I Nederland er det veldig mange frivillige (deltid) og all kjøring på automatiske alarmer ble etter hvert et stort problem. Problemet besto i at praksisen med at mannskapene veldig ofte måtte avbryte det de holdt på med uavhengig om dem jobbet på heltid i brannvesenet eller ikke minst hvis dem hadde andre jobber og deltok som «frivillige» så ble alle avbrytelsene av det de holdt på med et problem. I tillegg viste det seg at de aller fleste utrykningene var unødvendige fordi årsaken ikke var en reell brann. Det ble sett på som en større risiko å foreta all denne utrykningen enn å ikke gjøre det fordi utrykningskjøringen i seg selv er forbundet med risiko. De fant også ut at i de fleste tilfellene så er det folk til stede i objektet som etter kort tid tok kontakt med brannvesenet. Det var også et ønske at objektene selv skulle ta et større ansvar ved utløst brannalarm i objektet fordi det viste seg at mange ikke tok brannalarmen på alvor fordi brannvesenet kom og ordnet ut. Det var noen objekttyper som ble unntatt fra å ikke rykke ut fordi dem har behov for assistanse med rømning og evakuering og at tidstapet på senere start av utrykning dermed kunne gå ut over liv. De objekttypene som ble holdt utenfor var institusjoner og fengsler.

Erfaringene fra Nederland så langt er positive fordi det har ført til en kraftig reduksjon av unødige utrykninger og dermed en reduksjon av risikoen. De objektene som de nå ikke kjører på har tatt større ansvar for egensikkerheten og er mye raskere å sjekke alarmer og ringe dersom det er behov for brannvesenet.

Dersom vi i Norge hadde stilt oss det samme spørsmålet – hva hadde svaret blitt? Kanskje vi kunne gjort noe tilsvarende da problemet med all unødig utrykning er ikke bare i Nederland, men et vanlig problem i mange land. Hva skjer den dagen vi får en alvorlig ulykke på grunn av en unødig utrykning? Er det slik at objekter i by og land behandles likt av brannvesene med tanke på muligheten for utrykning? Er slik utrykning en belastning for både deltid- og heltidsbrannvesen med tanke på drift og rekrutering? Kan det også i Norge være slik at mange tar lett på brannalarmer fordi brannvesenet kommer og ordner ut? Jeg har sett branninstrukser og hørt fra flere at hvis brannalarmen går på bygget skal alle ut – ingen tenker på å sjekke årsaken til alarmen, om det brenner og evt. slokke brannen, det overlates helt og fullt til brannvesenet. Direktevarsling med utrykning gir for mange brannvesen gode inntekter, men har denne medaljen en bakside som vi ikke ønsker? Kanskje alle objektene må risikovurderes om dem skal ha direkte utrykning eller ikke, evt. når tid på døgnet dem skal ha og hvilken type utrykning man skal foreta. Ambulansetjenesten har en gradering med akutt eller haster, er dette noe for brannvesenet. Jeg har ikke alle svarene, men det var interessant å høre på innlegget til Ricardo Weewer fra brannskolen i Nederland. Det var også interessant å høre om forskningene og studiene på mange av problemene og utfordringene til branntjenesten i Nederland.

Det blir spennende å følge Nederland å se hvilke erfaringer dem får på sikt og om flere land følger etter.