Første ut i selve konferanseprogrammet var statssekretær Pål Lønseth fra Justis- og beredskapsdepartementet. Statsråden var forhindret fra å møte. Mange tiltak er iverksatt og flere venter på tur etter utredninger og høringer. Fredag 15. juni er datoen for ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet.  Det kom en lekkasje om at DSB vil bli bedt om å sette ned et utvalg som skal se på fremtidens organisering av brann- og redningstjenesten. Brann- og redningstjenesten fikk mange gode tilbakemeldinger. Ellers kom han inn på mange saker og forhold som angår brannvesene i fremtiden.

Neste ut var Anne Rygh-Pedersen som snakket som tidligere politimester i Telemark. Hun holdt et foredrag om redningstjenesten og grensene mellom politioppgaver og oppgavene til brannvesene. Samvirkeprinsippet står fremdeles sterkt i Norge. I følge brann- og eksplosjonsloven kan brannvesenet ivareta politiets oppgaver. Dette er ikke en ønskesituasjon men brannvesenet er «overalt» det er ikke politiet. Politiet har en del forventninger til brannvesenet når det gjelder hendelser hvor politiet ikke er til stede. Brannvesenet skal inn underlegges politiets operasjonssentral.

Nils-Erik Haagenrud fulgte opp temaet om grensene mellom politi og brannvesenet. Brannvesenet har hjemmel til noen politioppgaver. Det finnes mange eksempler på hvor brannvesenet må utføre politioppgaver som oppleves av brannvesenet som feil prioritering av politiet. Det er stor forskjell på politiressursene mellom by og land. Brannvesenet har nok heller ikke rett kompetanse. Et annet forhold er kostnadene ved slike oppgaver. Det finnes flere positive erfaringer hvor dialog er mye av nøkkelen til å avklare forventninger og forståelser. Samarbeid redder liv.

Det er nok litt ulik oppfatning mellom politi og brannvesen hvor langt man skal strekke brannvesenets politimyndighet. Forventningene til politiet er vanskelig for brannvesenet å innfri.

Gikk rett videre på neste foredrag som var Geir Thorsen som fortalte om ledelse og organisering av brannen på hurtigruten Nordlys. ELS som system ble brukt og det ble kalt inn ressurser til å bekle ELS-roller i stab.  Ellers ble kaiområdet sperret av og innenfor avsperringen ble det etablert et KO. Fikk god tilgang på ressurser fra bla. forsvaret. Stabiliteten til skipet var den største utfordringen.  Skipet hadde mye drivstoff og det ble en diskusjon om mann skulle skifte rolle fra brannvesen til IUA. Siden det er stort sett samme personellet som så ble denne diskusjonen raskt lagt død. ELS-staben ivaretok forholdene som var knyttet til forurensningsproblematikken. Det var mye uklare forhold til eierskapet til hendelsen og aksjonen. Dette førte igjen til mange uklare forhold til ledelsen av hendelsen. Mangel på strategisk ledelse og at den kollektive redningsledelsen ikke ble innkalt førte nok til mye uklarheter. Politiet og brannvesenet ga ulike svar til media og det er ikke bra. Det ble etterlyst en nasjonal organisering og samordning av store komplekse hendelser. Vi trenger en ny utredning av brannvesenet.

Da var lunsj og fotografering unnagjort

Etter lunsj fikk vi en gjennomgang av bomben ved regjeringskvartalet av Henrik Franche. Det startet med en video og den første meldingen brigadesjefen fikk. Etter innledningen fikk vi en god gjennomgang av hva som møtte brannvesenet og hvordan de tenkte og hva de gjorde. Jon Myroldhaug fortsatte og fortalte om ledelsen etter terrorangrepet. Oslo har øvd på flere større hendelser så samhandlingen med politiet er gull verdt når det gjelder. Mange utfordringer å tenke på med tanke på hva mer kan skje – flere bomber, sammenrasing av bygninger med mer. I tillegg til de faglige utfordringer kommer også inntrykkene mannskapene blir utsatt for som krever ressurser og oppfølging i lang tid etterpå. Bearbeidingen ble utført internt i et eget planlagt system. Mange ansatte måtte beskyttes fra presse og media. Det ble mye og mange evalueringer både internt og eksternt.

Siden sivilforsvarssjefene var invitert til konferansen så var det naturlig å få et innlegg fra dem om relasjoner og forventninger i samarbeidet med dem. Berit Reppesgård holdt et innlegg om dette temaet. Hun hadde spurt noen i brannvesenet om hva brannvesenet tenker om samarbeidet med sivilforsvaret. Sivilforsvaret har mange personell- og materiellressurser og kan bistå i større hendelser. Sivilforsvaret forventer at brannvesenet kan ledelse, fagansvar og samarbeid.

Til slutt fikk vi et foredrag av Gøran Schnell om erfaringer om lederskap fra nasjonale og internasjonale hendelser. Ledelse, samvirke og samordning er viktige stikkord. Gøran presenterte mange større hendelser som påvirket det svenske samfunnet. Fellestrekk ved hendelsene er at dem er overraskende, får store konsekvenser, har en dynamisk utvikling og har mange involverte. De nødstilte må alltid være i fokus og få høyeste prioritert. Definisjonene av samvirke og samordne er ofte sammenblandet. Samvirke er at alle organisasjonene jobber mot samme mål innen for sin organisasjon mens samordne er at man lager en felles organisasjon som man innpasser seg inn i.  Beslutningsnivåer og ledelsessystem er noe man må utarbeide i fellesskap slik at alle forstår sin plass og rolle. Den største hendelsen var arbeidet med tsunamien med svært mange utfordringer som krevde en velfungerende organisasjon.

Første dag er nesten ferdig og senere nå gjenstår festmiddag med humor som tema på Ibsenhuset.

Dag 2 ble åpnet med nytt kulturelt innslag på cello fra kulturskolen. Solisten var en jente på 11 år.

Jon Lea åpnet en felles bolk som DSB har fått på deling. Det er viktig å være klar over rollene og plassen sin i hvordan samfunnet har organisert seg ved ulike hendelser. Neste fra DSB er Anne Rygh Pedersen holdt et foredrag om at brannvesenet er et kommunalt ansvar og samtidig en tjeneste i endring. Brannvesenet er i endring og det er behov for forandring. Ny utdanningsmodell med utdanning først og jobb etterpå vil også kunne føre til økt mangfold i brannvesene. Brannskolen må og vil styrkes. DSB har en bønn til brannvesnene om å prioritere rapporteringen slik at man kan finne sammenhengene i utviklingen. Målrettet forebygging nytter. Brannvesenet må henge med i samfunnsutviklingen. Nødmeldetjenesten er i endring enten med felles nødmeldesentraler eller at dagens ordning består. Uansett så er det behov for færre og større sentraler. Nødnettet utgjør en viktig forandring. Neste fra DSB er Ann Christin Olsen-Haines som snakket om rapporteringsløsningen. Brannvesenet henger ikke med på samfunnsutviklingen i forhold til å jobbe kunnskapsbasert. For å få til bedre kunnskapsbasert jobbing må det rapporteres beder fordi rapportene er en viktig del av dokumentasjonen. Det er ønskelig med nye løsninger som gir bedre grunnlag for statistikk og dokumentasjon. Det vil bli satt ned en arbeidsgruppe for å finne en ny rapporteringsløsning.

Neste post var Cecile B. Løken som snakket om nødnett. Brann Driftsorganisasjon (BDO) er overført til DNK. Nødnettet er basert på TETRA-teknologien og tiltak vil bli iverksatt for å øke kapasiteten på enkelte steder. Det vil også bli iverksatt tiltak for å øke batterikapasiteten på basestasjonene til minimum 8 timer. Radioterminaler i neste trinn har vært ute på anbud.

Marit Langen fra direktoratet for byggkvalitet snakket om forholdet mellom bygningsmyndigheter og brannmyndigheter. Brannvesenet skal rapportere feil og avvik til bygningsmyndighetene slik at bygningsmyndighetene kan åpne en tilsynssak. Bygningsmyndighetene må bli flinkere til å invitere brannmyndighetene allerede i planarbeidet. Første spørsmål på tilsyn må være om bygget er bygget etter preaksepterte løsninger (veiledningen) eller ikke. Den valgte løsningen for bygget fører til at dette sporet også i driftsfasen følges.

Lunsj

Siste faglige innlegg var rådmann Per Wold som snakket om hans forventninger til brannsjefen. Samarbeid Grenlandsregionen er ganske omfattende og brannvern er et av områdene det samarbeides på. Brannsjefen er en av mange ledere i kommunen og har samme forventinger som andre leder. Han forventer at brannsjefen har umiddelbar tilgang til brann- og beredskapsfaglig kompetanse – enten hos seg selv eller blant sine medarbeidere. Det er mest logisk å søke nye løsninger i interkommunalt samarbeid, men brannsjefene må selge inn budskapet til politikerne. Brannsjefen og brannvesenet må være synlig, brannsjefen må også ha greie på økonomi.

Slutt på fagkonferansen og resten av dagen var en lukket del for brannsjefene.