Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

ER DEBRIEFING BORTKASTET TID?

Av Per Ole Sivertsen 
13.10.2020
 
"Ingen hjelp etter Fagereng-tragedien: – De tror tøffe gutter ikke gråter" er overskriften på en nyhet på nettsiden til NRK. Ansatte i brannvesenet i Tromsø etterlyser bedre oppfølging etter inntrykkssterke hendelser. Etter Fagereng-tragedien fikk de ingen profesjonell hjelp eller tilbud om psykolog – i motsetning til de andre nødetatene.
-
 
Artikkelen setter fingeren på noe som burde vært historie, men denne hendelsen viser noe annet. Lenke til nyheten er HER.
 
I 2016 ble det skrevet en masteroppgave av en student ved Universitetet i Tromsø hvor tittelen er " Er debriefing bortkastet tid?- En studie av emosjonell ventilering og læring i et brannvesen". I sammendraget står det:
 
Oppgaven er en casestudie av hvordan debriefing benyttes i et brannvesen. Oppgaven vil
besvare hvordan dagens praksis for debriefing påvirker emosjonell ventilering og læring.
Oppgavens bakteppe er en pågående akademisk debatt om hvorvidt debriefing bør benyttes. I
denne oppgaven skiller jeg på psykologisk debriefing og taktisk debriefing. Litteraturen for
begge disse formene for debriefing er fragmentert og det mangler helhetlige beskrivelser og
teoretiske rammeverk.
 
Psykologisk debriefing har som formål å redusere eller lindre psykiske påkjenninger etter
hendelser med sterke inntrykk. Litteraturen viser at det er sterk uenighet om psykologisk
debriefing har en positiv effekt. Taktisk debriefing har som formål å omsette erfaringer til
felles kunnskap og lærdommer. For taktisk debriefing er det større enighet om at det bør
benyttes og har positive effekter.  
 
Jeg benytter teori om psykologisk- og taktisk debriefing for å analysere gjeldende praksis for
debriefing ved det aktuelle brannvesenet. Deretter benyttes tidligere relevant forskning på
kameratskap, gruppesamhold, læring og erfaringsutveksling i brannyrket. 
 
Oppgaven bygger på en induktiv og eksplorativ strategi hvor tema er blitt til underveis i
datainnsamlingen. Datainnsamlingen bygger på både kvalitativ og kvantitativ metode.
Innledningsvis ble det gjennomført fem åpne og ustrukturerte intervju som ledet til en
spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble analysert og det samlede datagrunnlaget ledet til
ytterligere to intervjuer. 
 
Debriefing viste seg å være svært lite brukt ved brannvesenet. Ved at debriefing sjelden
benyttes eller benyttes feil, er brannmannskap nødt å dekke behovene for emosjonell
ventilering og læring på andre måter. De bruker dermed hverandre til å snakke om jobbens
mange inntrykk og utveksle erfaringer. Som en konsekvens av dette blir mulighetene for å
dekke disse behovene ujevnt fordelt. Avhengig av sosiale relasjoner har noen gode
muligheter, mens andre kan falle helt utenfor. Det oppstår dermed et paradoks der det gode
gruppesamholdet som er nødvendig for emosjonell ventilering, blir en barriere for
erfaringsutveksling på tvers av gruppene.
 
Er du interessert i å lese hele rapporten så finner du den HER 
-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann