Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

 

NBLF-FORUM

Svar på melding
   MELDING
Forfatter Melding: Hever Liebe seg over offentleglova?
Ingrid Torp, rådgiver, Norsk Presseforbund I en kommentar på denne siden, gir brannsjef i Skien, Guttorm Liebe, sin egen tolkning av Justisdepartementets uttalelse om innsyn i lydlogger. Jeg mener det er grunn til å komme med noen korrigerende bemerkninger, all den tid brannsjefen også påpeker at han ønsker å bryte loven i fremtidig saksbehandling. Jeg vil ikke gå inn i justisdepartementets vurdering av lydlogger som organinterne etter offl. § 14. Brannsjefen kan selvsagt ikke klandres for å ta departementets vurdering for god fisk. Derimot er det grunn til å minne om at når meroffentlighet er vurdert dit hen at innsyn skal gis, skal man gi innsyn i selve lydfilen, dersom det er bedt om innsyn i denne. Loven er teknologinøytral, og Justisdepartementet har tidligere tydelig konkludert med at ”utlevering av en utskrift fra lydloggen ikke er i overensstemmelse med offentlighetslovens § 30, da dette kan innebære endringer i det dokumentet en har fått innsyn i” (Brev fra HOD til Helsedirektoratet, 10.10.2011, Ref. 200800923-/OS). Når brannsjefen videre skriver om lydlogger at ”det skal ikke gis innsyn dersom de inneholder taushetsbelagt informasjon”, er det grunn til å minne om at to ting: muligheten for samtykke fra innringer, og muligheten for sladding av enkeltopplysninger. Taushetsbelagt informasjon omfatter ikke, ifølge forvaltningsloven, for eksempel opplysninger om personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysningene må med andre ord være mer ømtålige enn som så, og det er vanskelig å se for seg at en ”normal” nødmelding til 110-sentralen skal inneholde opplysninger av en slik art i noen særlig grad. Det mest urovekkende er imidlertid brannsjefens avsluttende setning: ”Undertegnede kommer til å tillate seg å ta hensyn til antatt motiv[et] for innsynsanmodningen”. Offentleglovas § 6 forbyr forskjellsbehandling etter loven. Derfor er det også anledning til å søke innsyn anonymt, og det er gjentatte ganger påpekt spesifikt at det ikke er anledning til å ta hensyn til mulig bruk av opplysningene ved behandling av innsynsbegjæringer. At brannsjefen signaliserer at han vil tillate seg å stille seg over loven, vitner i beste fall om uvitenhet.
SVAR
Forfatter Svar
Dato
 
Per Ole Sivertsen Det er foskjellig oppfatning av hva som er rett og galt og synes dette temaet er så viktig for både 110-sentralene og brannvesene at det hadde vært mulig å arrangere en hel dags konferanse om det. Er det en god ide?
09.11.2012
 
Gerd Isaksen 110-sentralen Finnmark har også hatt noen henvendelser. Vi har sendt klager over til fylkesmannen for vurdering. Dette slik at vi også har fått deres vurdering av saken. Denne saksgangen syns jeg er helt grei. Hos oss er praksis at innsynssplikt vurderes av meg som leder på 110-sentralen, med tilhørende svar til den som vil ha innsysnrett. Alle henvendelser blir vurdert særskilt. Dette slik at både media og kommunene i vårt fylke blir behandlet likt.
17.10.2012
 
Ragnar Kvennodd Som leder at Oslo 110 og leder av 110-Forum så støtter jeg Jans innspill. Vi er regelstyrt. Sambandsreglementet er det vi må støtte oss til. At pressen "angriper" brann-Norge i denne sammmenheng er utidig. Helse og Politi er helt klare i sin sak. Da må jeg få opplyse om at vår lydlogg er definert som et internt arbeidsverktøy, som skal lagres i minimum 30 dager. Lydloggen er et verktøy for å kunne lage en så fullstendig rapport som mulig. At vi skal legge den ut til offentlig innsyn og kringkastning er helt utenfor det våre styringsdokumenter tilsier.
17.10.2012
 
Ingrid Torp Takk for interessante innspill. Det er nyttig å høre flere syn på disse spørsmålene, for det er selvsagt riktig at lovverket her ikke er sort-hvitt. Det innebærer en viss grad av skjønn. Men det betyr selvsagt ikke at brannvesenets sambandsreglement setter punktum for diskusjonen. Et reglement er underordnet lov, og lovhjemlene det henvises til i reglementet, er i hovedsak taushetsbestemmelsene i forvaltningsloven. Det er riktig at en del opplysninger skal og må beskyttes etter disse bestemmelsene, men det er altså snakk om enkeltopplysninger. Disse kan unntas, uten at hele dokumentet trenger å unntas av den grunn. I en del tilfeller er det også slik at innringer ønsker medias søkelys på saken, og dermed gir samtykke til at lydlogg utleveres. Her vil taushetsplikten i en del tilfeller bli opphevet. Selv om det kan oppleves ubehagelig for en operatør å høre seg selv gjengitt i media, er det en viktig del av medias jobb å ettergå også hvordan nødetatene fyller sitt samfunnsoppdrag. Undersøkelser og enkeltsaker har vist at lydloggene kan gi helt annen informasjon enn rapporter og intervjuer i etterkant. Det er mange viktige fasetter som forsvinner i overgangen fra lyd til tekst.
16.10.2012
 
Live Gandborg Ja der er ingen tvil lengre etter eg leste sambandsreglement for brannvesenet. Takk Jan Fausk, dette var veldig oppklarende og viss Ingrid Torp leser dei sambandsreglementet og lovverka det er hjemla i, så er denne diskusjonen ferdig, mellom presse og Brann-Norge.
12.10.2012
 
Jan Fausk Jeg vil henvise til hva som står i Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet punktene 1.2.1 og 1.2.2 med lovhenvisning til Politi-loven § 24, forvaltningsloven §§ 13, 13 a-f og helsepersonelloven kapittel 5 og 6. Sambandsreglementet finnes på DSB`s hjemmesider.
11.10.2012
 
Per Ole Sivertsen I Tromsø har i flere år hatt felles operatørsamlinger mellom 110, 112 og 113 og siste samling hadde vi dette som tema. Til å holde innlegg på samlingen hadde vi to dyktige personer i håp om å få belyst temaet på en god og spennende måte. Den ene har jobbet som «gravende» journalist og er nå politisk rådgiver i kommunen og den andre er kommuneadvokat. Etter to gode innlegg med mange spørsmål endte dagen med samme forståelse som Ingrid Torp har gitt utrykk for. Vi lærte også på denne samlingen at nødetatene og nødsentralene har ulik oppfatning og ulikt regelverk med tanke på bevismateriale og pasientopplysninger som politi og helse har. Mange er bekymret for at utlevering av lydlogg og annen logg skal ramme operatørene og innringere, men slik regelverket er så er nok hensynet til offentlighet viktigere. Om man ikke liker dagens ordning så er det må det vel til en regelendring eller at nødsentralene blir private for der gjelder ikke offentlighetloven. Man kan selvsagt også tolke loven på annen måte og håpe at det er den riktige måten. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva som er rett og galt fordi det er ikke enkelt å forstå lovteksten selv om det finnes en veldig omfattende veiledning til loven utgitt av regjeringen i 2003. Et annet forhold som mange 110-sentraler har som 112 og 113 ikke har er de ulike eierstrukturene. Hvem er kommunen som bestemmer hva som skal utleveres? Er det kommunen hvor 110-sentralen er lokalisert eller er det kommunen som har hatt hendelsen? Har det noe betydning om 110-sentralen drives som vertskommune eller IKS? Tromsø kommune driver 110-sentralen som vertskommune for 17 kommuner og vi har landet på løsningen om at 110-sentralen ikke gir ut noen form for logg men henviser alle slike henvendelser til kommunen som hadde hendelsen. Dette fordi loggen er en del av deres sak og blir dermed også opp til kommunen å avgjøre innsynsbegjæringen. 110-sentralen er bare et saksforberedende organ for alle 17 kommunene. Vi er ikke sikker på om dette er rett – men dette er vår forståelse av systemet og reglene. Jeg ser helst at regelverket blir endret slik at all logg fra en nødsentral kan bli unntatt offentligheten og at reglene blir så enkle at også enkle hoder som mitt kan forstå dem. Dette temaet kunne vært belyst bredt på en større konferanse med innlegg fra departement, jurister, journalister, brannsjefer, nødsentraler med mer.
10.10.2012
 
Live Gandborg Eg er heilt enig med Guttom i denne saken. Lydloggen frå 110 er til internt bruk,som ikkje skal utleverast til pressen, for å lage underholdning eller lage sak av at folk faktisk ringer 110, når dei eller andre er i nød. Vi skal ikkje få amerikanske tilstander her i Norge, kor man lager tv-program med lydloggar av nødoppringringar.

Trur dei fleste brannfolk i Norge har den samme oppfatninga som Guttom Liebe Eg meiner vi bør vise vår støtte i denne saken, slik at Guttom ikkje blir framstill som den eneste som har denne oppfatninga, at lydloggen er til intern bruk og ikkje "mat" til pressen. Og at man må bruke skønn i forhold til innsyn.
10.10.2012
 
Guttorm Liebe Å gi seg i kast med å diskutere med den fjerde og sterkeste statsmakt, skal man selvsagt være forsiktig med. Våre erfaringer er at media er nådeløse, når de finner det for godt å forsøke å «ta noen». På samme måten som Norsk Presseforbund er jeg også nødt til å tolke lover, regler, rundskriv og brev gitt av våre statlige myndigheter. Norsk Presseforbund som jeg skulle anta er en interesseforening, tolker i likhet med de fleste andre, regler ol i sitt favør. Det tyder i alle fall på det i denne diskusjonen, når det formuleres slik: «Brannsjefens kan selvsagt ikke klandres for å ta departementets vurdering for god fisk». Antar at det indirekte her sies at deler av departementets tolkninger er feil sett fra Presseforbundets side. Men, det som mest vekker presseforbundets interesse er min moralske forargrelse som samfunnsborger, når lydmedi (radio, TV, internett) ønsker å bruke nødsamtaler som underholdning. Vi regner i Norge NRK som et seriøst medium. Som nevnt i artikkelen brukte NRK Telemarksendinga bare minutter på å lage et skuespill av den aktuelle nødsamtalen oversendt som utskrift av lydfil. Nyhetsverdien hadde vært nøyaktig den samme om lydfilavskriften ble lest opp. Det var altså underholningsverdien som var motivet. At nødsamtaler skal kunne bli underholdning i radioen dagen, er en samfunnsutvikling jeg tar sterk avstand fra, - både som tjenestemann og som borger i dette samfunnet. Som tjenestemann skal jeg sikkert ikke mene offentlig at jeg kommer til å ta hensyn til motivet, og til leserne av denne spalte presiseres at det er korrekt det Presseforbundet hevder, at motivet til den som begjærer innsyn ikke skal vurderes. Men, jeg er ett helt menneske og makter ikke som borger i dette samfunnet, å se bort fra det forkastelige i å ville bruke nødsamtaler som underholdning. Noen vil kanskje mene at dette er uprofesjonelt, - men jeg tror jeg holder meg til den gamle forklaringen om at det er forskjell på juss og moral.
09.10.2012
 
Tilbake til diskusjonssiden
 

Svar på melding
Navn:
E-post:
Melding:
 
Skriv inn de 3 siste (små) bokstavene i det norske alfabetet:
Kontroll:
Skriv inn koden nøyaktig slik du ser den i bildet:
(Cookies må være slått på)
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code [Gi meg ny kode]
Powered by Web Wiz CAPTCHA version 2.01
Copyright ©2005-2006 Web Wiz Guide
 
 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann