Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

ORGANISERING AV NDSENTRALER?

Av Per Ole Sivertsen 
03.09.2012
 
Debatten om ndsentraler og ndnummer er p nytt i full gang. Selv om andre land har varianter av felles lsninger s trenger ikke Norge kopiere noen av dem. Kanskje finnes det mulighet til lre av de andre landene, bde nr det gjelder hva som er bra og hva som er mindre bra. Studier og kjennskap til organisering og drift i bde inn- og utland gjr at Norge kan f til en organisering som er bedre enn hva de andre har og som er bedre enn dagens lsning.
-

Norsk brannbefals landsforbund har i flere r vrt opptatt av hvordan ndmeldetjenesten i Norge kan bli bedre. Dette sett i relasjon til et samfunnsmessig perspektiv. Vi mener en samling av dagens ndsentraler til strre enheter og da gjerne i fellesskap med felles ndnummer. Uansett om det blir felles ndsentraler og/eller felles ndnummer s er vi av den oppfatning at fremtidens organisering m best av frre sentraler slik at man kan ha sentraler med mange operatrer og som ogs har et innbyggergrunnlag nok til at sentralene kan ha et stort nok volum av hendelser. Strre sentraler br ogs organiseres som en organisasjon som deler p systemer slik at sentralene kan avlaste hverandre ved mye trafikk.

 

Noen kulepunkter som belyser forholdet for f en bedre og mer effektiv tjeneste er:

  • Staten br eie og drive 112-sentralene.
  • 112-sentralene br organiseres som bde ndsentral og fagsentral for brann, helse og politi som bemannes med utvidet fagkompetanse og som br plasseres i egne lokaler i 112-sentralen hvor de kan holde p med fagspesifikke saker. Bde politi, helse og brann har sine fagspesifikke saker som ikke trenger involvere hverandre.
  • Det br vre f (2-7) store 112-sentraler som har mange operatrer slik at hendelser med mange samtidige innringere kan hndteres raskere.
  • Ved store hendelser kan bde ndsentraloperatrene og de fagsentraloperatrene tr til og betjene innringerne.
  • Operatrene i ndsentralen m gis myndighet til sende de ressursene de mener er ndvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhndsbestemt.
  • Det m tilrettelegges slik at fagsentralen og ndsentralen enkelt skal kunne samhandle for lse spesielle oppgaver for eksempel at det etablerers felles aksjonsrom hvor de ulike operatrene og evt. andre kan samles.
  • Det m foreligge ndvendig og bra beslutningsverkty i form av Indekser eller lignende.
  • 112-sentralen br tilrettelegges med lokaliteter for drive ELS-stab.
  • Veggene mellom ndsentralen og fagsentralene br vre pningsbar og av glass for raskt og enkelt kunne f kontakt og gi visuelle.
  • En deling av 112-sentralen i ndsentral og fagsentral vil ogs lse det mange brannvesen savner med den foresltte modellen noen fagpersoner som skal betjene innsatsmannskapene.
  • Med en egen fagsentral som er integrert i 112-sentralen vil bde felles ndnummer og felles ndsentraler kunne lses til det beste for den ndstilte.
  • Det m etableres gode rutiner og systemer mellom de ulike operatrene slik at ndvendig informasjon enkelt og rask kan oppns p tvers av 112-sentralene i et nasjonalt nettverk. Systemet (SARA) som Justisdepartementet eier og som benyttes ved hovedredningssentralene kan med fordel videreutvikles og tilpasses 112-sentralene
  • 112-sentralene br bemannes av operatrer som besvarer 112-samtalene. Disse m ha en god utdanning for kunne gjre en tilfredsstillende jobb. Denne utdanningen br vre en egen profesjon og ha et eget utdanningslp p 2-3 r. Forslaget til Utdanningsutvalget kan gi denne utdannelsen hvis for eksempel relevant fagbrev er en med fagbrev fra ambulansefaget og at vedkommende gjennomfrer de to fagskolerene med vekt p ndalarmering det andre ret.
  • Det br vre IKT-teknikere med tilstedevakt (24/7).
  • Det m vre et indre befal som er bemyndiget til fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved strre og/eller flere samtidige hendelser. Denne personen kan da ha utdannelse og kompetanse basert p Utdanningsutvalgets forslag til 1 r hgskole innen alarmsentralledelse.
  • Operatrene i fagsentralen skal hndtere alle hendelser som er hasteoppdrag mens operatrene i ndsentralen skal hndtere akuttoppdragene direkte.
  • Innsatsmannskapene fra helse og brann har ofte behov for faglig sttte som vil kunne bli ivaretatt av operatrene i fagsentralene. P denne mten vil en kunne unng at ndetatene etablerer egne sambandsvakter for sttte innsatsmannskapene.
  • Nytt ndnett br til daglig styres og driftes av 112-sentralene i forbindelse med hendelser.
  • Mange av dagens sentraler driver i dag med tilleggsoppgaver for utnytte ressursene i sentralene og for gi et bedre konomisk grunnlag for driften. Disse tilleggsoppgavene m ogs ivaretas i fremtiden av noen. For eksempel s kan trygghetsalarmer overfres til helse sin fagsentral siden trygghetsalarmer er helserelatert mens alarmer fra brannalarmanlegg kan overfres til brann sin fagsentral. Noen tilleggsoppgaver br man overfre til andre private aktrer. En omorganisering av dagens ordning vil ogs kunne medfre en opprydding av gjreml og tjenester som drives i de ulike sentralene.
  • Det br innfres tre niver p hendelsene Akutt, Haster og Oppdrag. P denne mten vil alle akutte hendelser innringt p 112 kunne betjenes raskt og effektivt av ndsentraloperatrene mens de vrige hendelsene vil kunne sendes til de respektive fagsentralene for vurdering og oppflging.
  • Ndsentraloperatrene br enkelt kunne f en operatr fra en fagsentral inn i samtalen p konferanse dersom der er ndvendig.
  • Gode statusmeldinger p ressursene, ledig/opptatt og type oppdrag br tydelig vises for operatrene slik at operatrene kan omprioritere ressursene.

 

Noen typiske akuttoppdrag er:

-          Trafikkulykke

-          Brann

-          Gasslekkasjer

-          Eksplosjon

-          Andre ulykker

-          Drukning

Ved slike typer hendelser br ndsentraloperatren iverksette tiltak med en gang og br ofte ogs konferere med en som fagsentraloperatr og gjerne ogs med en lokalkjent person. Derfor er det viktig at ndsentraloperatren kan f en fagsentraloperatr og lokal leder med i konferanse hvis behov.

 

Noen typiske hasteoppdrag er:

-          Automatisk brannalarm fra bygg og andre objekter

-          RVR Restverdiberging

-          Flomvern

-          Felling av farlige trr

-          Akutt forurensing

-          Skogbrann

-          Dykking (sk)

-          Bistand til andre

Ved slike typer hendelser m ndsentraloperatren kunne sette hendelsen over til fagsentralen som har fagkunnskaper og som srger for at rette innsats blir iverksatt. Hvis en hendelse endrer seg fra haste til akutt m fagsentraloperatren koble inn ndsentraloperatren.

 

Ved vanlige hendelser som er verken haster eller akutt men som er oppdrag s kan dem formidles fra fagsentralen til etaten som skal utfre oppdraget slik at etaten selv avgjre nr og hvem s skal utfre oppdraget.

 

En lsning med felles ndnummer og felles lokalisering i ndsentraler vil vre en forbedring for de ndstilte og en kombinasjon av ndsentral og fagsentral vil gi den beste effekten med tanke p tjenesten for bde de ndstilte og innsats av ndetatene.

 

Kort oppsummert s anbefales og foresls det flgene:

-          Ndsentralene betjener 112-telefoner av ndsentraloperatrer med skikkelig opplring

-          At helse, brann og politi integreres med egne rom/lokaler med egne fagsentraler

-          Fagsentralene vil vre en viktig ressurs for ndsentralene ved mange hendelser

-          Ndsentralene fr myndighet til bruke ressursene ved alle akutte hendelser

-          Fagsentralene fr myndighet til benytte egne ressurser ved oppdrag som haster

-          Ndetaten benytter selv ressursene ved vanlige oppdrag som ikke haster eller er akutt

-          Staten eier og driver ndsentralene og har arbeidgiveransvar ovenfor ndsentraloperatrene

-          Staten eier og driver 112-sentralene

-          Ndetatene leverer operatrer til fagsentralene

-          Fagsentralene kan drive med hva de mtte nske slik at dagens gjreml blir ivaretatt i fremtiden

-          Det m tilrettelegges for samhandling bde internt mellom ndsentralen og fagsentralene og eksternt mellom 112-sentralene

-          Sprkkunnskapene kan fordeles mellom ndsentralene og sprktreningsprogrammet for ndsentraloperatrer (Multicom112) kan benyttes for trening, kartlegging og dokumentasjon.

-          Ndsentralene m f et felles datasystem

-          Fagsentralene br ha sine egne felles systemer

-          Ved akutte hendelser hvor det benyttes fagsentraloperatr skal ndsentraloperatr som besvarte samtalen vre med i konferanse og fre logg

-          Felles sikkerhetslsninger, kartlsninger, UPS, teknikere med mer vil gi en god synergieffekt

-          Sentralene kan f sentrale roller med tanke p drift nytt digitalt ndnett (TETRA)

 

 

 

 

 

Prinsippskisse over en 112-sentral med ndsentral og fagsentraler. Politiet er i denne skissen holdt utenfor pga. 112-rapporten, men br med fordel integreres p samme mte som de vrige fagsentralene.

 

 

Prinsippskisse for hvordan fremtidens 112-sentraler med ndsentral og fagsentraler kan organiseres. Rde piler er akuttoppdrag mens sorte piler er andre oppdrag.

 

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann