Jeg antar at «uavhengig kontroll» innføres fordi det er et behov. Og da burde man innrette kontrollmekanismen slik at feil og mangler blir funnet. Dessverre kommer det til å bli slik at den uavhengige kontrollen av brannsikkerheten i bygg neppe kommer til å finne noen feil, - fordi selve kontrollmekanismen ikke er innrettet på det. Den såkalte uavhengige kontrollen kommer til å begrense seg til å bli en ny bunke papir, også kalt dokumentasjon, uten at brannsikkerheten blir bedre ivaretatt enn i dag.

Bare konseptet skal kontrolleres

Brannsikkerhetsstrategi/-konsept skal kontrolleres, men ikke detaljprosjektering, jfr. tabell 2.1. Ofte, - altfor ofte, opplever vi at detaljprosjekteringen er mangelfull eller at den ikke er i samsvar med brannsikkerhetsstrategien. Å begrense kontrollen til bare å omhandle strategien/ konseptet, medfører at dette ”hullet” i prosjekteringen ikke blir tettet, og vi vil komme til å oppleve at denne kontrollen blir bortkastet.

Kontrollen skal minimaliseres

Når så kontroll av brannstrategien i tillegg minimaliseres, - pkt. 5.2 om kontroll av prosjektering ”Kontroll av prosjektering innebærer blant annet innhenting av tegningslister og påvisning av at beregninger og tegninger foreligger. Prosjekteringskontroll innebærer kontroll utført som fagvurdering av deler av prosjekteringsinnholdet”

Det nærmest presiseres at man for eksempel ikke skal lete etter betraktningsfeil, som er den mest alvorlige feil som skjer i forbindelse med innholdet i brannsikkerhetsstrategien.

Manglende substanskontroll

Under kap. 5.1 om kontroll av utført kvalitetssikring framgår at det skal gjøres en ganske omfattende kontroll av foretaket og deres systemer. Men jeg finner rett og slett ikke i veiledningen at den uavhengige kontrollen skal kontrollere selve substansen i brannsikkerhetsstrategien. (Tabell 5.5 er omfattende, men lite treffsikker) Mine erfaringer er at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom substansen i den enkelte sak og foretakets systemer og ordninger. Selv de største prosjekteringsfirmaer med de tilsynelatende mest omfattende interne kontrollmekanismer, gjør feil, - alvorlige feil. Dette til tross for at ”kvalitetssikringen” i henhold til dokumentene er i skjønneste orden. Min erfaring er altså at det et bortkastet å foreta denne formen for kontroll. Det som ganger brannsikkerheten er at substansen i brannsikkerhetsstrategien kontrolleres i hver enkelt byggesak, og at denne følges opp og kvalitetssikres i detaljprosjektering og utførelse.

Manglende overdommer

Nok en gang innføres en kontrollordning uten at det skal være noen ”overdommer”. Jeg forstår ikke hvem som til slutt skal bestemme hva som er i henhold til forskriftsnivået når det foreligger reell uenighet mellom den prosjekterende og den uavhengige kontrolløren eller kommunen. Kommunen kan gjøre flere ting, men hvem som bestemmer til syvende og sist greier jeg ikke å finne. Det nærmeste jeg finner er fra pkt. 6.6 om Uenighet om avvik: ”Det vil være opp til kommunen å vurdere nærmere reaksjon”.

Måten pkt. 6.6 er formulert på, er selve ”beviset” på den systemfeil som ligger i dagens kontrollregime, - mangelen på ”overdommer”. Dersom man etter at kommunen har vurdert og valgt tiltak, og man fortsatt er uenig, - hvem bestemmer da?

Det burde vært innført en enkel ubyråkratisk mekanisme for slik avgjørelse, på nasjonalt nivå. Konsekvensen av denne ordningen, vil bli at det fortsettes å bygges brannsikkerhetsmessig feil og at brannsikkerhetsnivået bit for bit reduseres.

Uavhengighet?

Følgende sammenligning er relevant:

Kontrollordningen som innføres er sammenlignbart med at ett firmas regnskapsavdeling reviderer regnskapet til et annet firma, - og vis-a-versa.

I tillegg er kravet til hva som regnes som uavhengighet så minimalt at det i praksis kan være sterk avhengighet. Jfr. Pkt. 10.2.

”Bukk til haveresekk” – nok en gang

Rosinen i pølsa er imidlertid følgende setning, hentet fra vedlegg 2 ”Om kommunenes vurdering av uavhengighet”: ”Det gjelder ikke krav til uavhengighet i forhold til tiltakshaver. …….”.

Dette blir forklart med tiltakshavers egeninteresse. DiBK må være graverende naiv! Det er slett ikke alle tiltakshavere som har interesse i at brannsikkerheten er i henhold til TEK. Det finnes byggherrer som utelukkende vurderer økonomiske forhold på kort sikt, byggherrer som lett velger bort løsningen beskrevet i strategien/-konseptet, byggherrer som ser på branntekniske forhold som bruksbegrensende og byggherrer som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere tiltakets risiko- og sårbarhet. Det finnes prosjekt som er kommet så langt i planlegging og utførelse at det blir ”vanskelig” for byggherren å omprosjektere, og det finnes ferdige bygg som er bygd feil og hvor byggherren har et ønske om at det likevel skal være bra nok.

En kontrollordning burde lages for å finne feil, og ”Uavhengig kontroll” burde nettopp være laget for å fange opp feil hos tiltakshavere av nevnte kategorier.