§ 7-28. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

TEK:

”Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeide. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.”

VTEK (REN):

Brannheis

”I bygninger som er høyere enn brannvesenets stiger kan nå, vil det ofte være en håpløs oppgave for røykdykkere å kunne gjøre innsats i de øverste etasjene, med mindre adkomsten tilrettelegges. Bygninger med mer enn 8 etasjer må ha brannheis for å transportere nødvendig slokkeutstyr. Brannheis skal dermed sikre at brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye bygninger.

Heissjakten må utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må være røykventilert og utformet slik at den fungerer under de aktuelle brannforholdene. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må ha nødlys og være tydelig merket. Maskinrom bør ligge på toppen av bygningen. Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet, eller til alternativ etasje som avtales med brannvesen. Det vises til prEN 82: Part 7-2 Firefighters Lift som kan benyttes for prosjektering av brannheis.” (Merk at dette er en skrivefeil, da forslaget egentlig var angitt som prEN 81-72: Firefighters Lift)

I brev til Oslo brannvesen 09.11.06 har BE presisert at normalt skal harmoniserte standarder benyttes i prosjektering, og i dette tilfelle NS-EN 81-72 som omfatter brannheis (standarden som tidligere forelå som forslag prEN81: Part 72 Firefighters Lift).

Det må også nevnes at NBLF i høringsutkastet til 4. versjon av veiledningen har ment at det må presiseres at brannheis også skal benyttes av brannmannskaper og ikke bare materiell.

HVA ER BRANNHEIS?

I tillegg til det som allerede er nevnt om brannheis i veiledningen kan man nevne følgende:

Kollegiet for brannfaglig terminologi hvor de kom fram til at brannheis er det norske ordet for både firelift og firefighters lift (som kan kanskje oversettes med brannmateriellheis og brannmannsheis.)

I tillegg poengterte kollegiet at personelltransport i brannsituasjon måtte det stedlige brannvesen bestemme, jf. krav til avklaring i hvert enkelt prosjekt om brannvesenets innsatsmuligheter.

En slik heis skal normalt kunne benyttes i brannsituasjoner i bygninger over 8 etasjer og må derfor naturlig nok prosjekteres og utføres med ekstra krav til driftssikkerhet i slike situasjoner. Dette gjelder i forhold til strømforsyning, røykinntrengning, styresystemer etc.

Vanlige publikumsheiser skal normalt ikke benyttes i brannsituasjoner, slik at de vil være uegnet som brannheis.

EU-standarden, EN 81: Part 7-2 Firefighters Lift, er som nevnt gjeldende for Norge i form av tilsvarende standard NS-EN 81-72. Denne beskriver først og fremst brannheis som benyttes til både personell- og materielltransport.

PROBLEMSTILLING

I veiledningen (VTEK/REN) er det spesielt nevnt at brannheis skal benyttes til materielltransport i bygninger over 8 etasjer. Dette kan tolkes som at det ikke nødvendigvis må benyttes brannheis som er prosjekter og utført iht. EN 81: Part 7-2 Firefighters Lift for kun materielltransport. I de tilfeller man kun skal benytte brannheisen til materielltransport vil man derfor prosjektere og utføre heisen med en enklere utførelse mht. personsikkerhetskrav. Dette vil for eksempel kunne gjelde:

• Ikke krav til evakueringsmulighet fra heisstol
• Ikke krav til samme sikkerhet for røykinntrenging (bla. sluse)

En slik enklere løsning vil naturlig nok bli betydelig rimeligere.

I tillegg er det også argumenter for at byggets sikkerhetsnivå og brannvesenets eget sikkerhetsnivå vil kunne spille inn på vurderingen for behovet til en brannheis som er beregnet for personell- og materielltransport. Blant annet kan man tenke seg at bygningen er utført med aktive og passive tiltak utover minimumsnivået i forskrift, eller at brannvesenet ikke ønsker å benytte brannheis som innsatsredskap grunnet egne sikkerhetskrav for mannskapene.

Vurdering

I EN 81-72: Firefighters Lift er det gitt informative tillegg som bl.a. beskriver bakgrunn og innsatstaktikk for brann i høye bygninger. Det er bla. nevnt at det var branner tilbake til begynnelsen av 1900- tallet i 10 og 12 etasjers bygninger i New York som er bakgrunn for krav om spesielle tiltak i høye bygninger, herunder brannheis.

Generelt er brannheis benyttet for å oppnå rask og pålitelig innsats i høye bygninger. En brannheis vil kunne redusere innsatstid og benyttes for sikre raskere redningsinnsats, f.eks. ved behov for evakuering.

Tester for røykdykkere, bla. på Karmøy og studie for innsats ved sykehus gjennomført av Høgskolen i Nord-Trøndelag, har entydig vist at røykdykking og redningsinnsats er fysisk krevende. Dette underbygger behovet for brannheis i høye bygninger for å både redusere innsatstiden, og ikke minst gjøre røykdykkere bedre i stand til å gjøre en bedre redningsinnsats i den etasjen hvor brann eller røykfylling krever dette.

Brannvesenets usikkerhet

Det blir hevdet at noen brannvesen ikke vil benytte brannheis grunnet usikkerhet og egne sikkerhetskrav (HMS), og at det dermed ikke er nødvendig å installere brannheis i de kommunene/stedene dette gjelder. Det skal ikke underslås at det kan være stor usikkerhet knyttet til bruk av eksisterende brannheiser, ikke minst for det ikke har vært tradisjon for slike installasjoner i Norge.

De få brannheisene som har blitt installert har ikke blitt utført etter entydig regelverk og fulgt opp tilsvarende av heiskontrollen. Bl.a er det avdekket at brannheiser ikke tåler vann. Paradoksalt nok når bygning er sprinklet og brannvesenet nødvendigvis vil benytte vann til slokkearbeidet.

Dette er imidlertid ikke et argument for å la være å prosjektere og installere brannheiser, iht. standarden, for fremtidige bygninger. Vi må forutsette at brannvesen i fremtiden blir mer fortrolig med bruken av brannheis og vil legge opp til bruk av brannheiser i sine innsatsplaner. Dette fordrer kjennskap og øvelser for denne type installasjoner i det enkelte brannvesen, og at brannheisene prosjekteres og installeres i tråd med retningslinjene i standarden.

Bygningens utforming og bruk

I veiledningen (VTEK/REN) er det angitt løsning med brannheis i alle bygninger over 8 etasjer. Dette uavhengig av bygningens bruk og andre tekniske sikkerhetsløsninger.

Som nevnt er det argumenter for at brannheis kan være unødvendig i bygninger over 8 etasjer, f.eks. grunnet kun bruk på dagtid (typisk kontor) med friske og førlige personer, ekstra sikkerhetstiltak i form av sprinkler og brannalarm med tale, osv. Alternativt kan en enklere (og betydelig rimeligere) utgave av brannheis, kun til materielltransport, være aktuelt for denne type bygninger.

I denne sammenheng bør vi også være klar over fremtidige krav til universell utforming, som også kan påvirke branntekniske løsninger, bla. med hensyn til rømningsveiers utforming.

En annen type bygninger som har vært nevnt som problematisk i forhold til installasjon av brannheis, er bygninger som er gjenstand for rehabilitering/hovedombygning. I disse prosjektene kan det være vanskelig å tilfredsstille kravene til brannheis grunnet små heissjakter og vanskelig å få etablert en god sluseløsning.

Det kan synes rimelig at det kan foretas vurderinger som gir gode nok sikkerhetsmessige løsninger, for bla. sikre en tilstrekkelig mulighet for brannvesenet å foreta en slokke- og redningsinnsats, uten installasjon av brannheis i henhold til standarden. Dette vil kanskje særlig gjelde for bygninger som ikke langt overstiger etasjetall på 8 etasjer.

I saksforskriften til Plan- og bygningsloven er det åpnet for at man kan dokumentere andre løsninger enn det som er angitt i veiledninger og standarder. Dette forutsetter at kompetent firma/rådgiver dokumenterer og tar ansvar for slike alternative løsninger. For brannheis er det naturlig at brannvesenet involveres i disse vurderingene, da brannheis har direkte innvirkning på brannvesenets mulighet for slokke og adkomstmuligheter.

Som for andre forhold som påvirker brannvesenets adkomst- og slokkemuligheter bør dette avklares i hver enkelt sak.

Brannheisens størrelse

I tillegg til standardens krav til utførelse bør det også fokuseres på størrelse av selve heistolen når brannheis prosjekteres. Dette kan diskuteres ut i fra behovet til det enkelte brannvesen for å få plass til materiell og personell, både mht. vekt og fysiske mål. I standarden er følgende minimumsmål angitt i 5.2.3: Min 1,1 m bredde og 1,4m dybde og vekt 630kg, jf. ISO 4190-1. Åpningen inn til heisen skal være min. 0,8m.

I tillegg til dette bør man fokusere også på helsetjenestens behov for å transportere personer med båre i heisen. Dette f. eks ved en redningsinnsats, eller ved et sykdomtilfelle for personer som oppholder seg i bygningen. Det er eksempler på at det i den senere tid er krav til større bårer i ambulansene, fordi man ikke lenger kan benytte sammenleggbare bårer. I disse tilfellene angir standarden fortsatt min. 1,1m bredde, men har økt dybdekravet til 2,1m.. Vektbelastningen som skal tåles økes også til 1000kg.

NBLF’s anbefaling

• I utgangspunktet bør veiledningens krav til brannheis være gjeldende. Dvs. at brannheis prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende standard NS-EN 81-72, samt at den er beregnet for både materiell- og personelltransport.
• I enkelttilfeller hvor f. eks følgende forhold kan være tilstede i prosjektet;

kan det aksepteres bygninger over 8 etasjer uten brannheis, eller med en heis som kun benyttes til materielltransport, under følgende forutsetninger:

• Kompetent firma/rådgiver tar ansvar for løsningen og dokumenterer minst samme sikkerhetsnivå som veiledningens, VTEK/REN, i hver enkelt sak.
• Det etableres dialog med brannvesenet i forhold til innsatsmuligheter og begrensninger i den enkelte sak (jf. TEK 7-28), i form av skriftlig korrespondanse eller møte med tilhørende møtereferat.