Ny utdanningsmodell for fremtidig brannpersonell Utvalget anbefaler at grunnutdanningen i en fremtidig utdanning for brannvesenet legges på fagskolenivå, mens lederutdanningen legges på høgskolenivå. Fagskolenivået vurderes som best egnet i forhold til praktisk forankring og tilknytning til utøvelse av fag. En grunnutdanning på fagskolenivå vil etter utvalgets vurdering best muliggjøre en helhetlig tilnærming for heltids- og deltidspersonell. Videre er høgskolenivået vurdert som best egnet for å gi brannvesenets ledere tilstrekkelig lederkompetanse.
Grunnutdanningen for heltidspersonell i norske brannvesen bør få en lengde på to år, inkludert utplassering i arbeidslivet, i form av teknisk fagskole innenfor rammen av lov om fagskoleutdanning. Første året anbefales å bestå av en fellesmodul i Brann, redning og sikkerhet, mens det i andre år kan velges mellom spesialisering innen Beredskap, Forebygging eller Nødalarmering.
Utdanningen av deltidspersonell bør i størst mulig grad gjennomføres desentralisert. Det kan gjøres gjennom bedre tilrettelegging og gjennomføring av nettstøttet undervisning lokalt og regionalt. Utvalget anbefaler en videreføring av dagens praksis der utdanningen av deltidspersonell blir finansiert av arbeidsgiver og staten. Innholdet i utdanningen av deltidspersonell bør være på samme nivå som for grunnutdanningen av heltidspersonell, slik at kompetansen til heltids- og deltidspersonell blir mest mulig lik.
Brannvesenets rolle, funksjon og kompetanse Utvalget mener at dagens kompetanse ikke er tilstrekkelig til å kunne ivareta brannvesenets fremtidige oppgaver og utfordringer. Innholdet i dagens utdanning er i hovedsak begrenset til brannvesenets primæroppgaver, samtidig som utdanningslengden er for kort for å ivareta tilstrekkelig fagkompetanse som utvalget mener er nødvendig i fremtiden.
Utvalget argumenterer for at brannvesenene i fremtiden bør kunne ivareta og håndtere en utvidet og mer sentral rolle i beredskap og forebyggende arbeid i kommunene. Rollen og kompetansen til brannvesenet bør derfor være mer omfattende og bredere enn det dagens utdanning gir anledning til. En bredere utdanning vil gjøre det mulig for en person å jobbe med faglige oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i en mindre kommune, og samtidig være deltidskonstabel.
Fremtidens brannvesen bør i så stor grad som mulig gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Utdanningen bør derfor bidra til å favne et bredere rekrutteringsgrunnlag til brannvesenet, samtidig som den skal være en utdanning de beste kandidatene synes er attraktiv og søker seg til.
Bakgrunn Regjeringen varslet i Stortingsmelding 35 om Brannsikkerhet, at den ønsket å nedsette et utvalg for å utrede det samlede kompetansebehovet i brannvesenet. Mandatet gir utvalget i oppgave å utrede det fremtidige utdanningsbehovet ut fra dagens og fremtidens utfordringer i brannvesenet, både på det forebyggende og beredskapsmessige området.
Utvalgets sammensetting:
Utvalgets leder: Fylkesmann i Vestfold Erling Lae, Tønsberg
Utvalgsmedlemmer: Direktør Kriminalomsorgsavdelingen Justisdepartementet Harald Føsker, Oslo Dekan Høgskolen Stord/ Haugesund Monika Metallinou, Haugesund Rektor Fagskolen i Oslo Terje Bogen, Oslo Overingeniør Statens byggtekniske etat Gunnhild Henriksen Leere, Oslo Brannsjef Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Håvard Bye, Steinkjer Avdelingsleder DSB, Ann Christin Olsen-Haines, Tønsberg Direktør for Norges brannskole Karl Erik Arnesen, Tjeldsund Brannkonstabel Alfhild Randi Håheim, Rogaland IKS, Randaberg Brannmester KBR Trond Busterud, Kristiansand Brannsjef Asker og Bærum Anne Hjort, Asker Branningeniør Tromsø Brann og redning Berit Moe, Tromsø Doktorgradsstipendiat ved UiS, Morten Sommer, Stavanger
|