Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KJRE ELLER IKKE KJRE?

Av Per Ole Sivertsen 
29.11.2012
 
Det var sprsmlet i Nederland nr det gjelder utrykningskjring p automatiske brannalarmer. Sprsmlet ble utredet og svaret ble ikke kjre, men med noen f unntak.
-
I Nederland er det veldig mange frivillige (deltid) og all kjring p automatiske alarmer ble etter hvert et stort problem. Problemet besto i at praksisen med at mannskapene veldig ofte mtte avbryte det de holdt p med uavhengig om dem jobbet p heltid i brannvesenet eller ikke minst hvis dem hadde andre jobber og deltok som frivillige s ble alle avbrytelsene av det de holdt p med et problem. I tillegg viste det seg at de aller fleste utrykningene var undvendige fordi rsaken ikke var en reell brann. Det ble sett p som en strre risiko foreta all denne utrykningen enn ikke gjre det fordi utrykningskjringen i seg selv er forbundet med risiko. De fant ogs ut at i de fleste tilfellene s er det folk til stede i objektet som etter kort tid tok kontakt med brannvesenet. Det var ogs et nske at objektene selv skulle ta et strre ansvar ved utlst brannalarm i objektet fordi det viste seg at mange ikke tok brannalarmen p alvor fordi brannvesenet kom og ordnet ut. Det var noen objekttyper som ble unntatt fra ikke rykke ut fordi dem har behov for assistanse med rmning og evakuering og at tidstapet p senere start av utrykning dermed kunne g ut over liv. De objekttypene som ble holdt utenfor var institusjoner og fengsler.

Erfaringene fra Nederland s langt er positive fordi det har frt til en kraftig reduksjon av undige utrykninger og dermed en reduksjon av risikoen. De objektene som de n ikke kjrer p har tatt strre ansvar for egensikkerheten og er mye raskere sjekke alarmer og ringe dersom det er behov for brannvesenet.

Dersom vi i Norge hadde stilt oss det samme sprsmlet hva hadde svaret blitt? Kanskje vi kunne gjort noe tilsvarende da problemet med all undig utrykning er ikke bare i Nederland, men et vanlig problem i mange land. Hva skjer den dagen vi fr en alvorlig ulykke p grunn av en undig utrykning? Er det slik at objekter i by og land behandles likt av brannvesene med tanke p muligheten for utrykning? Er slik utrykning en belastning for bde deltid- og heltidsbrannvesen med tanke p drift og rekrutering? Kan det ogs i Norge vre slik at mange tar lett p brannalarmer fordi brannvesenet kommer og ordner ut? Jeg har sett branninstrukser og hrt fra flere at hvis brannalarmen gr p bygget skal alle ut ingen tenker p sjekke rsaken til alarmen, om det brenner og evt. slokke brannen, det overlates helt og fullt til brannvesenet. Direktevarsling med utrykning gir for mange brannvesen gode inntekter, men har denne medaljen en bakside som vi ikke nsker? Kanskje alle objektene m risikovurderes om dem skal ha direkte utrykning eller ikke, evt. nr tid p dgnet dem skal ha og hvilken type utrykning man skal foreta. Ambulansetjenesten har en gradering med akutt eller haster, er dette noe for brannvesenet. Jeg har ikke alle svarene, men det var interessant hre p innlegget til Ricardo Weewer fra brannskolen i Nederland. Det var ogs interessant hre om forskningene og studiene p mange av problemene og utfordringene til branntjenesten i Nederland.

Det blir spennende flge Nederland se hvilke erfaringer dem fr p sikt og om flere land flger etter.
-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann