teksten preges av at den er skrevet sett fra Statens side. Det er ikke først og fremst DSB og Kystverket som er brukerne, - det er først og fremst alle mannskapene og mellomlederne ute i felten. At Staten er mest interessert i de tilfellene der Staten selv er involvert, er kanskje forståelig, men godt lederskap er å sette seg selv i sine underordnedes sted, og der treffer ikke veilederen godt nok.
Dette avstedkommer upresise formuleringer, særlig om sammenhengen mellom håndtering av små hendelser og store hendelser. Språkbruken pregs av dette.
Ett eksempel er at det mangler en praktisk tankegang for organisering under operasjon, - hvordan man skal parre den geografiske og funksjonelle oppdelingen med organiseringen.
Et annet er den manglende presiseringen av viktigheten av velfungerende kartfunksjon, - som del av plan.
ELS – 3 nivåer
En av de store manglene i veilederen er at den unnlater å presisere at ELS har 3 ansvars- eller ledelesesnivåer. Dette er ganske viktig å forstå, fordi for eksempel politiet har ett nivå mer, likeså forsvaret. Helse/ AMK har en slags mellomting(?). Det at politiet leder vår redningstjeneste og har ett nivå mer enn ELS (det operative nivået), er én av forskjellene på organiseringen av redningstjenesten og ELS.
ELS sine tre ansvarsnivåer er:
· Strategisk ledelsesnivå
· Taktisk ledelsesnivå
· Oppgave eller teknisk nivå/ taske level
Det er pedagogisk viktig å få fram denne forskjellen fordi det blir lettere å forstå hverandre!
Opptrapping
Fjernhjelpkolonnetankegangen er død. I dag vil mannskap stille til innsats i ganske små grupper på ulike tidspunkt, rett og slett fordi vi rekvirerer dem fra mange steder som ligger i forskjellige distanser fra et innsatsområde.
Veilederen burde ha egnet mer plass til hvordan opptrapping i praksis skal skje slik at organisasjonen vokser etter samme mønster kontinuerlig og naturlig, - både i bredden og i høyden parallelt. Det kanskje aller viktigst med ELS er nettopp hvordan ledernivåene skal tenke helt fra starten av innsatsen, for å få opptrappingen til å gå sømløst.
Planleggingssyklusen
En tegning av hvordan innsatsplanen bør utvikles med rekkefølge, tilbakemeldinger og kontroller burde vært tatt med. Brannsjef Torgeir Andersens syklus tegnet som en ellipse kan med fordel brukes!
Avtalebasert bistand
I Norge er vi vant til dugnadsånd, det frie initiativ og å improvisere. Dette er meget bra egenskaper som vi ikke skal kaste på båten, - vi må fortsette å dyrke dette. Men det er viktig å skape trygghet, det vil si visshet angående hvilken bistand man virkelig får, og ikke minst økonomisk forutsigbarhet. Derfor burde det vært ytterligere presisert, viktigheten av å inngå avtaler med alle tenkelige bistands og samarbeidspartnere.
Sektorisering
Sektorisering er selve grunntanken i ELS. Veilederen roter litt i begrepene i denne forbindelse. Bruk www.afterm.no som base for de per i dag beste termene med definisjoner. Den geografiske hierarkiske oppdelingen burde være, beskrevet ovenfra: Innsatsområdet er delt inn i avsnitt, som er delt inn i sektorer, som er delt inn i teiger, som er delt inn i arbeidsposisjoner.
Verre er det at veilederen glipper helt når den i forbindelse med akutt forurensing setter likhetstegn mellom kommunegrenser og ”skadestedsleder land/ kyst”. Det er innsatsleder som bestemmer hvordan sektoroppdelingen skal være ut fra rent faglige forhold. For det første skal kommunegrenene være visket bort når en aksjon er blitt en IUA-aksjon. Hvis ikke har ikke IUA noen reell ledelsesfunksjon. For det andre skal sektoriseringens være avhengig av forholdene der og sa, det vil si idet innsatsen iverksettes og pågår. Man kan ikke da generelt forhåndsplanlegge en sektorisering.
Én innsatsorganisasjon
I tillegg sier veilederen at det er kommunene som oppnevner ”skadestedsleder land”, når det er en IUA-aksjon. Å sette IUA på sidelinjen i et av de viktigste ledelsesspørsmålene er det samme som å ha flere enn én innsatsorganisasjon. Dette bryter med ELS mest grunnleggende prinsipp: én og bare én innsatsorganisasjon. De som deltar skal enten underlegges ledelsens kommando eller kontroll, - men det kan aldri være parallelle innsatsorganisasjoner.
Det er derfor meget viktig at kommunene innser konsekvensene av det interkommunale samarbeidet et IUA er. Ved en IUAaksjon er ikke lenger kommunen som sådan en del av ledelsen, - det er IUA og bare IUA. Kommunene skal ha gitt fra seg myndighet til IUA på forhånd slik at det ikke blir noe spørsmål om dette under en innsats. IUAavtalene må derfor inneholde denne myndighetsoverdragelsen for å få ELS til å fungere.
OBBO
OBBO, - definert som ”betegnelse for en beslutningssløyfe som beskriver lederens viktigste oppgaver ved innsats. Forkortelse for:
O - observere og orientere seg om innsatsområdet
B - bedømme situasjonen på innsatsområdet
B - beslutte mål og organisering av innsatsen
O - ordre til innsatspersonell
Denne er med i veilederens vedlegg, men ellers ikke kommentert i teksten, noe den med fordel kunne vært. OBBO har innbakt i seg alle ledelsesfunksjonene i ELS. Hvert stikkord i OBBO passer til minst en av ledelsesfunksjonene i ELS. Dette burde vært framstilt, slik at leseren fikk en sammenheng mellom OBBO og ELS, - noe det altså er.
Terminologien
Forurensningsloven brukes begrepet ”aksjon” om håndtering av enhver hendelse med akutt forurensning og begrepet inkluderer mer enn bare selve innsatsen (se www.afterm.no for beste definisjon). ELS-veilederen definerer aksjon annerledes.
Terminologien er et kapittel for seg, leserne må vite at for flere av termene kan den angitte terminologi neppe overleve og at det finnes andre begreper brukt av andre om det samme.
Ensartet terminologi er selve substansen i god kommunikasjon og rolleforståelsen i en innsatsorganisasjon blir mangelfull dersom den organisatoriske terminologien ikke er entydig.
Derfor må terminologien vies særskilt oppmerksomhet og den må underlegges en mye mer grundig behandling enn disse kommentarene.
Avslutningsvis et kraftig hjertesukk om akkurat dette:
Det er stryk i ledelse når DSB gir ut to publikasjoner på samme tidspunkt beregnet for de samme innsatsmannskapene (menneskene) med forskjellig organisatorisk terminologi. DSB har ikke vært i stand til å samkjøre den organisatoriske terminologien i Forskrift om industrivern datert 20.12.2011 og ELS-veilederen datert 11.11.2011.
|
