Samtidig som 110-sentralene skal skifte ut sitt system skal også AMK og Politiet skifte ut sine, men det er egne prosesser innad i hver enkelt etat (helseforetakene og politidirektoratet). Det er litt synd at man ikke ved denne anledningen kunne samkjørt anskaffelsene bedre. Uansett hvordan dette blir så er det en mulighet for kommunene som drifter og betaler for 110-sentralene å tenke nytt. Hvordan den nye anskaffelsen til 110-sentralene vil bli er ikke avklart, men det kan bli slik at kommunene kan velge fritt så lenge dem forholder seg til statlige krav til løsningen eller så kan man be DSB anskaffe en felles løsning som er lik for alle 110-sentralene. Uansett så må kommunene betale for nytt oppdragshåndteringsverktøy. Det at alle kommunene på en eller annen måte er involvert i 110-tjenesten gjør det noe mere komplisert enn for 112 og 113. 110-sentralene er i tillegg organisert og drevet veldig ulikt - det er vertskommuner, det er vertsbrannvesen, det er IKS-brannvesen som vertskap, det er IKS med kommunene i representantskapet, det er IKS med brannvesene i representantskapet og det er kommunalt foretak. I utgangspunktet er det kun 12 kommuner som har fått i oppdrag fra DSB å etablere 110-tjenesten i en fastsatt region. De andre kommunene i regionen er forpliktet til å være tilknyttet og betale sin andel av utgiftene. DSB skal ut på «signingsferd» for å informere om denne anskaffelsen, noe som kan bli en utfordring med så mange ulike organisasjonsformer. Tenk hvor mye lettere, og sikkert også rimeligere, for kommunene det hadde vært dersom 110-tjenesten hadde vært statlig eid og drevet. Hvis alle 12 (14) 110-sentralene hadde tilhørt DSB så måttet DSB anskaffet ny løsning. Jeg føler meg trygg på at det da hadde blitt en ny moderne og robust løsning som hadde hatt et nasjonalt felles system. Etter å ha deltatt på EENA-konferanser (European Emergency Number Association), så er i alle fall jeg blitt overbevist om at en felles nasjonal løsning hvor alle operatørene rundt om i 110-sentralene logger seg på og dermed får sitt oppsett for sin region. Samtidig at det er dynamisk og enkelt for en sentral å legge til flere roller og regioner.

I tillegg til det jeg har sett av løsninger og hørt på EENA-konferansen, har jeg også vært på studieturer for å se nærmere på nødmeldetjenesten i andre land. Jeg er ikke i tvil om at vi har en del å hente ved å lære av andre, både når det gjelder løsninger men også organiseringen. Norge har besluttet at vi ikke skal ha felles nødnummer, men beholde de tre vi har og at 110-sentralen skal samlokaliseres vegg-i-vegg med politiets operasjonssentral. Det er også ulike rapporter som har tatt til orde for statlig drift og eierskap av 110-tjenesten, men da må kommunene ville det og loven må endres. Jeg tror dette temaet vil bli aktualisert på nytt etter samlokaliseringen fordi det vil bli mere unaturlig med kommunal drift. Valg av et nytt felles nasjonalt system vil kunne gjøre det enklere med statlig overtakelse. Uansett, statlig eller kommunalt, så vil et likt felles nasjonalt system fungere godt, og vil kunne gi innbyggerne bedre og raskere tjeneste, men vil også kunne gi noen flere fordeler knyttet til felles drift og felles opplæring.

Som DSB skriver i sin rapport om fremtidig eierskap, forvaltning og drift:

Statlig nødmeldetjeneste for brann

For det tilfellet at en statlig eierskapsmodell blir valgt i henhold til anbefalingen ovenfor, er det nødvendig å avgjøre innholdet i modellen og hvilket statlig organ som skal stå for eierskapet. forvaltningen og driften.

Den foretrukne modellen vil være en statlig nødmeldetjeneste for brann der staten tar ansvaret for driften av tjenesten, i tillegg til utstyret og opplæringen. (Dvs. fra kommunal til statlig 110-tjeneste.) En slik modell vil gi en landsdekkende tjeneste der befolkningen sikres et likeartet tilbud uavhengig av geografi og kommunal økonomi. Det kan innføres en robust reserveløsning for alle nødalarmeringssentralene for det tilfellet at en 110-sentrals funksjonalitet blir utilgjengelig eller 110-sentralen av andre årsaker blir ute av stand til å utføre sine oppgaver. Omorganiseringer kan foretas for å skape mer robuste nedalarmeringssentraler for brann i henhold til samfunnets dynamiske krav til tjenesten, herunder eventuelle samlokaliseringer med de øvrige nødetatene eller innføring av andre fellesløsninger. Nasjonalt beredskapsperspektiv kan ivaretas uten konflikter mellom statlig eid nødnettutstyr og kommunal drift. Brannfaglig kunnskap på nødalarmeringssentralene er nødvendig uavhengig av statlig eller kommunalt eierskap til utstyr og drift.

Videre i rapporten står det:

Anbefalt modell for eierskap, forvaltning og drift i prioritert rekkefølge:

 1. Statlig modell med en statlig nødmeldetjeneste for brann (dvs. statlig drift av 110-sentralen, i tillegg til statlig eierskap, forvaltning og drift av nødnettutstyret).

2. Delvis statlig og kommunal modell. Statlig eierskap, forvaltning og drift til kommunikasjonssentralløsningen (ICCS) og kommunalt eierskap, forvaltning og drift til oppdragshåndteringsverktøyet (Vision).

Finansieringsmodellen for det statlige eierskapet er finansiering over statsbudsjettet og brukerbetaling fra kommunene (dersom det ikke skjer endringer).

Denne modellen vil opprettholde dagens kommunale drift av selve 110-tjenesten.

3. Kommunal modell med kommunalt eierskap, forvaltning og drift av nødnettutstyret.

Jeg synes denne rapporten er veldig interessant og bør leses. Min anbefaling er i denne omgang å be DSB om å anskaffe nytt oppdragshåndteringsverktøy som er felles og nasjonalt, og at innspill fra brukerne må vektlegges. Det er viktig å sikre et system for fremtiden, holde nede kostnadene, sørge for likhet i sentralene og mulighet for statlig overtakelse (hvis kommunene og staten ønsker det). Viser også til tidligere innlegg som jeg skrev her på NBLF i fjor høst - Noen refleksjoner og tanker om organisering av 110-tjenesten. På sikt kanskje staten kan overta 110-tjenesten inkludert alle kostnadene på 300-400 millioner som kommunene/brannvesene heller kunne benyttet til noe annet. Dagens drift fører til store variasjoner av innbyggerbetalingen fra «veldig lite» til «veldig mye» alt etter som hvor mange innbyggere man har i 110-regionen og hvordan man sammenligner inntekter og utgifter mellom 110-sentralene.

Det er delte meninger om 110-tjenesten bør fortsatt være kommunalt eller om det bør overføres til staten. Håper på debatt rundt om i brannvesene og kommunene om eierskap, drift og forvaltning av 110-tjenesten. Uansett driftsformen for 110-sentralene så bør det som skal erstatte Vision og VisionBoss bli til det beste for samfunnet, innbyggerne, innsatsmannskapene og de nødstilte.