En dag går det galt.

Uensartet og forskjellig terminologi medfører at vi kommuniserer dårligere. Vi lurer stadig på hvem og hva den vi snakker med over radio, telefon eller direkte fra annen etat egentlig mener. Vi får ulike rolleoppfatninger, og vi opplever at rolleforståelsen innad i en og samme innsatsorganisasjon blir sviktende.

Dette medfører at innsatsorganisasjonen blir mindre effektiv, og en dag vil denne uensartede og til dels ulogiske terminologien være det som skaper feilbeslutninger.

Likhetsprinsippet

Hovedprinsippene i Norsk redningstjeneste er ansvar, nærhet og likhet. Det er kanskje på tide å utfordre ”likhetsprinsippet”. Likheten burde være at vi organiserer oss likt under innsats fra gang til gang, slik at hendelsesorganiseringen blir gjenkjennbar. Det gjør vi ikke i dag.

KBT og TAF

Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) (www.kbt.no) har som oppgave å samle terminologi. KBT har eksistert i mer enn 17 år og fant ganske fort ut at det var usammenhengende og uensartet terminologi mellom de lovverk og forskrifter som gjelder. Ikke bare var det slik mellom lover og regler gitt ut av forskjellige departement, neida, også innad i samme departement og innad i samme direktorat eller tilsynsetat var det uoverenstemmelser.

Terminologi for akutt forurensning (TAF) (www.afterm.no) eies av Kystverket og er bare et par år gammel. TAF har også som oppgave å samle terminologi, men ble raskt kastet ut på dypt vann i forbindelse med ELS-veilederen. TAF er derfor den terminologiengruppen som har arbeidet mest med de organisatoriske termer siste par årene.

Terminologien har blitt atskillig bedre med årene. KBTs base er nå blitt så omfattende at den dekker det alt vesentlige av den brannfaglige terminologien. Både KBT og TAF håpet på at den nye ELS-veilederen ville angi en riktig organisatorisk terminologi, - men så skjedde ikke. Det meste er dog bra nok, men ikke alt. TAF har skjært gjennom og lastet inn i sin base organisatoriske termer som etter TAF sin mening, er riktigere i forhold til lovverket enn det ELS-veilederen angir. KBT har i sitt siste møte fulgt på og laster i disse dager inn samme.

KBTs base er dermed om kort tid ”oppe og går” innenfor alle områder av brannfaglig terminologi!

Manglende sammenheng

Tilstanden hva angår organisatoriske termer er mildt sagt skammelig, - den er egentlig skandaløs. Det er de samme menneskene som skal samarbeide ute i felten i en akutt fase, uavhengig av typen hendelse og uavhengig av hvem som "eier" hendelsen.

Det finnes ikke koordinering av de organisatoriske termene på tvers av faggrensene, ikke på tvers av Statens etatsgrenser, og faktisk heller ikke innenfor en og samme etat som for eksempel DSB. Som maktet å gi ut Forskrift om industrivern med iverksettelsesdato 2012.2012, og ELS-veilederen datert 11.11.2011, - uten at den organisatoriske terminologien var samsvarende! Det er like ille innenfor politiet. Det er uoverenstemmelse mellom Politiets beredskapssystem del I (PBS I) og del II (PBS II). Ja sågar uoverenstemmelser innenfor en og samme publikasjon, PBS I, datert 2011.

Hva blir neste?

Jeg frykter at når Håndbok for redningstjenesten kommer, blir det enda verre. Jeg frykter også at forståelsen for dette problemet i DSB er så mangelfull at DSB kommer til å gi ut en ny forskrift om organisering og dimensjonering uten å ta den organisatoriske terminologien på alvor. Det vil si skape enda mer rot, - statlig rot.

Ny inndeling av innsatsområdet?

Vi har så langt innenfor vår redningstjeneste i grove trekk delt innsatsområdet (det som tidligere het skadestedet) i 2 soner. Det er innenfor ytre sperring og det innenfor indre sperring. I tillegg kommer samfunnet utenfor.

At ”helse” i Håndbok i NBC medisin (revidert utgave datert 2011) ønsker en annen inndeling av et innsatsområde, og øker inndelingen til 3 soner pluss samfunnet utenfor, kan hende det finnes faglige argumenter for.

Men det er meget uklokt å gjøre dette ved å etablere en særegen terminologi for akkurat denne typen hendelser. Jeg tør gjenta at det er de samme innsatsmannskapene som skal bruke denne terminologien, som forutsettes å bruke den andre terminologien også. Det er de samme folkene som kommer til å håndtere NBC-hendelser ute i felten som alle andre akutte hendelser i Norge i overskuelig framtid.

Inndelingen av innsatsområdet er selvsagt ikke først og fremst et terminologisk problem, men et faglig. Men substansen hadde vært enklere å håndtere dersom i alle fall det terminologiske var på plass.

Skadested, ulykkessted, åsted eller ”hot-sone”

Det verste eksempelet vi har i dag er nettopp alle de betegnelser eller navn som gis det avgrensende geografiske området innenfor indre sperring i et innsatsområde:

Skadestedet:

Begrepet skadested var den tidligere betegnelsen på det vi i dag kaller innsatsområdet.

Skadested er det begrepet som brukes av politiet i PBS II om området innenfor indre sperring. TAF har etter mye drøfting og grukking endt opp med dette begrepet.

Men denne betydningen av begrepet strider mot ELS-veilederens bruk av samme begrep.

Ulykkesstedet:

.. er det begrepet som for eksempel av Norsk luftambulanse bruker i sine kompendier.

Åstedet:

Begrepet brukes av politiet i PBS I, og da menes ikke bare stedet for en mulig kriminell handlig eller rettstvist, men også det som politiet selv i PBS II har kalt skadestedet

”Hot-sone”:

Dette begrepet brukes i den nylig utgitte Håndbok i NBC medisin.

Begrepet er nytt for undertegnede.

Diagnosen

Min diagnose er blitt at våre statlige organ rett og slett ikke forstår problemstillingen.

Neste skritt

TAF har så langt etablert deler av den organisatoriske terminologien i www.afterm.no etter beste evne ved å forsøke å bruke det beste fra hver kant, og formulere dette slik at det blir overenstemmelser, sammenheng, ensartethet og rimelig logisk.

KBT har vedtatt å kopiere TAF sine organisatoriske termer.

Men det store spørsmålet er hvordan skal vi kunne få etablert ensartet terminologi for i alle fall de 3 nødetatene (helse, politi og brannvesen), som har 3 forskjellige fagområder, som er underlagt 3 forskjellige direktorater i 2 forskjellige departementer og som kommer innunder ett sett av forskjellige lover og regler?

Jeg tror at den eneste naturlige etat er DSB, som jo tar mål av seg til å være vår statlige beredskapsetat og som har et overordnet tilsynsansvar overfor beredskap.

Det er en overordnet oppgave å legge til rette for at det skapes ensartet organisatorisk terminologi, - som samtidig er logisk, gjennomsiktig og sammenhengende og ensartet - i alle fall for akuttfasen for de 3 nødetatene!