Undertegnede fikk anledning til å foredra for Nasjonalt Redningsfaglig Råd i deres møte den 22. nov. 2012 på vegne av Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) og TAF (Terminologi for akutt forurensning). KBT og TAF har i en årrekke forsøkt å få i alle fall ”politi”, ”helse”, ”brann” og ”akutt forurensning” til å sitte rundt samme bord med det salige rotet, den til dels motstridende og uensartede organisatorisk terminologi som Staten gjennom sine definisjoner i forskjellige regelverk server oss som tema. Uten å lykkes fram til dette møtet. Dette var første gangen de fleste involverte i redningsaksjoner i Norge var samlet og fikk informasjon om manglende samordning av den organisatoriske terminologien.

Hovedbudskap

«Det er det samme innsatspersonellet, de samme mellomlederne, de samme menneskene som er ute i «felten» uansett hvem som eier hendelsen, hvem som leder håndtering av hendelsen, uansett typen hendelse eller hvor den er hen, - de bør kunne forlange at det blir en ensartet organisatorisk terminologi».

Et annet hovedbudskap var at det er Staten selv som skaper dette rotet, når den i sitt regelverksmakeri ikke ser til siden, men hver enkelt etat lager sin egen terminologi. Dette medfører at Staten overlater problemet til andre. For eksempel står i siste utgaven av Industrivernforskriften: «I denne forskrift menes ….”, deretter kommer noen definisjoner som altså er forbeholdt denne forskriften. Det er en skammelig måte å gjøre det på, og problemet overlates til alle oss der ute som skal forholde oss til ett sett slike ulike ord og uttrykk.

Undertegnede la vekt på å illustrere problemet ved å sammenligne den valgte terminologien i Politiets beredskapssystem (PBS), ELS, Industrivernforskriften, Akuttmedisinsk definisjonskatalog, Håndbok i NBC-medisin.

Og endte opp med hva man måtte gjøre i Grenlandsområdet når det skulle lages en beredskapsplan for alvorlige ulykker innenfor storindustrien. Under dette arbeidet måtte samtlige av disse publikasjoners terminologi parres, - noe som rett og slett var umulig. Det endte med at det er laget en terminologi etter prinsippet ”minste felle multiplum”.

Dette er et generelt problem med Statens forskrifter og andre regler. Det er skott mellom de Statlige etatene, som åpenbart utelukkende er i stand til å løse sin oppgave uten annen hensyntagen. Å se til siden har de åpenbart vegring mot.

Sist uke var jeg vitne til en heftig e-postveksling mellom fagpersoner i vårt brannfaglige miljø om terminologien i en av Arbeidstilsynet siste forskrifter. Det var ikke overenstemmelse mellom terminologien angående nødbelysning i denne forskrift og i det branntekniske regelverk. KBTs base er for øvrig oppdatert på dette punkt, og hadde Arbeidstilsynet tatt seg bryderiet med å kikke i KBT-basen, ville problemet sannsynligvis blitt løst.

Overordnet problem

Uensartet organisatorisk terminologi fortoner seg nok for hver enkelt Statlig regelverksmaker som en detalj. Men for brukerne, for alle innsatsmannskaper, for hele redningsorganisasjonen, for samordning, koordinering og kommunikasjon er dette et overordnet tema. Ett av de mest grunnleggende forhold i for eksempel ELS, er nettopp at alle benytter samme terminologi. Dersom DSB tar mål av seg til å værer Statens overordnede beredskapsmyndighet, er faktisk det å sørge for at vi får en ensartet terminologi en av de mest preserende, mest nærliggende og mest selvfølgelige oppgaver.

Håndbok for redningstjenesten

Det gledelige er at for første gang satt ”alle” involverte parter rundt samme bordet og fikk samme informasjon om dette Statlige rotet! I følge de som fulgte møtet ble budskapet oppfattet og forstått, og det ble foreslått som aksjonspunkt for rådet å se nærmere på begrepsbruken. Men dette er selvsagt bare ett skritt på vegen.

Viktigst nå er at en nye ”Håndbok for redningstjenesten” fanger opp dette og tar terminologien på alvor slik at vi endelig kan få en ensartet organisatorisk terminologi, og slik at denne håndboka kan bli ei skikkelig lærebok.