Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BRANNSJEFKONFERANSEN 2012

Av Per Ole Sivertsen 
14.06.2012
 
Brannsjefkonferansen 2012 ble pnet med et musikalsk innslag p tverrflyte fra Skien kulturskole etterfulgt av velkomsthilsener fra Guttorm Liebe som er rets vert og ordfreren Hedda Foss Five i Skien. Til rets konferanse var ogs sivilforsvarssjefene invitert.
-

Frste ut i selve konferanseprogrammet var statssekretr Pl Lnseth fra Justis- og beredskapsdepartementet. Statsrden var forhindret fra mte. Mange tiltak er iverksatt og flere venter p tur etter utredninger og hringer. Fredag 15. juni er datoen for ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet.  Det kom en lekkasje om at DSB vil bli bedt om sette ned et utvalg som skal se p fremtidens organisering av brann- og redningstjenesten. Brann- og redningstjenesten fikk mange gode tilbakemeldinger. Ellers kom han inn p mange saker og forhold som angr brannvesene i fremtiden.

Neste ut var Anne Rygh-Pedersen som snakket som tidligere politimester i Telemark. Hun holdt et foredrag om redningstjenesten og grensene mellom politioppgaver og oppgavene til brannvesene. Samvirkeprinsippet str fremdeles sterkt i Norge. I flge brann- og eksplosjonsloven kan brannvesenet ivareta politiets oppgaver. Dette er ikke en nskesituasjon men brannvesenet er overalt det er ikke politiet. Politiet har en del forventninger til brannvesenet nr det gjelder hendelser hvor politiet ikke er til stede. Brannvesenet skal inn underlegges politiets operasjonssentral.

Nils-Erik Haagenrud fulgte opp temaet om grensene mellom politi og brannvesenet. Brannvesenet har hjemmel til noen politioppgaver. Det finnes mange eksempler p hvor brannvesenet m utfre politioppgaver som oppleves av brannvesenet som feil prioritering av politiet. Det er stor forskjell p politiressursene mellom by og land. Brannvesenet har nok heller ikke rett kompetanse. Et annet forhold er kostnadene ved slike oppgaver. Det finnes flere positive erfaringer hvor dialog er mye av nkkelen til avklare forventninger og forstelser. Samarbeid redder liv.

Det er nok litt ulik oppfatning mellom politi og brannvesen hvor langt man skal strekke brannvesenets politimyndighet. Forventningene til politiet er vanskelig for brannvesenet innfri.

Gikk rett videre p neste foredrag som var Geir Thorsen som fortalte om ledelse og organisering av brannen p hurtigruten Nordlys. ELS som system ble brukt og det ble kalt inn ressurser til bekle ELS-roller i stab.  Ellers ble kaiomrdet sperret av og innenfor avsperringen ble det etablert et KO. Fikk god tilgang p ressurser fra bla. forsvaret. Stabiliteten til skipet var den strste utfordringen.  Skipet hadde mye drivstoff og det ble en diskusjon om mann skulle skifte rolle fra brannvesen til IUA. Siden det er stort sett samme personellet som s ble denne diskusjonen raskt lagt dd. ELS-staben ivaretok forholdene som var knyttet til forurensningsproblematikken. Det var mye uklare forhold til eierskapet til hendelsen og aksjonen. Dette frte igjen til mange uklare forhold til ledelsen av hendelsen. Mangel p strategisk ledelse og at den kollektive redningsledelsen ikke ble innkalt frte nok til mye uklarheter. Politiet og brannvesenet ga ulike svar til media og det er ikke bra. Det ble etterlyst en nasjonal organisering og samordning av store komplekse hendelser. Vi trenger en ny utredning av brannvesenet.

Da var lunsj og fotografering unnagjort
Etter lunsj fikk vi en gjennomgang av bomben ved regjeringskvartalet av Henrik Franche. Det startet med en video og den frste meldingen brigadesjefen fikk. Etter innledningen fikk vi en god gjennomgang av hva som mtte brannvesenet og hvordan de tenkte og hva de gjorde. Jon Myroldhaug fortsatte og fortalte om ledelsen etter terrorangrepet. Oslo har vd p flere strre hendelser s samhandlingen med politiet er gull verdt nr det gjelder. Mange utfordringer tenke p med tanke p hva mer kan skje flere bomber, sammenrasing av bygninger med mer. I tillegg til de faglige utfordringer kommer ogs inntrykkene mannskapene blir utsatt for som krever ressurser og oppflging i lang tid etterp. Bearbeidingen ble utfrt internt i et eget planlagt system. Mange ansatte mtte beskyttes fra presse og media. Det ble mye og mange evalueringer bde internt og eksternt.
Siden sivilforsvarssjefene var invitert til konferansen s var det naturlig f et innlegg fra dem om relasjoner og forventninger i samarbeidet med dem. Berit Reppesgrd holdt et innlegg om dette temaet. Hun hadde spurt noen i brannvesenet om hva brannvesenet tenker om samarbeidet med sivilforsvaret. Sivilforsvaret har mange personell- og materiellressurser og kan bist i strre hendelser. Sivilforsvaret forventer at brannvesenet kan ledelse, fagansvar og samarbeid.
Til slutt fikk vi et foredrag av Gran Schnell om erfaringer om lederskap fra nasjonale og internasjonale hendelser. Ledelse, samvirke og samordning er viktige stikkord. Gran presenterte mange strre hendelser som pvirket det svenske samfunnet. Fellestrekk ved hendelsene er at dem er overraskende, fr store konsekvenser, har en dynamisk utvikling og har mange involverte. De ndstilte m alltid vre i fokus og f hyeste prioritert. Definisjonene av samvirke og samordne er ofte sammenblandet. Samvirke er at alle organisasjonene jobber mot samme ml innen for sin organisasjon mens samordne er at man lager en felles organisasjon som man innpasser seg inn i.  Beslutningsniver og ledelsessystem er noe man m utarbeide i fellesskap slik at alle forstr sin plass og rolle. Den strste hendelsen var arbeidet med tsunamien med svrt mange utfordringer som krevde en velfungerende organisasjon.
Frste dag er nesten ferdig og senere n gjenstr festmiddag med humor som tema p Ibsenhuset.

Dag 2 ble pnet med nytt kulturelt innslag p cello fra kulturskolen. Solisten var en jente p 11 r.

Jon Lea pnet en felles bolk som DSB har ftt p deling. Det er viktig vre klar over rollene og plassen sin i hvordan samfunnet har organisert seg ved ulike hendelser. Neste fra DSB er Anne Rygh Pedersen holdt et foredrag om at brannvesenet er et kommunalt ansvar og samtidig en tjeneste i endring. Brannvesenet er i endring og det er behov for forandring. Ny utdanningsmodell med utdanning frst og jobb etterp vil ogs kunne fre til kt mangfold i brannvesene. Brannskolen m og vil styrkes. DSB har en bnn til brannvesnene om prioritere rapporteringen slik at man kan finne sammenhengene i utviklingen. Mlrettet forebygging nytter. Brannvesenet m henge med i samfunnsutviklingen. Ndmeldetjenesten er i endring enten med felles ndmeldesentraler eller at dagens ordning bestr. Uansett s er det behov for frre og strre sentraler. Ndnettet utgjr en viktig forandring. Neste fra DSB er Ann Christin Olsen-Haines som snakket om rapporteringslsningen. Brannvesenet henger ikke med p samfunnsutviklingen i forhold til jobbe kunnskapsbasert. For f til bedre kunnskapsbasert jobbing m det rapporteres beder fordi rapportene er en viktig del av dokumentasjonen. Det er nskelig med nye lsninger som gir bedre grunnlag for statistikk og dokumentasjon. Det vil bli satt ned en arbeidsgruppe for finne en ny rapporteringslsning.

Neste post var Cecile B. Lken som snakket om ndnett. Brann Driftsorganisasjon (BDO) er overfrt til DNK. Ndnettet er basert p TETRA-teknologien og tiltak vil bli iverksatt for ke kapasiteten p enkelte steder. Det vil ogs bli iverksatt tiltak for ke batterikapasiteten p basestasjonene til minimum 8 timer. Radioterminaler i neste trinn har vrt ute p anbud.

Marit Langen fra direktoratet for byggkvalitet snakket om forholdet mellom bygningsmyndigheter og brannmyndigheter. Brannvesenet skal rapportere feil og avvik til bygningsmyndighetene slik at bygningsmyndighetene kan pne en tilsynssak. Bygningsmyndighetene m bli flinkere til invitere brannmyndighetene allerede i planarbeidet. Frste sprsml p tilsyn m vre om bygget er bygget etter preaksepterte lsninger (veiledningen) eller ikke. Den valgte lsningen for bygget frer til at dette sporet ogs i driftsfasen flges.

Lunsj

Siste faglige innlegg var rdmann Per Wold som snakket om hans forventninger til brannsjefen. Samarbeid Grenlandsregionen er ganske omfattende og brannvern er et av omrdene det samarbeides p. Brannsjefen er en av mange ledere i kommunen og har samme forventinger som andre leder. Han forventer at brannsjefen har umiddelbar tilgang til brann- og beredskapsfaglig kompetanse enten hos seg selv eller blant sine medarbeidere. Det er mest logisk ske nye lsninger i interkommunalt samarbeid, men brannsjefene m selge inn budskapet til politikerne. Brannsjefen og brannvesenet m vre synlig, brannsjefen m ogs ha greie p konomi.

Slutt p fagkonferansen og resten av dagen var en lukket del for brannsjefene.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann