Stortinget har vedtatt at brukerne skal betale driftsutgiftene ved nødnettet, og betalingsordningen er en oppfølging av dette. Prinsippene bygger på innspill fra en arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnskikkerhet og beredskap (DSB), Politidirektoratet, Kommunenes Sentralforbund (KS), Norsk brannbefals Landsforbund (NBLF) og Direktoratet for nødkommunikasjon.

Prisreduksjon for de første brukerne
Det skal betales en årlig abonnementsavgift for radioterminaler og operatørplasser som er klargjort for kommunikasjon i nødnettet. Brukerne i første utbyggingstrinn får en prisreduksjon på 70 prosent i seks måneder fra betalingen starter. Under selve utbyggingen og seks måneder prøvedrift betales det ingen abonnementsavgift. Betalingen starter derfor ikke før i 2009.

Prisene gjelder for politiet, brannvesen, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som er de første etatene til å ta nødnettet i bruk. Hver organisasjon avgjør hvilken intern enhet som betaler abonnementene.

Belastning av nettet avgjørende
Det er lagt vekt på at abonnementsordningen skal være logisk, enkel å forstå og oppfattes som rettferdig. Brukerne deles inn i seks kategorier etter hvor mye den enkelte funksjon antas å belaste nettet ved bruk.

Etter at nødnettet har vært i bruk en tid blir plasseringen i brukerkategorier vurdert på nytt, basert på statistikk og trafikkmålinger. Etter hvert som flere brukergrupper kommer til, blir det også flere brukere å fordele driftsutgiftene på. Lavest pris for dem som bruker nettet minst er også satt med tanke på å få mange brukere

Viktig at lav bruk gir lavest kostnad
- Det er av stor betydning at kommunene er positive til å ta i bruk nettet. Derfor er det viktig at KS og representanter fra kommunene har vært med på å etablere det prissystemet som nå er besluttet å benytte. DSB oppfatter prissystemet som rettferdig. For oss har det vært viktig med prisdifferensiering, slik at små kommuner med deltidsmannskaper og liten radiobruk får en vesentlig lavere kostnad per radio enn de som bruker nettet mye, sier Finn Mørch Andersen, avdelingsdirektør i DSB.

NBLF har hatt fokus på at brukerbetalingsordningen skal ha en profil som blir oppfattet som rettferdig av brukerne, og i særlig grad brukere fra landets brannvesen. NBLF håper på sikt at staten vil gå inn å betale driften av nettet, som de har gjort i Nederland og nå vurderer i Finland.