Det nye Nødnettet er fra starten av levert med en dekningsgrad som gjør at det kan benyttes i de aller fleste operasjonelle sammenhenger, også som røykdykkersamband, men det har aldri vært en garanti for at det vil være full innendørsdekning i alle typer objekter.  Derfor må også det enkelte brann- og redningsvesen gjennomføre tester i eget ansvarsområde, særlig i spesielle objekter eller bygninger, for å verifisere dekningen. Det er testen som Oslo brann-og redningsetat gjennomførte i 2010 som har blitt fokusert på sist uke.

Erfaringene fra fase 0 er at de fleste brannvesen bruker Nødnett også til røykdykking. Av 31 brannvesen er det 24 på det sentrale østlandsområdet som bruker Nødnett som røykdykkersamband. De øvrige har valgt å bruke det gamle analoge sambandet. Det er også verd å opplyse om at alle nye veitunneler bygges ut med Tetra, og der vil ikke UHF-sambandet virke.

For neste trinn i utbyggingen har DSB sammen med brann- og redningsvesnene og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) identifisert og etablert tiltak på flere områder slik at nødnett skal være det foretrukne valg også under røyk- og kjemikaliedykking. Tiltak som er under arbeid er: økt bruk av forsterkere i kjøretøy, optimalisering av antenneplasserring med mer.

DSB har også inngått en avtale med SINTEF IKT om å gjennomføre tester for å dokumentere eventuelle kvalitetsforskjeller mellom Nødnett og UHF-radioer. Trøndelag brann- og redningstjeneste og Oslo brann- og redningstjeneste deltar i testen sammen med Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO).

Utbyggingen av Nødnett vil på mange måter være å legge stein på stein. Alt er langt fra perfekt og de utfordringene vi står ovenfor må vi løse fellesskap, noe vi har gjort så langt. Innføring av ny digital teknologi innebærer at både organisasjonen rundt og brukerne må tilpasse sine prosedyrer og rutiner slik at den nye teknologien gir en optimal anvendelse.

Anne Rygh Pedersen
Avdelingsdirektør DSB