Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

 

NBLF-FORUM

Svar på melding
   MELDING
Forfatter Melding: 110-sentralens oppgaver og tilleggstjenester
Per Ole Sivertsen Avklaringen fra DSB gir en del nye utfordringer. Vil denne avklaringen få konsekvenser for kapittel 7 i FG-reglene om at tilknytning skal være til nødalarmeringssentral? Kan man risikere å miste inntektene fra alle vedtaksobjektene? Kan det skje at mange objekter som ikke er vedtaksobjekter faller fra? Hva med de objektene som er tilknyttet andre steder enn 110-sentral som f.eks. private mottak eller brannvesen - skal dem likebehandles med tanke på verifikasjon? For meg har avklaringen kommet opp med flere nye spørsmål. Det er ikke bare i Norge disse spørsmålene har vært belyst. Jeg er ikke i tvil om at avklaringen vil føre til mye diskusjon også her i landet.
SVAR
Forfatter Svar
Dato
 
Per Ole Sivertsen Jeg tror ikke at færre og større 110-sentraler vil føre til at dagens 110-sentraler vil bestå som undersentraler. Sist det var reduksjon av sentraler (begynnelsen av 2000-tallet) var det noen brannvesen som valgte å beholde sentralen sin pga. alarmmottaket, men flere av de som beholdt denne tjenesten har i løpet av tiden lagt ned denne tjenesten og overført alarmmottak til 110-sentralene. Noen i forbindelse av frivillig nedleggelse av 110-sentralen og noen som etter en tid med egen drift fant ut å overføre tjenesten til 110-sentralen. En annen ting er også at det er en del objekter som hverken går til 110-sentral eller brannvesen men til andre private alarmmottak.

Jeg tror at utalarmeringssystemet som kommer med nytt nødnett vil gjøre det vanskelig å beholde alarmmottak dersom en slik melding skal føre til utalarmering av brannvesenets innsatsstyrke.

Avklaringen fra DSB legger noen føringer for noen objekter (vedtaksobjekter) som da skal anses som verifisert og medføre utrykning – disse må da behandles av 110-sentral for å kunne skape en hendelse med utrykning. I tillegg til disse objektene så kommer alle objektene som «selges» og som også må behandles av 110-sentral dersom salget består av utrykning. Slik jeg har oppfattet nødnettleveransen så er det kun 110-sentralene som får mulighet til å skape en slik utrykning. Veldig ofte kan en slik utrykning skapes automatisk da alle forhåndsparametrer er gitt med tanke på adresse og prosedyrer, men må ofte følges opp med kontakt med objektet og ikke minst tilbakemelding fra objektet til sentralen. Kanskje kan selve utrykningen skapes automatisk av 110-sentralen mens oppfølging utføres av andre.

Uansett hva som skjer med 110-sentralene så vil det nok være grunn til å diskutere hvordan en slik tjeneste skal og bør utføres i fremtiden. I mange andre land er mottak av automatiske alarmer betjent av private alarmmottak og må også følges opp og behandles av dem. I noen tilfeller varsler disse mottakene nødsentralen for utrykning. Parametere for slik viderevarsling varierer, men er avklart på forhånd basert på type objekt, tid på døgnet, type alarm og antall alarmer mm.

Jeg mener det er riktig og viktig at en 110-sentral skal være mottak for automatiske brannalarmer og sprinkleralarmer fordi slik type alarmer som oftest involverer utrykning av brannvesenet. Mener også at alle objekter (både vedtaksobjekter og frivillige objekter) skal gå direkte til en 110-sentral og ikke private mottak eller brannvesen. Videre at kundeoppfølging og kontraktsavtaler ivaretas av brannvesenet basert på type respons. 110-sentralen bør ikke være part i slik avtale, men utføre denne tjenesten på vegne av kommunene. 110-sentralene bør finansieres kun på bakgrunn av innbyggerbetalingen og la brannvesene/kommunene ha kundeforholdet, faktureringen og inntektene. Vi har en slik ordning i vår region og den er rettferdig og gir også kommunene mulighet til å selv bestemme pris og ordning. Noen kommuner har valgt å ikke ta betaling fra kommunale objekter, men ser på dette som en intern sak mellom brannvesenet sin beredskap og egeninteresse for kommunale bygg. Noen kommuner har ikke vaktordning på brannberedskapen og ønsker ikke slike objekter mens noen kommuner ønsker flest mulig for bl.a. gi inntekter. Dette fører til at hvis en trekker fra inntektene kommunene har på slik tjeneste så varierer prisen på 110-tjenesten fra de kommunene uten objekter til kommuner som har nesten like mye inntekter som innbyggerbetalingen er på. 110-sentralen har sin inntekt på kun fra innbyggerbetaling og involverer seg ikke i hvordan kommunene håndterer direktevarslingen. 110-sentralen gjør det som prosedyren som er beskrevet på kortet for hvert enkelt objekt. Vi har en avtale med kommunene om dette og den begrenser seg til å kun gjelde mottak av alarmer fra brannalarmanlegg og sprinkleranlegg.

Når det gjelder saken om økonomi så vil kommunene fortsatt kunne ha en betydelig inntekt uavhengig av hvem som mottar alarmen og dersom 110-sentralen er alarmmottaket og blir finansiert kun gjennom innbyggerbetalingen. Antall innbyggere vil ha betydning på kostnadene og mens inntektene som kommunene har for tjenesten vil variere fra kommune til kommune. Ved å fjerne inntektene fra 110-sentralene og overføre dem til kommune/brannvesene som utfører beredskapen og utrykningen så tror jeg det vil bli en bedre ordning.

Kanskje noen bør fordype seg i problemstillingen for å finne den optimale løsningen som ivaretar alle parter på best mulig måte innenfor regelverk, økonomi, teknologi mm. Tror det er fullt mulig å finne løsning og ordning for alarmmottak som fungerer med færre 110-sentraler og også med færre felles 112-sentraler.
09.09.2013
 
Guttorm Liebe Som medlem av DSBs referansegruppe i forbindelse med samfunnsøknomiske analyser som skal gjøres etter klagesaken i Telemark, - har jeg sendt dette som innspill etter DSBs "avklaring": 1. Å avgrense 110-sentralens oppgaver til bare å skulle håndtere det lovpålagte, slik lov og forskrift i dag er formulert, er faglig feil. 2. Av brannforebyggende grunner bør flest mulige automatiske brannalarmanlegg ha direkte overføring til 110-sentral, rett og slett for å korte ned tiden fra utløst alarm til brannvesenets ankomst til bygget. 3. Det må kunne gå an å la mottak av direkte overførte brannalarmer være en primæroppgave, uten at den nødvendigvis er formulert i en forskriftstekst. Begrunnet med for eksempel den samfunnsøkonomiske nytten. Noe som for øvrig blir brukt som argument fra lov- og forskriftsmakers side der det er lov-/ forskriftskrav til slik direkte overføring. 4. At denne tjenesten ikke er lovpålagt, 5. DSBs anliggende burde i større grad dreie seg om brannforebyggende og skadereduserende tiltak, enn å begrense 110-sentralenes tjenesteomfang. 6. Å bruke argumenter som at det er ressurskrevende og svekker beredskap å rykke ut til den (meget store) %-andelen som er unødige, er et svært svakt argument. Eget tallmateriale er slik at denne ulempen tar vi med et smil, fordi den forebyggende gevinsten er så mye større. Det er andre tiltak som bør iverksettes for å redusere antallet unødige alarmer, enn å fjerne denne tjenesten fra 110-sentralene. 7. Hva angår den økonomiske analysen «Analyse & Strategi» skal utføre, må kalkuleres inn det samfunnsøkonomiske tapet det vil bli at brannvesenet kommer seinere fram til branner og branntilløp i de bygg som i dag har direkte overføring av brannalarmer til 110-sentralene. Analysen vil måtte bli mangelfull uten at dette tas inn, dersom DSB virkelig mener at direkteoverførte brannalarmer ikke skal være en del av 110-sentralenes primærtjenester. 8. «Analyse og Strategi» kan få deler av tallmaterialet til en slik analyse av undertegnede, - hentet fra egen statistikk de siste 25 årene. 9. Jeg tør ikke antyde hvor mange liv om kan være spart ved direkte overførte brannalarmer, - mitt tallmaterialet inneholder ikke dette. Men det finnes slikt tallmateriale fra andre brannvesen, som «Analyse & Strategi» oppfordres til å kontakte. «Undersentraler» Under referansegruppemøte ble påpekt faren for at ”undersentraler” ble beholdt eller etablert dersom tjenestekvaliteten ble for dårlig fra sentraler som dekker et stort organisatorisk område, - slik som i Finland. Dette må nødvendigvis ha betydning for samfunnsøkonomiske forhold, og sannsynligheten for at dette skjer også i Norge blir derfor viktig for analysen. Når DSBs avklaring av hva som skal regnes som tilleggstjenester avgrenses til de lovpålagte oppgavene, og direkte overføring av automatiske brannalarmer til nødmeldesentral ikke regnes å være primæroppgave, øker sannsynligheten for at 110-sentralene vil bestå som undersentraler etter evt sentralisering. Dersom tilleggsoppgavene ikke skal utføres av evt nye ”storsentraler” er jeg overbevist om at samtlige av dagens 110-sentraler kommer til å bestå i en eller annen form og fungere som undersentral. Fordi det å opprettholde funksjonen å motta og formidle direkte til brannvesenet automatiske brannalarmer fra i alle fall større bygg, er både den faglig riktig og samfunnsøkonomisk viktig. Jeg ber om at dette tas inn i de økonomiske beregningene.
08.09.2013
 
Tilbake til diskusjonssiden
 

Svar på melding
Navn:
E-post:
Melding:
 
Skriv inn de 3 siste (små) bokstavene i det norske alfabetet:
Kontroll:
Skriv inn koden nøyaktig slik du ser den i bildet:
(Cookies må være slått på)
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code [Gi meg ny kode]
Powered by Web Wiz CAPTCHA version 2.01
Copyright ©2005-2006 Web Wiz Guide
 
 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann