Vi er for tiden midt inne i en svært lang tørkeperiode som har ført til en ekstrem skogbrannfare over store deler av landet. Det har allerede vært svært mange skogbranner i Sør-Norge og flere brannvesen har vært på «hæla» hva angår mannskapsmangel. Spørsmålet blir om skogbrann-beredskapen har vært tatt nok på alvor i de ulike brannvesen rundt om i landet. Sannsynligvis ikke. Med noen hederlige unntak tror jeg paragrafen i Dimensjoneringsforskriften om reservestyrker har vært en sovende paragraf i mange brannordninger. Etter skogbrann-sommeren i 2014 ble lista over skogbrannreserver i en kommune på Østlandet «vasket». Det viste seg at mange av mannskapene var godt tilårskomne og flere gav tilbakemelding om at de ikke ønsket å stå på lista av helsemessige grunner. Flere kunne nok gjort en god jobb som kjentmenn, men ikke som operativt personell i en skogbrannreserve. Hvordan bør så reservestyrkene organiseres? Flere brannvesen har kopiert «Telemarksmodellen» med skogbranntropper. Uansett bør DSB sørge for en evaluering av årets skogbrannsesong og aktivt følge opp at ikke §18 i den nye Dimensjoneringsforskiften også blir en sovende paragraf.
