Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

JERNBANEVERKETS MANGLENDE BEREDSKAP

Av Guttorm Liebe 
06.08.2012
 
Vi bygger ned vr sivile beredskap og ker srbarheten, det har vi holdt p med i mange r. Det gr langsomt, bit for bit, innenfor det ene fagomrdet etter det andre, i form av reduksjoner, drligere vedlikehold og svekket robusthet av vre infrastrukturer. Nesten umerkelig, - bortsett fra nr en storm, en brann, en flom, et ras eller noe annet avslrer forholdet. Ser vi 20 r tilbake vil vi se at det er betydelig reduksjon fram til i dag. Men man m vre villig til se etter! Brannen p Hallingskeid 16. juni 2011 er et avslrende eksempel.
-

Hallingskeid 16. juni 2011

Statens havarikommisjon for transport (SHT) avga sin rapport om brannen p Hallingskeid 16. juni 2011, den 15. juni 2012. Kommisjonen har med andre ord brukt hele det ret den har til rdighet. Rapporten, som anbefales alle som har jernbane gjennom sitt distrikt, finnes her: http://www.aibn.no/Jernbane/Rapporter/2012-05

 

Hendelsen er i kortversjon at det begynte brenne i snoverbygget rett st for stasjonen p Hallingskeid. Snoverbygget henger sammen med stasjonen og et kortere overbygg vest for stasjonen. Etter at flammebrannen var startet og hadde ftt vokse en stund, kom et passasjertog fra Bergen mot Oslo. Dette mistet kjrestrmmen inne i snoverbygget, togfrer ser at det brenner mot den stre pningen og trekker i ndbremsen. Brannen meldes, og passasjerene blir evakuert ut fra togsettene. Toget forblir inne i snoverbygget, og overbyggene og togsettene brenner opp.

 

NSB skjttet sin innsatsoppgave ved srge for at alle passasjerer kom seg ut i tide fr toget brant. Men nr sagt alt annet hva angr beredskap fungerte ikke eller gikk galt.

 

Det er ikke kjrevei til Hallingskeid stasjon, hvorfor transport m skje p skinner eller i luft.

Det tok for eksempel 6 timer fr brannmateriell var p plass og ordinrslokking kunne begynne.

 

Jernbaneverket har ingen beredskap igjen

Dette er min formulering, etter ha forskt finne det som vi i vrt fag oppfatter som beredskap i Jernbaneverkets beredskapsdokumenter:

         en viss minste mengde kjrety og utstyr

         en viss minste mengde egnet personell

         en maksimal forspenningstid p dette.

Dette har ikke Jernbaneverket, noe brannen p Hallingskeid med all tydelighet viste.

 

Jernbaneverkets manglende beredskap har blitt kritisert en rekke ganger av brannsjefene langs Bergensbanen. De har svrt tydelige og konkrete, og i mtereferater og avisoppslag fra fr brannen, gr fram at brannsjefene har vrt bde oppgitt og frustrert. Tydeligvis uten at det har hjulpet noe srlig, - fram til brannen p Hallingskeid.

 

Statens jernbanetilsyn

Ogs Statens Jernbanetilsyn har vrt meget kritiske til Jernbaneverkets beredskap. Srlig rapport 08/ 11 om Risikostyring og beredskap, datert mai 2011 er skarpt. Tilsynsrapporten, som du finner her: http://www.sjt.no/Global/Tilsynsrapportar/2011-08_tilsynsrapport.pdf , er regelrett slakt av beredskapen. Den lister opp 8 alvorlige forhold som bes ordnet med. SHT siterer flgende fra hovedkonklusjonen:

Jernbaneverkets styring av beredskap er mangelfull. Det stilles ikke minimumskrav til beredskapsnivet og flere krav som stilles til beredskapsarbeidet flges ikke.

 

Ogs Jernbanetilsynets rapport 18/ 11 nrmest slakter Jernbaneverkets beredskapssystem, - rapporten handler om ledelsessystemet.

 

Oppsplitting og privatisering

Den gang NSB rdde over bde skinner og vogner, utbygginger og vedlikehold, hadde systemet en innebygget robusthet. Alt skinnegende materiell og alt personell var i en og samme organisasjon, som ved alvorlige hendelser ble satt i innsats.

Etter oppsplittingen midt p 90tallet har hver aktr bare sin egen beredskap ivareta. Den er naturlig nok begrenset, og har ikke ndvendigvis noen total sammenheng. Robustheten er borte, og den er ikke kompensert med noe som helst. Hvilket brannen p Hallingskeid med all tydelighet viste

 

SHT bekrefter dette i rapporten, - sitat: Jernbaneverket praktiserer driftsberedskap, ut fra benytte tilgjengelig materiell som togleder til enhver tid har oversikt over. De har ikke stende beredskap i form av trekkaggregat og frer p vakt.. Fr oppsplittingen rdde NSB over alt skinnegende materiell, - det gjr Jernbaneverket s langt i fra i dag.

 

Jernbaneverket har bygget ned den praktiske beredskapen

Ikke nok med at robustheten er blitt borte, men det har ogs skjedd en direkte reduksjon av beredskapen. Ved brannen p Hallingskeid i 1963 ble brukt slokkevann fra brannkum, - det var med andre ord slokkevann der p det tidspunktet.

 

SHT skriver blant annet om dette i sin rapport, - sitat:

Bergensbanen er etter hva SHT har ftt opplyst underlagt en annen beredskap i dag enn den var tidlig p 90-tallet. Det var fram til ca. 1993 brannvogn p Myrdal og Finse, samt et 30-talls mann i beredskap og sanitet p Myrdal. Ved Finsebrannen i 1988 ble brannvognene fylt p Hallingskeid fra hydevannet som da var tilgjengelig der. Over tid og srlig etter etablering av Finsetunnelen i 1993, har Jernbaneverkets personell ute p linjen blitt redusert. I samtaler med ansatte i Jernbaneverket som har arbeidet bde fr og etter 1993, mener disse at beredskapen er blitt svekket i senere tid.

Det var alts slokkevann p Hallingskeid ogs p det tidspunktet. Men alts ikke i 2011.

 

Hallingskeid ligger i Ulvik kommune. SHT skriver:

I ROS-analyse og dimensjonering av brannvesen datert 19.05.201 for Ulvik, Granvik og Eidfjord str det at mannskap fra Jernbaneverket som betjener skinnegende utstyr har hjemmevakt. Jernbaneverket hadde ikke hjemmevakt for personell som betjener skinnegende utstyr da ROS-analysen ble utarbeidet

Dette stemmer overens med de funn jeg selv har gjort ved gjennomlesning av beredskapshndboka, den strekningsvise beredskapsplanen og sportilgangsavtaler. Dog er det i forbindelse med mtevirksomhet sagt noe om forspenningstid for beredskapstoget som skulle ha sttt i beredskap p Voss branndagen, - men alts ikke gjorde det. Lrdommen av akkurat dette punktet er ikke ta noe for gitt.

 

En detalj SHT ikke ftt med seg, er at den pkjringsrampen som fantes p stsiden av fjellet, - p Geilo stasjon, fram til for noen r siden, er fjernet. Et lite, men praktisk beredskapstiltak som bedret muligheten til frakte brannbil eller tankbil p skinner er alts tatt bort.

 

Samfunnsansvar?

Min analyse er at vi i p 90-tallet splittet opp og privatiserte infrastrukturer, uten at vi srget for at samfunnsberedskapen ble ivaretatt. Vi unnlot stille krav til beredskap og samarbeidsordninger ut fra et samfunnsberedskapshensyn.

Det var feil politikk.

 

Dette gr igjen i andre sammenheng. For eksempel har ikke Telenor noe samfunnsansvar, og ingen bedrifter har ansvar for beredskap overfor samfunnet.

Vi burde endre denne politikken.

 

DSBs rolle

SHT gir to sikkerhetstilrdinger i sin rapport etter Hallingskeidbrannen. Den ene, kalt Sikkerhetstilrding JB nr. 2012/06T er adressert til DSB, - og et utdrag lyder slik:

SHT tilrr DSB ta strre ansvar som koordinerende fagmyndighet for oppn tilstrekkelig brannsikkerhet og beredskap for infrastruktur p lite tilgjengelige steder p det norske jernbanenettet.

 

DSBs visjon er: et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar.

Jeg tror nok den grunnleggende politikken overfor hvem som skal ta samfunnsansvar og srge for robustheten nok m endres for at denne visjonen skal bli oppfylt.

 

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann